Spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring

 Kommunen skal:

• sørge for at barnets beste blir ivaretatt.
• involvere og spørre deg og barnet før de tar avgjørelser som gjelder barnet ditt.
  • ha samtaler med barnet og foreldrene, og gjøre nødvendige kartlegginger av barnet.
  • be PPT gjøre en sakkyndig vurdering hvis du ber om det, og hvis kommunen eller barnehagen mener at barnet trenger spesialpedagogisk hjelp.
  • kommunens barnemyndighet fatter et enkeltvedtak som sier om barnet skal få spesialpedagogisk hjelp eller ikke, og beskriver hva hjelpen skal være. 
  • gi barnet spesialpedagogisk hjelp slik det er beskrevet i enkeltvedtaket. 
  • gi deg tilbud om foreldrerådgivning. 
  • barnemyndigheten påser at barnehagen utarbeider en skriftlig rapport om den spesialpedagogiske hjelpen og utviklingen til barnet en gang i året.
   

PPT gir råd til barnehager og skoler om tilrettelegging for barn, unge og voksne med særskilte behov. De kan samarbeide tverrfaglig på lokalt nivå, for eksempel med helsetjenesten eller barneverntjenesten. PPT har taushetsplikt.

PPT er en offentlig tjeneste som utarbeider en sakkyndig vurdering, som er et dokument som viser om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp. Kommunen må fatte et enkeltvedtak som sier om barnet har rett på spesialpedagogisk hjelp eller ikke, og hva hjelpen skal være. Du kan alltid klage på enkeltvedtaket.

Her kan du lese mer om tjenester fra PPT 

Barn utvikler språk og tale i ulikt tempo. Noen barn kan ha utfordringer med å uttale lyder, snakke tydelig eller gjøre seg forstått. Dersom du er bekymret for barnets språkutvikling, finnes det ulike former for hjelp.

Logopedtilbud i PPT

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har et logopedtilbud for barn det siste året før skolestart. Tilbudet er gratis og skal bidra til at barn med språklydforstyrrelser får tidlig og målrettet hjelp. 

Logopeden kan blant annet hjelpe barn som har:

• vansker med å uttale enkelte språklyder eller gjøre seg forstått
• taleflytvansker, for eksempel stamming
• oralmotoriske vansker, som handler om hvordan barnet bruker musklene i munn og ansikt

Hva slags hjelp kan barnet få?

Logopeden vurderer barnets behov og tilpasser hjelpen ut fra barnets utfordringer.

Tilbudet kan omfatte:

• kartlegging av barnets språk og uttale
• råd og veiledning til foresatte og ansatte i barnehagen
• øvelser og aktiviteter som kan brukes hjemme og i barnehagen
• direkte hjelp fra logoped i en avgrenset periode, dersom barnet har behov for det

Målet er å styrke barnets språklige utvikling og gi foresatte og barnehagen støtte til å følge opp barnet i hverdagen.

Hvordan får barnet hjelp?

Dersom du er bekymret for barnets språk eller uttale, anbefaler vi først at du tar kontakt med barnehagen.
Barnehagen kan drøfte bekymringen med PPT og vurdere hvilke tiltak som kan hjelpe barnet. Ved behov kan barnet henvises til logoped i PPT.

Henvisningen gjøres i samarbeid med foresatte og sendes på kommunens henvisningsskjema for førskolebarn til PPT. Det er viktig å beskrive hva barnet strever med, og gjerne gi eksempler. Når henvisningen er mottatt, tar logopeden kontakt med foresatte og barnehagen for å avtale kartlegging og vurderer behovet for videre oppfølgning. 

Språk- og uttalevansker hos yngre barn

Barn lærer språk gjennom lek, samtaler og samspill med andre. Å lese bøker, synge sanger og snakke sammen om det barnet opplever i hverdagen, er gode måter å støtte språkutviklingen på. Barn som strever med å uttale enkelte lyder, trenger ikke nødvendigvis hjelp fra logoped. Mange uttalevansker er en naturlig del av språkutviklingen.

For barn under 4 år som strever med enkelte språklyder, vil det ofte være mest aktuelt med råd og veiledning til foresatte og barnehagen. PPT kan bidra med veiledning om aktiviteter som fremmer barnets språklige utvikling. For barn fra 4-årsalderen anbefaler PPT at barnehagen kartlegger barnets språk dersom det er bekymring for uttalen. Dette kan bidra til å avdekke eventuelle andre språklige utfordringer og sikre at riktig tiltak settes inn tidlig.

Barnehagen kan bruke kartleggingsverktøy som TRAS for å få bedre oversikt over barnets språkutvikling. 

