Når noe uventet skjer, trenger vi svar. I en usikker situasjon kan vi bli mer mottakelige for rykter og påstander som spiller på frykt eller sinne. Da er det ekstra viktig å undersøke hvor informasjonen kommer fra.
Feilinformasjon kan også treffe lokalt
Gamle bilder kan bli presentert som nye, og videoer kan være tatt ut av sammenheng. Kunstig intelligens kan brukes til å lage troverdige tekster, bilder og videoer av hendelser som aldri har skjedd.
Noen deler feilinformasjon i god tro. Når noen lager og sprer falsk eller villedende informasjon bevisst, kalles det desinformasjon. Målet kan være å skape uro, konflikt eller mistillit. Også lokale saker og grupper kan bli brukt til dette. At en påstand deles av mange, betyr ikke at den er sann.
Stopp opp før du deler
En enkel sjekk kan gjøre en stor forskjell:
• Sjekk avsenderen: Hvem står bak informasjonen, og hvordan vet de dette?
• Se etter bekreftelse: Finner du opplysningene hos myndighetene eller redaktørstyrte medier?
• Sjekk dato og sammenheng: Gjelder bildet, videoen eller nyheten faktisk denne hendelsen?
• Legg merke til reaksjonen din: Vær ekstra oppmerksom hvis innholdet gjør deg redd eller sint, ber deg dele raskt eller spiller på «oss mot dem».
Er du usikker på om opplysningene stemmer, bør du vente med å dele. Det gjelder også svar fra KI-chatboter.
Les mer om hvordan kommunen varsler ved en krise.