Marit trives som lærer på Fjellstrand skole. I anledning lærernes dag deler hun sine erfaringer.– Norsk er faget mitt, forteller Marit Aars Eide, lærer ved Fjellstrand skole. Hun har også fordypning i religion og KRLE, men det er norsk som ligger hjertet nærmest.
Hun forteller at faren, som var norsklærer og nynorskmann, inspirerte henne.
– Han var fra Ullern, men likevel veldig opptatt av Valdres og nynorsk. Jeg tror det er der interessen min har sitt utspring, sier hun.
I masteroppgaven fordypet hun seg i metoden «å skrive seg til lesing».
– Mange barn knekker lesekoden lettere gjennom å skrive. Når du skriver, vet du hva teksten skal inneholde, mens når du leser, må du både knekke koden og forstå et innhold som er ukjent. Derfor kan skriving være en enklere vei inn, forklarer hun.
Høytlesning og leseglede
Den erfarne pedagogen mener at det er avgjørende at barna lærer å lydere seg fram, for deretter å lese i stavelser. På den måten har elevene en teknikk å ta i bruk når de møter ukjente ord, understreker hun
Når hun snakker om høytlesning, blir hun varm i stemmen.
– Jeg leser mye for elevene. Klassikere som Ronja Røverdatter og Brødrene Løvehjerte, Roald Dahl, Maria Parr, Erlend Loe… Listen er lang. Og jeg liker å lese nynorsk for dem, sier hun.
Elevene setter pris på høytlesningen.
– De pleier å si: «Du er så snill som lar oss tegne mens du leser for oss». Da må jeg le litt, for det er jo ikke snillhet, men en pedagogisk idé. Tegningen gir ro, og samtidig lytter de godt, forklarer Marit.
Marit er glad for at Nesodden-skolen fortsatt satser på bøker og papir.
– Heldigvis har vi prioritert lærebøker. Vi bruker også noen digitale programmer, men ikke nettbrett i full skala, sier hun.
Vi sier at det er våre unger
Marit har i dag en liten klasse på 17 elever.
– Det gir meg mulighet til å se alle hver dag. Hvis jeg merker at noen er tankefulle, tar jeg en liten prat. Ofte er det nok, forteller hun.
Hun roser samarbeidet mellom lærere og SFO.
– Vi sier at «det er våre unger». Helsesykepleier er også mye til stede. Jeg føler meg aldri alene i arbeidet med miljøet, sier hun.
Foreldrene trekkes også frem.
– De støtter oss, både faglig og sosialt, og arrangerer mye for ungene. Det gir en slags landsbyfølelse. Jeg føler meg veldig heldig, sier hun med ettertrykk.
Det er ikke bare fag som preger skolehverdagen. Marit forteller entusiastisk om tradisjonene på skolen.
– Vi har juletrefest med gang rundt treet, Halloween arrangert av foreldrene, og «gammeldags skoledag» siste dag før sommerferien. Da kler alle seg ut og leker gamle leker. Det skaper minner som elevene bærer med seg, smiler hun.
Godt å være lærer på Nesodden
Fjellstrand skole er 100 år i 2025.– Jeg har jobbet i Nesodden kommune siden 1993. Da var jeg rykende fersk lærer på 25 år, forteller Marit. Hun møtte mannen sin på lærerskolen, og sammen flyttet de til Nesodden uten å ha noen tidligere tilknytning.
– Vi søkte litt rundt, både nord og vest i landet, men endte her. Jeg er fra Valdres, mannen min fra Kringsjå i Oslo, så dette ble et fint sted midt imellom, forklarer hun. Hun minnes hvor godt det var å etablere seg et nytt sted sammen, og hvordan de raskt ble kjent med andre lærere som fortsatt er nære venner.
Marit begynte på Myklerud skole og jobbet der frem til 2007, før hun fortsatte på Fjellstrand skole, hvor hun fortsatt arbeider.
– Jeg har skrevet litt lærebøker innimellom og tatt videreutdanning. Jeg har en master i lese- og skriveopplæring, og etterutdanning i engelsk, sier hun. Når hun blir spurt om hvorfor hun valgte læreryrket, smiler hun.
– Jeg kommer fra en lærerfamilie, og hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle bli lærer, innrømmer hun. Hun vurderte barnehagelærer og studerte drama og kristendom først, men etter et år i barnehage oppdaget hun at hun savnet fagene. – Jeg trivdes i barnehage, men jeg lengtet etter det teoretiske. Derfor begynte jeg på lærerhøyskolen i Oslo, forteller hun.
Hva er en god lærer?
– Den største faglige utfordringen er å tilpasse undervisningen til hele bredden. Å treffe midt i den sonen hvor elevene føler mestring, men også får utfordring, er krevende, forklarer Marit. Hun innrømmer at de noen ganger har dårlig samvittighet for de flinkeste elevene.
– Vi prøver å differensiere, særlig i norsk, men det skulle vært flere voksne i klasserommet, sier hun. Hun legger til at læreryrket på mange måter er en livsstil.
– Men med årene får man en rytme. Ja, noen kvelder går med til forberedelser, men vi hjelper hverandre mye. Det gjør hverdagen lettere, sier hun.
Når hun får spørsmålet om hva hun vil si til unge som vurderer å bli lærere, tenker hun seg om et øyeblikk.
– Yrket passer for deg som vil gjøre en forskjell, og som er glad i både fag og mennesker. Det er krevende, særlig i starten, men utrolig givende. Det øyeblikket når en elev knekker lesekoden eller opplever mestring, er ubetalelig. Og det er ofte de elevene som hadde det vanskeligst, som kommer tilbake og hilser på deg mange år senere. Da vet du at du har gjort en forskjell, sier hun. Hun smiler og legger til:
– Og alle husker jo de gode lærerne de har hatt.
Marit viser frem den populære klassebamsen.