Naturforvaltning

Stor salamander med karakteristisk dragekam.  - Klikk for stort bildeStor salamander med karakteristisk dragekam. Ellen Lien Nesoddens natur er mangfoldig. Strandsonen, Nesoddmarka samt de mange små og store grøntområdene i og ved våre tettsteder bidrar til å gi befolkningen et utall av muligheter når det gjelder naturopplevelser og rekreasjon.

 

For det biologiske mangfoldet er de store sammenhengende grøntområdene av størst betydning, men kommunens mange små og store dammer med amfibier er gode eksempler på at også naturområder av mindre størrelse er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet.




 

Naturforvaltning

Kommunens Ansvar

Svalestjert - Papilio machaon - fotografert på Nesodden. - Klikk for stort bildeSvalestjert - Papilio machaon - fotografert på Nesodden. Harald Bratli For kommunen har et stort ansvar når det gjelder biologisk mangfold. Særlig gjennom vår arealplanlegging tar vi stilling til hvordan kommunens biologiske mangfold skal forvaltes. For at denne forvaltningen skal være best mulig er vi avhengig av kunnskap om de arter og naturtyper som finnes i kommunen. Aller viktigst er det å skaffe kunnskap om de arter og naturtyper som er sårbare eller truet og som derfor trenger et spesielt vern.

 

Per i dag har kommunen fått gjennomført naturtypekartlegging i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr 13: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Kommunen har i tillegg svært omfattende data når det gjelder amfibier i dammer og tjern på Nesodden.

 

 

 
 

 

Fremmede Arter

Kjempebjørnekjeks i blomst. Foto: Lise Heier - Klikk for stort bildeKjempebjørnekjeks i blomst. Foto: Lise Heier Fremmede arter som sprer seg i norsk natur, er et økende problem. Mange av disse artene er kjente og "kjære" i den forstand at de er vanlige hageplanter. Enkelte hageplanter kan gjøre stor skade hvis de sprer seg utenfor hagen; de kan ta over store arealer, utkonkurrere våre egne sjeldne planter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, og endre jordsmonnet.

 

 

 

Brunstorkenebb. Foto: Bård Bredesen - Klikk for stort bildeBrunstorkenebb. Foto: Bård Bredesen

 

 

 

Nesodden kommune jobber aktivt for å bekjempe fremmede arter på kommunens eiendommer. Men skal vi klare å få plantene under kontroll, må også hageeiere være oppmerksomme så ikke plantene spres fra deres eiendommer.

 

Hvordan hindre spredning av fremmede arter?

Det er svært viktig at hageavfall som inneholder fremmede, skadelige arter, leveres i lukket sekk til godkjent avfallsmottak (Teigen) og behandles på riktig måte der. Det er gratis å levere hageavfall til gjenvinningsstasjonene til Follo Ren. Se nettsidene deres for åpningstider m.m.: www.folloren.no

 

Dersom du ser nye forekomster av fremmede arter i kommunen, ber vi om at du sender en e-post til post@nesodden.kommune.no.

 

Husk, det er forbudt å dumpe hageavfall i naturen!

Fremmede arter med spesielt fokus i kommunen:Parkslirekne. Foto: Ellen Lien - Klikk for stort bildeParkslirekne. Foto: Ellen Lien

- Parkslirekne
- Brunstorkenebb
- Kjempebjørnekjeks
- Kjempespringfrø
- Russesvalerot

 

 

Oversikt og bekjempelse

I brosjyrene under finner du mer informasjon om uønskede arter og hvordan de kan bekjempes. 

Unngå hagerømlinger – bruk kommunens hageavfallsmottak

Kjempebjørnekjeks med blomsterknopp - Klikk for stort bildeKjempebjørnekjeks med blomsterknopp Bjørn Skyrud Ved å levere hageavfall på mottak kan du hindre at planter fra din hage truer vårt biologiske mangfold.

 

Har du ryddet i hagen? Har du mye hageavfall du vil bli kvitt, men ikke helt vet hvor du skal gjøre av?

 

I Oslo og Akershus er det gratis for hageeiere å kvitte seg med hageavfallet på forsvarlig og lovlig vis.

Truer mangfoldet:

Visste du at hageplanter som spres i naturen er en av de største truslene mot biologisk mangfold? Hele 70 prosent av arter på Norsk svarteliste er blomsterplanter. Vanlige planter som ikke er en trussel i hagen, kan være til skade hvis de kommer på avveie. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truete arter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer. Et eksempel er kanadagullris som i dag dekker store arealer i Oslo og Akershus eller hagelupin som i tillegg til å konkurrere ut andre planter, endrer jordsmonnet.

 

Levér på hageavfallsmottak:

For å hindre at hageplanter spres i naturen er det viktig at planterester, røtter og frø fra svartelistede arter leveres på godkjente gjenvinningsstasjoner (Se FolloRen). 

