Mange vil bli brobyggere for et Hjertevarmt Nesodden

Nå er arbeidet med Hjertevarmt Nesodden i gang – et prosjekt som skal styrke fellesskap og forebygge ensomhet ved å koble mennesker tettere sammen i lokalsamfunnet. En viktig del av satsingen er «brobyggere»: helt vanlige innbyggere som ser andre, skaper kontakt og bidrar til at flere opplever tilhørighet i hverdagen. De første brobyggerne har allerede meldt seg – men vi trenger flere som vil være med å skape et varmere Nesodden.

Sal med mennesker og kvinne på talerstol. - Klikk for stort bildeMange møtte opp på prosjektets første "brobyggermøte". Her fikk deltakerne vite hvordan det å hjelpe andre inn i meningsfulle fellesskap kan bidra til bedre folkehelse og lavere dødelighet.

 

Rundt 60 personer deltok da Nesodden kommune inviterte til åpne møter om prosjektet Hjertevarmt Nesodden i begynnelsen av mars. Møtene ble arrangert på Bakkeløkka på Fagerstrand 3. mars og på Tangenten 4. mars, og samlet innbyggere, frivillige og personer fra ulike miljøer på Nesodden. Til og med et par som ønsker å flytte til Nesodden kommune kom, og det sier mye om engasjementet også utenfor de kommunale grensene.

Samtalene viste tydelig at mange er opptatt av hvordan vi sammen kan bidra til et mer inkluderende og hjertevarmt lokalsamfunn.

På møtene fikk deltakerne en introduksjon til forsknings- og utviklingsprosjektet Hjertevarmt Nesodden, et samarbeid mellom Nesodden kommune, Friskus og Universitetet i Oslo. Prosjektet har som mål å forebygge ensomhet og styrke fellesskap og tilhørighet i kommunen.

Rollen som Brobygger

En viktig del av prosjektet er rollen som brobygger. På møtene ble det lagt vekt på at dette ikke er en formell rolle eller et stort verv, men noe mange allerede gjør i hverdagen. Å være en brobygger handler om å se mennesker rundt seg, skape kontakt, invitere inn og bidra til at flere opplever tilhørighet - enten det skjer gjennom arbeid, frivillig engasjement, i nabolaget eller i små møter mellom mennesker.

Responsen fra deltakerne som var til stede var svært positiv, og nærmest alle uttrykte interesse for å være med videre i prosjektet. Å bidra som brobygger kan handle om å fortsette med det man allerede gjør, men med en større bevissthet rundt hvordan man kan skape møteplasser og forbindelser mellom mennesker. Fremover vil prosjektet også legge til rette for brobygger-samlinger og erfaringsutveksling, samtidig som deltakerne selv vil være med på å forme hva det vil si å være en brobygger på Nesodden.

Et viktig mål videre er også å invitere flere inn i arbeidet. Jo flere som ser seg selv som brobyggere i hverdagen (enten du jobber i butikken, er frivillig i idretten eller en nabo som bryr deg), desto større mulighet har vi til å skape et lokalsamfunn der flere opplever tilhørighet, fellesskap og varme.

Arbeidet med Hjertevarmt Nesodden fortsetter nå videre i samarbeid mellom innbyggere, frivillige miljøer, kommunale tjenester og forskningsmiljøer - med et felles mål om å styrke fellesskapet på Nesodden.

Mennesker samlet rundt bordet. - Klikk for stort bildeNesodden er full av ildsjeler som ønsker å bidra til et mer hjertevarmt samfunn.

Vil du være med som brobygger?

Fikk du ikke anledning til å delta på møtet, eller har du spørsmål til prosjektet «Hjertevarmt Nesodden» eller det å være en «brobygger»? Ta kontakt:

Spørsmål og kommentarer til prosjektet: prosjekt.hjertevarmt@nesodden.kommune.no

Steinar Dahlen, leder Kultur og frivillighet: Epost: steinar.dahlen@nesodden.kommune.no

Anette Isachsen, spesialkonsulent Kultur og frivillighet E-post: anette.isachsen@nesodden.kommune.no

 

Les mer på arrangørsiden i Friskus.

Nesodden kommune vil rette en stor takk til alle som møtte opp og bidro til to kvelder med gode samtaler, refleksjon og engasjement.

Vi vil også takke våre samarbeidspartnere i prosjektet: Friskus, ved Marie Fauconnier, og Universitetet i Oslo, ved forsker Lise M. Helsingen, for deres viktige bidrag til både møtene og utviklingen av prosjektet.

En takk går også til Akershus fylkeskommune og Harstad kommune, som bidrar inn i prosjektet – og ikke minst til Norges forskningsråd, som finansierer forskningsarbeidet (prosjektnummer: 358639).