Ordfører Cathrine Kjenner Forsland på studietur i Helsinki. Finland har mye å lære Norge om samarbeid, egenberedskap og forsyningssikkerhet.
I Totalforsvarsåret 2026 står beredskap høyt på den nasjonale dagsordenen. Det er bra. For beredskap handler om noe helt grunnleggende: Hvordan skal vi som samfunn beskytte mennesker, opprettholde kritiske tjenester og få hverdagen til å fungere når det uforutsette skjer?
Beredskap har også vært høyt på min agenda den siste tiden. For kort tid siden deltok jeg i en panelsamtale om beredskap sammen med blant andre forsvarsmateriellsjefen og professor Per Martin Martinsen ved NMBU, som Nesodden har en samarbeidsavtale med.
Forrige uke gikk turen til Helsinki sammen med ordførere og representanter fra kommunene i Folloregionen, nødetatene og NMBU. Vi møtte sentrale aktører innen finsk beredskap, forsyningssikkerhet og nasjonal sikkerhet, besøkte finsk KS og den norske ambassaden og fikk se hvordan Finland arbeider med egenberedskap, forsyningssikkerhet og tilfluktssteder.
God beredskap bygges sammen
Finland har mye å lære oss. Landet har en lang grense mot Russland og er etter NATO-medlemskapet blitt en viktig del av sikkerheten i Norden. Samtidig har Finland bygget en sterk tradisjon for det de kaller comprehensive security, et bredt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, frivillighet og befolkningen.
Det kanskje viktigste jeg tar med meg hjem, er nettopp dette: God beredskap bygges sammen.
Næringslivet må være med. Frivilligheten må være med. Innbyggerne må være med. Og kommunene må samarbeide med hverandre, staten og våre nordiske naboer.
Finland har også gjort tydelige prioriteringer. De har for eksempel betydelig større nasjonale kornreserver enn Norge, mens vi i Norge anbefaler at husholdningene skal kunne klare seg selv i én uke. Poenget er ikke at vi skal kopiere Finland, men at vi må spørre: Hva er riktig beredskap for Norge og for Nesodden?
Det er også viktig når vi diskuterer tilfluktsrom. Jeg forstår godt at mange spør om vi har nok. Men beredskap kan ikke reduseres til antall tilfluktsrom.
Regjeringen har vurdert hvordan Norge best kan styrke beskyttelsen av sivilbefolkningen, og har sendt på høring et forslag som legger opp til mer målrettede tiltak fremfor en generell byggeplikt. Eksisterende underjordiske arealer kan inngå i beredskapen.
Dette er også relevant på Nesodden. Når parkeringsplassen under Tangen Torg skal utvides, legger vi opp til at arealet skal kunne få status som dekningsrom. Slik kan vi kombinere en nødvendig lokal investering med styrket beredskap.
Ressursene finnes i lokalsamfunnet
For Nesodden handler beredskap først og fremst om å være forberedt på hendelser som kan sette kritiske tjenester og forsyninger ut av spill. Det kan være langvarige strømbrudd, cyberangrep, ekstremvær, bortfall av vann eller transport og svikt i forsyningslinjene.
Da trenger vi gode planer. Vi må øve. Vi må sikre kritisk infrastruktur. Og vi må vite hvilke ressurser vi har rundt oss.
Beredskap finnes nemlig ikke bare i Forsvaret, politiet og helsevesenet. Den finnes også i lokalsamfunnet.
Svestad Vel har for eksempel laget en egen beredskapshåndbok med oversikt over utstyr og kompetanse i lokalmiljøet. Det er et forbilledlig initiativ. Det samme gjelder næringslivet. Entreprenører, elektrikere, transportører, teknologibedrifter, verksteder, bønder og andre lokale virksomheter sitter på folk, maskiner, kompetanse og utstyr som kan være avgjørende når samfunnet blir satt under press.
Som kommune må vi bli flinkere til å vite hvilke ressurser vi faktisk har på halvøya – og hvordan vi kan mobilisere dem når det trengs. Jeg ønsker også at beredskap skal få en tydeligere plass i kommunens innkjøp. Når vi likevel skal kjøpe varer og tjenester, bør vi der det er mulig bruke kommunens innkjøpsmakt til å styrke kompetanse og kapasitet som vi kan trenge i en krise.
Fra 1. juli i år er det også kommet større handlingsrom for å ivareta beredskapshensyn i offentlige anskaffelser. Det bør vi som kommune bruke aktivt til å styrke den lokale beredskapen.
Det handler om å bruke innkjøpsmakten strategisk. Beredskap må være en del av hvordan vi planlegger, bygger, kjøper inn og samarbeider.
For Nesodden er det også avgjørende å ha lokal kapasitet dersom halvøya blir avskåret fra omverdenen. Nesodden legevakt er en viktig del av vår lokale helseberedskap. Dersom veiene ut av kommunen blir stengt, må vi ha nødvendig helsemessig kapasitet nær innbyggerne.
Ansvar må følges av ressurser
Norge bruker nå store ressurser på å styrke Forsvaret, rundt 112 milliarder kroner i 2026, når støtten til Ukraina holdes utenfor. Samtidig sier justis- og beredskapsministeren at kommunene er selve ryggraden i totalforsvaret. Da mener jeg det også må følge ressurser med ansvaret.
Kommunene og frivilligheten må få bedre mulighet til å styrke egen beredskap – til reservestrøm, samband, beredskapslagre, vannberedskap, IKT- og cybersikkerhet, øvelser og opplæring. Frivilligheten har en sterk vilje til å bidra. Da må storsamfunnet også sette den i stand til å gjøre sin del.
Vi vet ikke hvilken krise som kommer, eller når den kommer. Men vi kan sørge for at Nesodden er best mulig forberedt. Det gjør vi sammen – kommune, innbyggere, frivillighet og næringsliv.
For også i beredskapen gjelder det vi tror på: Sammen skaper vi trygghet og et godt samfunn, også når det blir krevende.
Delegasjonen fra Folloregionen besøkte blant annet et tilfluktsrom i Helsinki for å lære mer om hvordan Finland arbeider med å beskytte sivilbefolkningen.