Naturforvaltning

Storsalamander med karakteristisk dragekam. Foto: Ellen Lien - Klikk for stort bildeStor salamander med karakteristisk dragekam. Ellen Lien Nesoddens natur er mangfoldig. Strandsonen, Nesoddmarka samt de mange små og store grøntområdene i og ved våre tettsteder bidrar til å gi befolkningen et utall av muligheter når det gjelder naturopplevelser og rekreasjon.

 

For det biologiske mangfoldet er de store sammenhengende grøntområdene av størst betydning, men kommunens mange små og store dammer med amfibier er gode eksempler på at også naturområder av mindre størrelse er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet.




 

Naturforvaltning

Tiltak for pollinerende arter

Klikk for stort bildeSlåtteeng. Bilde: Fylkesmannen.no Fylkesmannen.no For å ivareta bestander og artsmangfold av pollinerende insekter har kommunen satt i gang enkelte tiltak ved å opprette blomsterrike arealer flere steder.

På noen utvalgte områder fjernes det næringsrike topplaget av jorda før det såes med frø for å kunne etablere blomstereng.

Et område med eksisterende eng kan etter en utmagringsperiode på 2-3 år slåes en gang i året og gresset fjernes. Slik skjøttes denne viktige naturtypen, slåtteeng.

Det kan ta opp til 10 år før en slåttemark er fulletablert på denne måten. Dette avhenger av hvor egnet området er for ønsket vegetasjon. Engvegetasjon må trives, det må være gode solforhold og riktig skjøtsel over tid.

 

Lyst til å bidra?

Enkle tiltak kan settes i gang for å støtte biomangfoldet i ditt nærområde.

  • Velg riktige planter: unngå fremmede arter og velg pollinatorvennlige planter. Blomstrende vegetasjon trives som regel i næringsfatting sandjord.
  • Artsmangfold fremfor monokultur: plant ulike pollen- og nektarrike planter, som blomstrer hele sesongen.
  • Tenk på landskapet rundt: bevar trær og busker, død ved og ferskvannsmiljøer
  • Unngå plantevernmidler: disse skader både pollinatorvennlige planter pollinerende insekter
  • Fjern fremmede arter som bidrar til å utkonkurrere stedegne, pollinatorvennlige planter
     

Nyttig litteratur:

Pollinator vennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark
Nasjonal pollinatorstrategi
Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge
Blomstermeny for pollinerende insekter
Humlevennlige planter
Grasmark til blomstereng, NIBIO

Mer informasjon om fremmede arter på kommunens nettside.

Trær

Søknad om felling eller beskjæring av trær på kommunal grunn i Nesodden kommune 

 

Du kan søke kommunen om å få fjernet eller beskåret trær på kommunal grunn om du mener de er til skade eller ulempe for deg. Dette gjøres ved å fylle ut og sende inn skjemaet Søknad om felling av trær på kommunal grunn (DOCX, 16 kB)

 

Søknad om felling eller beskjæring av trær med stor verdi for det biologiske mangfoldet, slik som hule eiker, rødlistede treslag eller edelløvtrær vil normalt ikke godkjennes hvis de ikke utgjør en fare for liv og helse. 

   

Søknad om felling eller beskjæring av trær kun for estetiske hensyn eller for å skaffe bedre utsikt vil normalt ikke godkjennes

 

Er du bekymret for at et tre på kommunal eiendom kan utgjøre en fare for omgivelsene, anbefaler vi deg å ta kontakt på telefon 66 96 43 00 eller på mail til post@nesodden.kommune.no 

 

Hvis du mener treet utgjør en umiddelbar fare anbefaler vi at du tar kontakt med nødetatene på telefon 110. 

 

Ulovlig felling av trær vil bli anmeldt. Det kan da kreves gjenplanting eller erstatning. 

 

Ved innvilget søknad gjøres det oppmerksom på at arbeidet utføres for egen regning og risiko om ikke annet er avtalt skriftlig. Kommunen forventer at den/de som utfører arbeidet benytter seg av korrekt verneutstyr og at det er tatt forhåndsregler for å unngå skade.

