Oppmåling og seksjonering

Seksjonering vil si å dele opp bebygd eiendom i flere eierandeler. Hovedformålet er å gjøre hver seksjon til et selvstendig pantobjekt.
Et eksempel er et boligsameie, der man seksjonerer hver leilighet i f.eks en boligblokk. Alle i sameiet er deleiere av grunnen, men vil da ha eksklusiv bruksrett/pant på sin eierseksjon(leilighet).
Kommunen er seksjoneringsmyndighet, behandler søknader og veileder publikum i prosessen.

Seksjonering egner seg for oppdeling av eiendommer som ikke kan få eget bruksnummer. Både bolig- (godkjente), fritids- og næringseiendommer kan seksjoneres.

Søknadsskjema om seksjonering

Søknadsskjema med vedlegg, sendes kommunen:

• situasjonsplan
• plantegninger
• vedtekter
• rekvisisjon oppmålingsforretning ved utendørs tilleggsareal
• dokumentasjon på godkjente boenheter
• samtykke fra ev. rettighetshaver
   

Normal behandlingstid etter komplett mottatt søknad er 12 uker.
Dersom tilleggsdel tomt skal registreres vil saksbehandlingen etter komplett mottatt søknad være 16 uker etter mottatt rekvisisjon.

Priser for seksjoneringssaker etter eierseksjonsloven.

Mer informasjon om eierseksjoner fra Statens Kartverk

Eiendomsgrenser

En grensepåvisning eller klarlegging av eksisterende grense utføres når det er behov for å finne gamle grenser som ikke tidligere er koordinatbestemt, eller der grensemerker for en tidligere oppmålt og koordinatbestemt grense er blitt borte. 
Skjema for Rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikkelføring | Kartverket.no sendes inn til kommunen, i tillegg må det legges ved et kart som viser hvilke eiendomsgrenser som ønskes klarlagt/nymerket.

Delesaker

Når du skal fradele en ny eiendom, må du søke kommunen om tillatelse etter plan- og bygningsloven.

I tillegg til søknad om fradeling etter plan- og bygningsloven må det rekvireres oppmålingsforretning etter følgende skjema Krav om matrikulering - søknadspliktige tiltak | Kartverket.no

Når vedtak etter plan- og bygningsloven er fattet, sender byggesaksavdelingen dette til Geodataavdelingen som foretar oppmåling av eiendommen, og gir den et eget gårds- og bruksnummer i matrikkelen,  det sendes melding fra kommunen til tinglysing hos Kartverket.

Mer informasjon om delesak finner du hos Kartverket.

Grensejustering

Kommunen kan justere grense mellom to eiendommer ved grensejustering, dersom det gjelder overføring av små arealer.

Hovedreglene for grensejustering er:

• En eiendom kan få økt eller redusert arealet med inntil 5 % av den minste eiendommen
• Maksimalt areal som kan grensejusteres er 500 kvm, uavhengig av prosentandel
• Ingen eiendom kan avgi mer enn 20 % av sitt areal før justeringen
• Verdien av arealet som justeres kan ikke overstige 1G (folketrygdens grunnbeløp)
• Grensejustering skal gjelde felles eksisterende grense
• Grensejusteringen må ikke skape forhold som kan komme i strid med gjeldende arealplaner
   

Grensejusteringer kan gjøres mellom alle typer eiendommer, og blir ikke tinglyst, men det skal inngås en skriftlig grensejusteringsavtale mellom partene.

Grensejustering krever en oppmålingsforretning, men er ikke søknadspliktig etter plan og bygningsloven.

Søknadsskjema finner du på Rekvisisjon av oppmålingsforretning - ikke-søknadspliktige tiltak | Kartverket.no

Du finner mer informasjon om dette hos kartverket Grensejustering, arealoverføring og endring av festegrunn | Kartverket.no

Arealoverføring

Dersom arealet som overføres er for stort til at det kan grensejusteres, må det overføres ved arealoverføring.

Arealoverføring kan bare skje mellom eiendommer på samme "nivå" i matrikkelen. For eksempel mellom to grunneiendommer.

Arealoverføring krever tillatelse etter plan- og bygningsloven på lik linje med en deletillatelse. Etter et godkjent vedtak etter plan- og bygningsloven, vil kommunen holde en oppmålingsforretning og føre de nye grensene i matrikkelen. Arealet som skal overføres må være fritt for heftelser (pantefrafall må tinglyses). Kommunen vil også sende melding til tinglysing til Kartverket for å tinglyse arealoverføringen.