Når bør barnet få hjelp?

Noen språklyder utvikles senere enn andre:

• R-lyden: mange barn bruker tid på å lære denne lyden. Det er ikke uvanlig at r-lyden først kommer på plass i skolealder.
• S-lyden: denne lyden kan også utvikles senere, blant annet i sammenheng med tannfelling.
• Andre språklyder: dersom barnet strever med flere lyder, er vanskelig å forstå eller har andre språklige utfordringer, kan det være behov for nærmere vurdering.

Det er viktig å se på barnets samlede språkutvikling, ikke bare om barnet klarer å uttale en bestemt lyd. 

Barn som ikke går i barnehage

Foresatte til barn som ikke går i barnehage, kan ta kontakt med helsestasjonen dersom de er bekymret for barnets språk eller uttale. Helsestasjonen kan gi råd og veiledning og hjelpe med å vurdere om barnet har behov for videre oppfølgning fra PPT eller andre tjenester.

Logopedhjelp gjennom HELFO

Barn som har behov for logopedhjelp på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan ha rett til stønad fra HELFO. For å få logopedhjelp gjennom HELFO må barnet ha henvisning fra lege. Foresatte kan kontakte barnets fastlege for å få vurdert behovet. Privatpraktiserende logoped kan hjelpe med videre oppfølgning og søknad om stønad. 

Foreldre/foresatt:

• kan kreve at kommunen undersøker om barnet ditt trenger spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring, dette gjøres ved å kontakte helsestasjonen eller PPT direkte. Kontaktinformasjon til helsestasjonen eller PPT finner du på nettsiden for Barn, unge og familie
• kan drøfte din bekymring med PPT, helsestasjonen og barnehagen før henvisning til PPT.
• skal bli involvert og si ja før kommunen ber PPT om å utrede og vurdere barnet ditt.
• skal bli involvert og si ja før kommunen bestemmer at barnet ditt skal få spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. 
• skal få en skriftlig rapport en gang i året om hjelpen barnet ditt får, og en vurdering av hvordan barnet utvikler seg.
• kan klage hvis barnet ditt ikke får spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring.
• kan klage på innholdet i, gjennomføringen av eller organiseringen av hjelpen. 
 

Foreldrene kan klage både på avslag om rett til spesialpedagogisk hjelp, på innholdet i vedtaket om spesialpedagogisk hjelp, saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av vedtaket.

•    Det er statsforvalteren som er klageinstans, jf. barnehageloven § 12.
•    Frist for å klage på vedtaket er tre uker fra foreldrene ble kjent med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29. 
•    Selv om forvaltningsloven stiller et krav til at klagen må være reist innen tre uker, innebærer ikke dette at foreldrene er fratatt retten til å klage på vedtaket også på et senere tidspunkt, dersom innholdet i vedtaket ikke følges. 
•    Dette betyr at foreldrene har en løpende rett til å klage på at gjennomføringen av den spesialpedagogiske hjelpen ikke er i tråd med vedtaket.

Klage sendes til barnehagemydigheten i kommunen med en beskrivelse av hva klagen går ut på og hvilket barn klagen gjelder.
Klagen behandles i kommunen, kommunen videresender klagen til Statsforvalter hvis kommunen ikke gir klagen fullt medhold. 

Klage kan sendes per post til: 
Nesodden kommune, Postboks 123, 1451 Nesoddtangen eller via eDialog
 

Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen (jmf. Barnehagelovens § 31, 4.ledd)

Kommunen har ansvaret for at alle barn i kommunen, uavhengig av hvilken barnehage barnet går i, eller om barnet ikke går i barnehage. Barnehagemyndigheten i kommunen ønsker at denne veilederen skal benyttes når en bekymring for et barns utvikling oppstår i de private barnehagene i kommunen.

Bekymring for et barn

• De private barnehagene i Nesodden kommune har tilbud om faste møtepunkt i ressurs team (R-team), her drøftes barn der barnehage og/eller foresatte er bekymret for barnets utvikling.
• Barnehagens leder har ansvaret for å sette opp møtetider med sin kontaktperson i PPT.
• Når barnehagens ansatte eller foreldre/foresatte har en bekymring som gjelder et barns utvikling skal dette drøftes med PPT, enten i R-team eller ved å kontakte PPT utenom oppsatt møtetid.
• Barnet kan drøftes anonymt, hvis barnet ikke skal drøftes anonymt må barnehagens leder innhente samtykke for drøfting fra barnets foreldre/foresatte.
• Barnehagen er pliktig til å sette inn tiltak for barnet når det oppdages et behov og ikke vente på et vedtak før barnet får hjelp.