Kommunens Ansvar

 

 

 
 

 

Fremmede Arter

Kjempebjørnekjeks i blomst. Foto: Lise Heier - Klikk for stort bildeKjempebjørnekjeks i blomst. Foto: Lise HeierFremmede arter som sprer seg i norsk natur, er et økende problem. Mange av disse artene er kjente og "kjære" i den forstand at de er vanlige hageplanter. Enkelte hageplanter kan gjøre stor skade hvis de sprer seg utenfor hagen; de kan ta over store arealer, utkonkurrere våre egne sjeldne planter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, og endre jordsmonnet.

 

 

 

Brunstorkenebb. Foto: Bård Bredesen - Klikk for stort bildeBrunstorkenebb. Foto: Bård Bredesen

 

 

 

Nesodden kommune jobber aktivt for å bekjempe fremmede arter på kommunens eiendommer. Men skal vi klare å få plantene under kontroll, må også hageeiere være oppmerksomme så ikke plantene spres fra deres eiendommer.

 

Hvordan hindre spredning av fremmede arter?

Det er svært viktig at hageavfall som inneholder fremmede, skadelige arter, leveres i lukket sekk til godkjent avfallsmottak (Teigen) og behandles på riktig måte der. Det er gratis å levere hageavfall til gjenvinningsstasjonene til Follo Ren. Se nettsidene deres for åpningstider m.m.: www.folloren.no

 

Dersom du ser nye forekomster av fremmede arter i kommunen, ber vi om at du sender en e-post til post@nesodden.kommune.no.

 

Husk, det er forbudt å dumpe hageavfall i naturen!

Fremmede arter med spesielt fokus i kommunen:Parkslirekne. Foto: Ellen Lien - Klikk for stort bildeParkslirekne. Foto: Ellen Lien

- Parkslirekne
- Brunstorkenebb
- Kjempebjørnekjeks
- Kjempespringfrø
- Russesvalerot

 

 

Oversikt og bekjempelse

I brosjyrene under finner du mer informasjon om uønskede arter og hvordan de kan bekjempes. 

Unngå hagerømlinger – bruk kommunens hageavfallsmottak

Kjempebjørnekjeks med blomsterknopp. Foto: Bjørn Skyrud - Klikk for stort bildeKjempebjørnekjeks med blomsterknopp Bjørn Skyrud Ved å levere hageavfall på mottak kan du hindre at planter fra din hage truer vårt biologiske mangfold.

 

Har du ryddet i hagen? Har du mye hageavfall du vil bli kvitt, men ikke helt vet hvor du skal gjøre av?

 

I Oslo og Akershus er det gratis for hageeiere å kvitte seg med hageavfallet på forsvarlig og lovlig vis.

Truer mangfoldet:

Visste du at hageplanter som spres i naturen er en av de største truslene mot biologisk mangfold? Hele 70 prosent av arter på Norsk svarteliste er blomsterplanter. Vanlige planter som ikke er en trussel i hagen, kan være til skade hvis de kommer på avveie. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truete arter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer. Et eksempel er kanadagullris som i dag dekker store arealer i Oslo og Akershus eller hagelupin som i tillegg til å konkurrere ut andre planter, endrer jordsmonnet.

 

Levér på hageavfallsmottak:

For å hindre at hageplanter spres i naturen er det viktig at planterester, røtter og frø fra svartelistede arter leveres på godkjente gjenvinningsstasjoner (Se FolloRen). 

Det er gratis å levere hageavfall uavhengig av hvor du leverer.

For andre typer avfall må du betale. Derfor er det lurt å ta hageavfall og annet avfall hver for seg hvis du må kjøre flere runder.

 

Komposter selv

Hageavfall kan også komposteres i egen hage. Hagerømlinger må ikke legges i kaldkompost. Kompost med god varmgang dreper imidlertid de fleste frø, og prosessen går dessuten mye raskere. Les mer om kompost på FolloRen sine nettsider.

