Individuell tilrettelegging i barnehage

Kommunen har det overordnede ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne får nødvendig individuell tilrettelegging. Dette gjelder uansett om barnet går i kommunal eller privat barnehage. Kommunens plikt å tilrettelegge omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen.

Kommunen skal:

• Sørge for at barnets beste blir ivaretatt.
• Behandle innkommende søknader og sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Barnehagen skal i søknaden uttale seg om hvilke barrierer barnet møter i barnehagen som hindrer at barnet kan bruke barnehageplassen sin på lik linje som andre barn. Det skal også beskrives hvilke behov de mener barnet har for tilrettelegging og om hva som allerede er forsøkt gjort for barnet innenfor det ordinære tilbudet. Er søknaden ufullstendig, sendes den tilbake til barnehagen med beskjed om hva som mangler av opplysninger.
• Ved behov observere barnet i barnehagen.
• Fatte et enkeltvedtak som tar stilling til om barnet har rett på individuell tilrettelegging eller ikke.
• Påse at barnet får individuell tilrettelegging slik det er beskrevet i enkeltvedtaket.
• Påse at barnehagen utarbeider en skriftlig rapport om den individuelle tilretteleggingen og utviklingen til barnet en gang i året. mal-iup-og-arsrapport-37-individuell-tilrettelegging-i-barnehage-for-barn-med-nedsatt-funskjonsevne-1.docx

Barnehageeiers ansvar

• Barnehagen skal tilpasse tilbudet ut fra blant annet barnets funksjonsnivå. Det følger av barnehageloven § 2 tredje ledd.
• Rammeplanen sier at barnehagen skal «sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet inkluderende og likeverdige tilbud». Videre sies det at barnehagen «skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling».
• Barnehageeier har dermed et selvstendig ansvar for at også barn med nedsatt funksjonsevne får et barnehagetilbud som er i tråd med loven. Men ansvaret til barnehageeier er avgrenset til hva barnehagen kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
• Dersom det er behov for å søke om individuell tilrettelegging for et barn med nedsatt funksjonsevne, har barnehagen plikt til å gi tilstrekkelig informasjon til foreldrene/foresatte om hva dette vil innebære. 
• Barnehagen plikter å gi melding til kommunen ved endringer i behov. Dersom barnets behov endrer seg må kommunen, i samarbeid med barnehagen, vurdere om barnet har behov for mer, mindre eller annen type individuell tilrettelegging.
• Dersom behovet for individuell tilrettelegging faller bort, vil ikke kommunen lenger ha plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet.

• Det er ikke krav om sakkyndig vurdering i saker der barnet har behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet etter barnehageloven § 37.
• Selv om begrepet nedsatt funksjonsevne skal forstås vidt, er det lagt til grunn i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at den skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 180). 
• I saker om tilrettelegging vil det også, i tillegg til en eventuell uttalelse fra helsetjenesten, være nødvendig å få en uttalelse fra barnehagen. Barnehagen kan si noe om hvilke behov de mener barnet har og om hva som eventuelt allerede er forsøkt gjort for barnet.
• Det følger av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at den som fremsetter et krav om individuell tilrettelegging på forespørsel må kunne dokumentere at vedkommende har nedsatt funksjonsevne og eventuelle behov. Men et krav til dokumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å vurdere behovet for individuell tilrettelegging. Dokumentasjonen skal ha relevans ved en vurdering av behov for individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt s. 181).

Som forelder/foresatt til et barn med nedsatt funksjonsevne har man krav på:

• At barnet får et tilrettelagt barnehagetilbud med egnede, individuelle tiltak.
• Å medvirke i arbeidet med tilrettelegging og skal bli tatt med på råd i utformingen av tiltak.
• Klage på vedtaket hvis man er uenig i antall tildelte årstimer eller om man får avslag på søknaden.

Foreldre/foresatte kan klage både på avslag om individuell tilrettelegging, på innholdet i vedtaket om tilretteleggingen, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av vedtaket.

• Det er statsforvalteren som er klageinstans, jf. barnehageloven § 12.
• Frist for å klage på vedtaket er tre uker fra foreldrene ble kjent med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29. 
• Selv om forvaltningsloven stiller et krav til at klagen må være reist innen tre uker, innebærer ikke dette at foreldrene/foresatte er fratatt retten til å klage på vedtaket også på et senere tidspunkt, dersom innholdet i vedtaket ikke følges. 
• Dette betyr at foreldrene/foresatte har en løpende rett til å klage på at gjennomføringen av tilretteleggingen ikke er i tråd med vedtaket.
  
   

Du kan sende en klage til barnehagemyndigheten i kommunen med en beskrivelse av hva klagen går ut på og hvilket barn klagen gjelder. Klagen behandles i kommunen. ommunen kan videresender klagen til Statsforvalter hvis kommunen ikke gir klagen fullt medhold. 

Klage sendes via eDialog eller per post til: Nesodden kommune, postboks 123, 1451 Nesoddtangen

Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen (jf. barnehageloven § 37).

