Ti år med rask psykisk helsehjelp på Nesodden

At flere strever med psykisk helse er en stor samfunnsutfordring. Depresjon, angst og søvnproblemer rammer mange av oss i løpet av livet, og i Nesodden kommune vil vi gjøre det lettere å få hjelp. I ti år har vi tilbudt Rask psykisk helsehjelp (RPH) til innbyggere med milde til moderate utfordringer. Denne høsten utvider RPH tilbudet med kurs i belastningsmestring og tankens kraft – for å gi flere verktøy til å mestre hverdagen og styrke livskvaliteten.

Smilende mann og kvinne foran grønne busker - Klikk for stort bildeJanne Maj Back og Bjørn Helse Skjelstad opplever terapeutjobben på RPH som svært meningsfull.

Nesodden er en av 80 norske kommuner som tilbyr rask psykisk helsehjelp. Teamet for Rask psykisk helsehjelp (RPH) i Nesodden består av tre terapeuter og én psykolog. Tilbudet har hjulpet mange hundre innbyggere med psykiske utfordringer i løpet de siste ti årene. Kognitiv terapeut Helge Bjørn Skjelstad, som har vært med helt siden starten i 2015.

–Vi har møtt mange mennesker og sett at hjelpen virker. Det gir mening, sier han.

Krever ingen henvisning fra lege

Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud rettet mot personer som sliter med depresjon, angst, søvnproblemer og jobbproblemer. Tilbudet krever ingen henvisning fra fastlege, man kan selv ta kontakt med tjenesten. De fleste får en førstegangssamtale innen to uker, og kan få inntil 15 behandlingstimer.

– Mange tror at "rask" betyr at man får akutt hjelp, men det handler om at hjelpen kommer raskt i gang, og at målet er å bli raskere frisk, forklarer sykepleier og kognitiv terapeut Janne Maj Back. 

Å komme tilbake til arbeidet er viktig 

De fleste som får hjelp, er i jobb eller delvis sykmeldt.

Tjenesten har et samarbeidsprosjekt med NAV som har vært viktig for å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet. En jobbspesialist er tilknyttet teamet og bidrar med alt fra jobbsøking og intervjutrening til å finne nye karriereveier.

– Det gjør at NAV blir litt mindre skummelt for mange. Vi har trekantsamtaler med terapeut, klient og jobbspesialist, og finner konkrete løsninger sammen, sier Skjelstad.

Kurs og gruppetilbud: – Det hjelper å møte andre som sliter

I tillegg til individuell terapi tilbyr teamet ulike kurs og gruppetilbud.

Til høsten starter to kursserier kalt Tankens kraft, som handler om depresjon, angst og søvnproblemer. Hver kursserie går over tre kvelder, tilpasset dem som er i arbeid. I tillegg starter et nytt Belastningsmestringskurs 29. oktober, som varer i seks uker.

– Vi ser at mange har god nytte av å møte andre i samme situasjon. Det gir støtte, normalisering og gjenkjennelse. Vi er opptatt av å skape trygge grupper med riktig størrelse, sier Back.

Her kan du lese mer om kursene og hvordan du melder deg på

Hvem tar kontakt?

Brukerne er i alderen 16 til godt over 60, men hovedtyngden er blant kvinner og menn i 30- til 60-årene. Det har også vært en økning i antall menn som tar kontakt – en positiv utvikling, mener Skjelstad.

– Vi opplever at det generelt har blitt mer åpenhet rundt psykisk helse, og at flere søker hjelp tidligere.

En del har vært i behandling før, men mange møter psykisk helsehjelp for aller første gang. Det har også vært en økning i flyktninger, særlig fra Ukraina, som søker hjelp.

Vanlige tegn på depresjon

Teamet er opptatt av å formidle hva som er vanlige tegn på depresjon – og når man bør søke hjelp:

– De viktigste symptomene er vedvarende nedstemthet og manglende glede. Man mister interessen for ting man vanligvis liker. Det kan også komme konsentrasjonsvansker, energiløshet og tanker om at livet ikke er verdt å leve, sier Skjelstad.

Psykologiske, biologiske og sosiale faktorer spiller ofte sammen – og gjør noen mer sårbare enn andre. Traumer, tap, økonomiske bekymringer eller langvarig stress er vanlige utløsende årsaker.

En viktig døråpner 

Rask psykisk helsehjelp fungerer som et første trinn i et helhetlig hjelpetilbud. Når plager er mer omfattende eller langvarige, kan pasienten henvises videre til psykisk helse eller rustjenester i kommunen.

– Hos oss er det lett å ta kontakt. Ingen vedtak, ingen byråkrati. Vi er et lavterskeltilbud – og mange forteller at det har vært en viktig døråpner for å få hjelp, sier Back.

Et samfunnsøkonomisk lønnsomt tilbud

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at RPH kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Her er noen hovedfunn fra studien:

Økt arbeidsdeltakelse: RPH-deltakere hadde høyere sannsynlighet for å være i jobb uten trygd i opptil fem år etter behandling.

Mindre bruk av helsetjenester: Tidlig behandling reduserte behovet for senere og mer kostbar helsehjelp.

Kostnadseffektivt: Hver krone investert i RPH gir en estimert samfunnsgevinst på 5,26 kroner, hovedsakelig gjennom økt arbeidsinntekt.

Langvarig effekt: Seks av ti er fortsatt friske tre år etter behandling.