I tillegg til søknad om arealoverføring etter plan- og bygningsloven må det rekvireres oppmålingsforretning etter følgende skjema Erklæring om arealoverføring | Kartverket.no og Krav om matrikulering - søknadspliktige tiltak | Kartverket.no

Sammenslåing

Ved å slå sammen flere eiendommer til en kan du få en enklere og mer oversiktlig struktur på eiendommen som for eksempel kan øke muligheten for utbygging. Heftelser og servitutter fra enkelteiendommer som slås sammen vil hefte ved hele den sammenslåtte eiendommen. Søknadsskjema må være signert av alle eiere og følgende krav må være oppfylt:

• Eiendommene må ligge i samme kommune.
• Eiendommene må ha samme hjemmelshavere.
• Sammenslåingen må oppfylle matrikkelloven § 18 og matrikkelforskriften § 43.
• Sammenslåingen må ikke føre til prioritetskollisjon mellom panthaverne.
   

Husk å oppgi hvilken eiendom som skal bestå etter sammenslåingen. Hvis det er tinglyst pant på eiendommene, må panteforholdet være likt på begge eiendommer før de kan bli slått sammen. Ulike pant fører til prioritetskollisjon. Hvis det er tinglyst urådighet, må du legge ved skriftlig samtykke fra urådighetshaver.

• Pant er en sikkerhet for et økonomisk krav, som tinglyses i grunnboken.
• En urådighet tinglyses i grunnboken, og innebærer at eier ikke kan bestemme fritt over eiendommen.
   

Søknadsskjema finner du på Krav om sammenslåing | Kartverket.no

Mer informasjon om tema finnes på kartverkets temaside

Priser

Oppmålingsforretninger og saksbehandling etter matrikkelloven.

Hva menes med konsesjon?

Konsesjon er tillatelse fra konsesjonsmyndighetene til å erverve en eiendom. En erverver er en som overtar eiendommen som ny eier. Et «erverv» er et fellesord for alle måter en kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave, skifte, osv. Måten eiendommen er ervervet på er uten betydning for konsesjonsplikten. En eiendom kan for eksempel være hus, gård, ubebygd tomt eller andre arealer. Ved overdragelse av en eiendom som er konsesjonspliktig, må ny eier søke kommunen om tillatelse til å overta eiendommen.

De fleste eiendomserverv er likevel konsesjonsfrie ved at det er gjort unntak fra konsesjonsplikten i konsesjonsloven. Det betyr at ny eier ikke skal søke om konsesjon. Et eiendomserverv kan være konsesjonsfritt på grunn av type eiendom eller fordi erverver er odelsberettiget til eiendommen eller i nær slekt med overdrager. Ny eier må i mange tilfeller sende en egenerklæring for å bekrefte konsesjonsfriheten.

Egenerklære konsesjonsfri overtakelse av eiendom

Selv om du overtar en konsesjonsfri eiendom, må du som oftest sende egenerklæring om konsesjonsfrihet. Unntak kan være ved leiligheter og bebygd eiendom under 2 dekar.

Du finner mer informasjon og meldingskjema på Landbruksdirektoratet sine nettsider.

Alle boliger har adresse og i tillegg et bolignummer.

Tildeling og endring av adresse

Kommunen tildeler adresse så snart det er behov for den og senest sammen med igangsettingstillatelsen for byggetiltaket. Det er kommunen som fastsetter adressenavnet. Skrivemåten avklares etter lov om stedsnavn.

Adressen skal om mulig tilknyttes den veien eller gaten eiendommen har godkjent adkomst fra. Din adgang til å få endret adresse er begrenset. Det skjer normalt bare hvis kommunen har gjort feil eller eiendommen har fått adkomst fra en annen gate enn tidligere.

Offisiell adresse skal tildeles bygninger som benyttes til bolig- eller fritidsmål, til næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Kommunen kan også tillegge andre eiendommer eller lokaler offisiell adresse der dette er hensiktsmessig. For eksempel kan kommunen tildele eller endre adresse:

• når man skal endre adkomstveier
• når man skal oppføre nye bygg
• når det er vanskelig å finne frem til en adresse

Husnummerskilt

Det er eiers/festers/tiltakshavers ansvar å merke bygning/eiendom med adressenummer. Skiltet skal plasseres synlig fra hovedvei eller adkomstvei. Det er eier/fester/tiltakshaver som skal bekoste skiltingen.

Bolignummer (bruksenhetsnummer)

Alle boliger har i tillegg til en adresse også et bolignummer. Alle eneboliger med èn boenhet har bolignummer H0101. Disse får ikke adressemerke-klistrelapper til å sette på døra. Om huset du bor i har flere leiligheter som deler samme adresse i samme inngang, skal hver enhet ha bolignummer som sier noe om hvor i bygget leiligheten befinner seg. Disse skal altså ha et adressemerke/klistrelapp som skal plasseres på døra.

Adressemerker, eller bolignummer-klistrelapper blir ikke lenger produsert og sendt ut fra Kartverket. Man må lage dem selv, og man kan skrive dem ut på for eksempel etikettark.

Klistrelappene monteres gjerne øverst i et hjørne av inngangsdøra til boenheten, synlig for de som leter etter boenheten. Man kan eventuelt lage et skilt med samme info som monteres ved boenhetens ringeklokke.

Se kartverket for mer informasjon om bolignummer.