Kommunen har det overordnede ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne får nødvendig individuell tilrettelegging. Dette gjelder uansett om barnet går i kommunal eller privat barnehage. Kommunens plikt å tilrettelegge omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen.

Barnehagemyndigheten i kommunen ønsker at denne veilederen skal benyttes i de private barnehagene i kommunen.

 Barnehageeiers ansvar

• Barnehagen skal tilpasse tilbudet ut fra blant annet barnets funksjonsnivå. Det følger av barnehageloven § 2 tredje ledd.
• Rammeplanen sier at barnehagen skal «sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet inkluderende og likeverdige tilbud». Videre sies det at barnehagen «skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling».
• Barnehageeier har dermed et selvstendig ansvar for at også barn med nedsatt funksjonsevne får et barnehagetilbud som er i tråd med loven. Men ansvaret til barnehageeier er avgrenset til hva barnehagen kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

 Kommunens ansvar

• Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet gjelder der hvor tilretteleggingsbehovet er større enn det som barnehageeier kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
• Kommunen må vurdere om barnehagens samlede kompetanse, bemanning, fysiske utforming osv. er tilstrekkelig til å gi barnet et egnet individuelt barnehagetilbud som er i samsvar med barnehageloven og rammeplanen.
• Kommunen må gjøre en konkret og individuell vurdering av barnehagetilbudet, barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov, og hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å avhjelpe barnets behov. I vurderingen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Vedtak om tilrettelegging

• Barnehagen i samarbeid med foreldre/foresatte sender inn en søknad om individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Foreligger det dokumentasjon fra lege, sykehus eller andre instanser som er relevant i saken, sendes disse inn sammen med søknaden. Barnehagen skal i søknaden uttale seg om hvilke barrierer barnet møter i barnehagen som hindrer at barnet kan bruke barnehageplassen sin på lik linje som andre barn. Det skal også beskrives hvilke behov de mener barnet har for tilrettelegging og om hva som allerede er forsøkt gjort for barnet innenfor det ordinære tilbudet. Er søknaden ufullstendig, sendes den tilbake til barnehagen med beskjed om hva som mangler av opplysninger. Her er link til søknadsskjema: meldeskjema-for-individuell-tilrettelegging-oppdatert-12022021pdf.docx
• Ved behov avtaler barnehagemyndigheten tid med barnehagen til å observere barnet i barnehagen. Innehar barnet et vedtak på § 31, spesialpedagogisk hjelp, kontakter barnehagemyndigheten PP-rådgiver. Dette for å innhente informasjon om barnet og dermed sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før det fattes vedtak.
• Kommunen fatter vedtak, enten avslag på søknaden eller individuell tilrettelegging etter barnehageloven § 37.
• Vedtaket skal være godt begrunnet og det skal fremkomme tydelig av vedtaket hvor mange årstimer barnet får med individuell tilrettelegging, vedtakets varighet og hva tilretteleggingen skal gå ut på.
• Vedtak om tilrettelegging etter § 37 er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages, se forvaltningsloven §§ 28-32.
• Vedtaket sendes foresatte med kopi til barnehagen.

Uforholdsmessig byrde

• Kommunens tilretteleggingsplikt i en enkeltbarnehage gjelder ikke dersom tiltaket er en uforholdsmessig byrde for kommunen. Det står i barnehageloven § 37. Det betyr at kommunen har begrenset adgang til å avvise et ønske om tilrettelegging i en enkeltbarnehage med begrunnelse i at tiltaket innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen.
• I vurderingen av om noe er uforholdsmessig skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å bygge ned funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
• Dersom kommunen kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å tilrettelegge barnehagetilbudet i en enkeltbarnehage, må kommunen tilby barnet plass i en annen barnehage, hvor barnehagetilbudet kan tilrettelegges.

Støtteressurs 

• Hvis det i vedtaket gis ressurser til individuell tilrettelegging, må leder i barnehagen skaffe støtteressurs i henhold til vedtaket.
• Den individuelle tilretteleggingen skal gis fra vedtaksdato eller datoen vedtaket fastsetter.

IUP og årsrapport

• Barnehagens leder har ansvaret for at det blir utarbeidet en individuell utviklingsplan (IUP) for barnet. IUP skal samsvare med vedtak.
• Kommunen arrangerer workshop for utarbeidelse av IUP for barnehagene.
• IUP sendes til barnehagemyndigheten i kommunen senest innen 2 måneder etter vedtaksdato, som godkjenner eller avviser denne. Mal for IUP og årsrapport. (DOCX, 46 kB) 
• Hvis IUP er ufullstendig må denne utarbeides på nytt.
• Barnehagens leder er ansvarlig for at det utarbeides en årlig rapport om den individuelle tilretteleggingen som har blitt gitt og en evaluering av denne.
• Årsrapporten/evalueringen sendes til barnemyndigheten i kommunen og barnets foresatte. Frist 1. juni.
• Alle forsendelser til kommunen som inneholder sensitiv informasjon sendes inn gjennom eDialog. Slik kan du kontakte kommunen - Nesodden kommune
• Ved spørsmål kan barnehagefaglige konsulent i kommunen kontaktes.