 

Brunskogsnegl

Brunskogsneglen er også en fremmed art, og skaper store problemer blant annet for hageeiere. Brunskogsnegler sprer seg omkring 2-300 meter på egen hånd – altså omtrent innenfor et nabolag. Sneglen har blitt spredt inn i nye nabolag som blindpassasjer når nye planter settes ut i hagene.

 

Vi kan greie det sammen

Alle kan bidra til å bekjempe hagerømlinger. Se etter disse artene når du går tur eller plukker snegler. Dersom du finner dem kan du fjerne dem etter anbefalt metode. Har du ikke mulighet til å levere planter og røtter til mottakene kan de pakkes inn og kastes i restavfall. Hvis mange deltar stoppes spredningen tidlig og vi unngår vi bruk av sprøytemidler.

 

Tips kommunen din

Kommunen ønsker tips om forekomster av fremmede arter i friområder, vegkanter og restarealer.  

 

Mer informasjon:

 

Biologisk mangfold

Nesodden kommune har kartlagt naturtyper i henhold til Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr 13: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Hovedkartlegging ble gjort i 2003. Kartleggingen har blitt løpende oppdatert sist i 2014 med kartlegging av utvalgt naturtype huleik.

Fylkesmannen kartla status for naturtyperegistreringen i 2014. Nesodden anses i denne sammenheng som godt kartlagt.

Blodstorkenebb ved Solbakken. Foto: Harald Bratli - Klikk for stort bildeVarmekjær kildeløvskog ved Rogneskjærdammen. Foto: Harald Bratli - Klikk for stort bilde

 


Vedlagte rapporter inneholder resultater fra kartleggingen, herunder en kort beskrivelse av de over 200 naturtypelokalitetene som er registrert i kommunen per januar 2008, samt en supplerende kartlegging av naturtyper i Nesodden kommune 2009.

 

Kartlegging av hule eiker

 

 

Amfibier

I perioden 1988 - 2007 ble forekomsten av amfibier, dvs. salamandre, frosk og padde, i 200 dammer i Nesodden kommune undersøkt. Hensikten med arbeidet er at kunnskapen skal brukes i kommunens arealforvaltning, og at kommunens innbyggere skal få kjennskap til Nesoddens rike og spennende natur.

I vedlagte rapport kan du lese mer om våre amfibier, hvorfor de trives så godt på Nesodden og hvilke trusler de står ovenfor, m.m. Dokumentet amfibiestatus 2007 viser en oversikt over de 200 dammene som er kartlagt og hvilke amfibier som finnes hvor.

I etterkant av kartleggingsarbeidet har kommunen fått utarbeidet en egen handlingsplan for Stor Salamander med faglige anbefalinger for forvaltning av stor salamander i vår kommune. I 2011 ble det gjort et arbeid med å kartlegge økologisk funksjonsområde for stor salamander rundt Nyborgdammene på Fjellstrand. Disse rapportene gir viktige faglige innspill til kommunens miljø- og arealforvaltning.

Viltpåkjørsel

Elg  - Klikk for stort bilde

Dersom du kjører på et rådyr eller annet vilt skal politiet kontaktes.

Tlf.: 02800. 

Politiet tar kontakt med vedkommende i viltnemnda som har vakt.

Bli på stedet til hjelpen kommer.

 

 

Forbud mot piggtråd

Nesodden kommune vil minne om at det er forbudt å bruke piggtråd i gjerder som har til formål å regulere dyrs ferdsel. Forbudet er hjemlet i lov om dyrevelferd § 15, og har vært gjeldende siden 1. januar 2010.

Med dyrs ferdsel menes både egne og andres dyr, samt viltlevende dyr. Forbudet retter seg mot nye gjerder, men gjelder også eksisterende gjerder med behov for vedlikehold, der gjerdetråd skal skiftes ut helt eller delvis. Gjerder som er satt opp før 1. januar 2010 kan også være forbudt dersom dyr utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Piggtråd i gamle gjerder som har falt ned bør fjernes for å hindre at dyr blir påført skader. Les mer på sidene til Mattilsynet.