Det er gratis å levere hageavfall uavhengig av hvor du leverer.

For andre typer avfall må du betale. Derfor er det lurt å ta hageavfall og annet avfall hver for seg hvis du må kjøre flere runder.

 

Komposter selv

Hageavfall kan også komposteres i egen hage. Hagerømlinger må ikke legges i kaldkompost. Kompost med god varmgang dreper imidlertid de fleste frø, og prosessen går dessuten mye raskere. Les mer om kompost på FolloRen sine nettsider.

 

Brunskogsnegl

Brunskogsneglen er også en fremmed art, og skaper store problemer blant annet for hageeiere. Brunskogsnegler sprer seg omkring 2-300 meter på egen hånd – altså omtrent innenfor et nabolag. Sneglen har blitt spredt inn i nye nabolag som blindpassasjer når nye planter settes ut i hagene.

 

Vi kan greie det sammen

Alle kan bidra til å bekjempe hagerømlinger. Se etter disse artene når du går tur eller plukker snegler. Dersom du finner dem kan du fjerne dem etter anbefalt metode. Har du ikke mulighet til å levere planter og røtter til mottakene kan de pakkes inn og kastes i restavfall. Hvis mange deltar stoppes spredningen tidlig og vi unngår vi bruk av sprøytemidler.

 

Tips kommunen din

Kommunen ønsker tips om forekomster av fremmede arter i friområder, vegkanter og restarealer.  

 

Mer informasjon:

 

Biologisk mangfold

Nesodden kommune har kartlagt naturtyper i henhold til Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr 13: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Hovedkartlegging ble gjort i 2003. Kartleggingen har blitt løpende oppdatert sist i 2014 med kartlegging av utvalgt naturtype huleik.

Fylkesmannen kartla status for naturtyperegitreringen i 2014. Nesodden anses i denne sammenheng som godt kartlagt.

Blodstorkenebb ved Solbakken. Foto: Harald Bratli - Klikk for stort bilde Varmekjær kildeløvskog ved Rogneskjærdammen. Foto: Harald Bratli - Klikk for stort bilde

 


Vedlagte rapporter inneholder resultater fra kartleggingen, herunder en kort beskrivelse av de over 200 naturtypelokalitetene som er registrert i kommunen per januar 2008, samt en supplerende kartlegging av naturtyper i Nesodden kommune 2009.

På Follokommunenes felles kartportal Follokart kan man se de ulike lokalitetene på kart. I kartklienten Natur og miljø finner man naturmangfold, naturtyper, truede og fremmede arter, samt vannmiljø.

Fylksemannens kartlegging av naturtyperegistreringer:

 

Kartlegging av hule eiker

 

 

Amfibier

I perioden 1988 - 2007 ble forekomsten av amfibier, dvs. salamandre, frosk og padde, i 200 dammer i Nesodden kommune undersøkt. Hensikten med arbeidet er at kunnskapen skal brukes i kommunens arealforvaltning, og at kommunens innbyggere skal få kjennskap til Nesoddens rike og spennende natur.

I vedlagte rapport kan du lese mer om våre amfibier, hvorfor de trives så godt på Nesodden og hvilke trusler de står ovenfor, m.m. Dokumentet amfibiestatus 2007 viser en oversikt over de 200 dammene som er kartlagt og hvilke amfibier som finnes hvor.

I etterkant av kartleggingsarbeidet har kommunen fått utarbeidet en egen handlingsplan for Stor Salamander med faglige anbefalinger for forvaltning av stor salamander i vår kommune. I 2011 ble det gjort et arbeid med å kartlegge økologisk funksjonsområde for stor salamander rundt Nyborgdammene på Fjellstrand. Disse rapportene gir viktige faglige innspill til kommunens miljø- og arealforvaltning.

Viltpåkjørsel

Elg - Klikk for stort bilde

Dersom du kjører på et rådyr eller annet vilt skal politiet kontaktes.

Tlf.: 02800. 

Politiet tar kontakt med vedkommende i viltnemnda som har vakt.

Bli på stedet til hjelpen kommer.

 

 

Forbud mot piggtråd

Nesodden kommune vil minne om at det er forbudt å bruke piggtråd i gjerder som har til formål å regulere dyrs ferdsel. Forbudet er hjemlet i lov om dyrevelferd § 15, og har vært gjeldende siden 1. januar 2010.

Med dyrs ferdsel menes både egne og andres dyr, samt viltlevende dyr. Forbudet retter seg mot nye gjerder, men gjelder også eksisterende gjerder med behov for vedlikehold, der gjerdetråd skal skiftes ut helt eller delvis. Gjerder som er satt opp før 1. januar 2010 kan også være forbudt dersom dyr utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Piggtråd i gamle gjerder som har falt ned bør fjernes for å hindre at dyr blir påført skader. Les mer på sidene til Mattilsynet.


 

Fant du det du lette etter?