 Henvisning til PPT 

• Hvis barnehagen og foreldre/foresatte vurderer at barnet skal henvises til PPT, skal leder i barnehagen fylle ut henvisningsskjema i samarbeid med foreldre/foresatte. Skjema for henvisning finner du på nettsiden til PPT.
• Barnehagens leder har ansvaret for at det blir utarbeidet en pedagogisk rapport som legges ved henvisningen. Eventuelle kartlegginger og observasjoner skal også legges ved.
• Når PPT mottar henvisningen skal PPT sende et åpningsbrev til foreldre/foresatte med barnehagens leder og barnehagemyndigheten i kommunen i kopi.
• Barnehagemyndigheten i kommunen overvåker saksbehandlingen for å sikre at hjelp blir gitt uten ugrunnet opphold. 

Sakkyndig vurdering fra PPT 

• PPT lager en avtale med barnehagen om tid for observasjon av barnet.
• Når PPT har innhentet nødvendig informasjon om barnet, utarbeides det en sakkyndig vurdering.
• Sakkyndig vurdering sendes til barnehagemyndigheten i kommunen med barnehagen og foresatte i kopi.

Vedtak om spesialpedagogisk hjelp 

• Barnehagemyndigheten utarbeider et vedtak på grunnlag av den sakkyndige vurderingen.
• Vedtaket godkjenner eller avviser behovet for spesialpedagogisk hjelp.
• Barnehagemyndigheten sender ut vedtaket til foreldre/foresatte med barnehagens leder i kopi. 

Støtteressurs 

• Hvis det i vedtaket gis ressurser til spesialpedagogisk hjelp, må leder i barnehagen skaffe støtteressurs i henhold til vedtaket.
• Den spesialpedagogiske hjelpen skal gis fra vedtaksdato eller datoen vedtaket fastsetter.
• Når støtteressurs er ansatt skal dette meldes inn til koordinator for støtteressurser i kommunen med oversikt over den ansattes kompetanse og stillingsstørrelse.
• Når barnehagen mottar kopi av vedtak vil barnehagemyndigheten sende ut et oppstarts-skjema som skal bekrefte oppstart fra vedtaksdato.
• Hvis barnehagens ledelse av ulike årsaker ikke får skaffet til veie riktig ressurs til vedtaksdato, skal dette meldes inn til koordinator for støtteressurser i kommunen, koordinator vil da bistå den enkle barnehagen i prosessen med å sikre egnet ressurs. Tiltak vil avhenge av den faktiske situasjonen.

IUP og årsrapport 

• Barnehagens leder har ansvaret for at det blir utarbeidet en individuell utviklingsplan (IUP) for barnet. IUP skal samsvare med sakkyndig vurdering og vedtak. Kommunen ønsker at du benytter skjemaet - MAL for IUP og årsrapport. (DOCX, 51 kB)
• Kommunen arrangerer workshop for utarbeidelse av IUP for barnehagene.
• IUP sendes til barnehagemyndigheten i kommunen som godkjenner eller avviser denne.
• Hvis IUP er ufullstendig må denne utarbeides på nytt
• Barnehagens styrer er ansvarlig for at det utarbeides en årlig rapport om den spesialpedagogiske hjelpen som har blitt gitt og en evaluering av denne.
• Årsrapporten sendes til barnemyndigheten i kommunen og barnets foresatte, årsrapport er i samme skjema som IUP.
• Barnehagemyndigheten i kommunen ønsker at alle barnehagene fører løpende oversikt over gjennomførte spesialpedagogiske timer og innhold i disse. Skjema for registrering av spesialpedagogisk hjelp. (DOCX, 51 kB)
• Alle forsendelser til kommunen som inneholder sensitiv informasjon sendes inn gjennom eDialog. Slik kan du kontakte kommunen via eDialog.
• Ved spørsmål kan barnehagefaglige rådgiver i kommunen kontaktes. 

 Kommunen skal:

• Sørge for at barnets beste blir ivaretatt.
• Involvere og spørre deg og barnet før de tar avgjørelser som gjelder barnet ditt.
• Gjøre nødvendige kartlegginger av barnet.
• Be PPT gjøre en sakkyndig vurdering hvis du ber om det, og hvis kommunen eller barnehagen mener at barnet trenger tegnspråkopplæring.
• Fatte et enkeltvedtak som sier om barnet skal få tegnspråkopplæring eller ikke, og beskriver hva hjelpen skal være.
• Gi barnet tegnspråkopplæring slik det er beskrevet i enkeltvedtaket.
• Gi deg tilbud om foreldrerådgivning.