Christin Rosef har fått flere priser for sitt helhetlige arbeid for kreftomsorgen. Velfortjent!
– Vi har vært opptatt av å bygge et tilbud rundt hele mennesket, ikke bare sykdommen, sier Christin Rosef, leder for det palliative kreftteamet og kreftkoordinator. Hun har vært kreftkoordinator helt siden starten i 2009.
Teamet hennes består i dag av flere faggrupper som samarbeider tett, blant annet kreftsykepleiere, lege, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, ergoterapeut, NAV-veileder, prest og fagpersoner innen psykisk helse. I tillegg bidrar frivillige.
– Alvorlig sykdom påvirker hele livet – fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Derfor må vi også jobbe bredt, sier Rosef.
Til enhver tid følger teamet opp rundt 150 personer i kommunen. Oppfølgingen tilpasses den enkelte – fra sporadisk kontakt til tett oppfølging flere ganger daglig i krevende perioder.
Ser hele mennesket – og familien rundt
Kreftteamet møter mennesker med mange ulike diagnoser. I motsetning til sykehusene, som ofte er spesialisert på én type kreft, må kommunen favne hele bredden.
– Vi må kunne litt om alt, men viktigst er at vi ser hele mennesket og familien rundt, sier Rosef.
En sentral del av arbeidet er å hjelpe pasienter og pårørende med å finne frem i tilbud og støtteordninger – både i kommunen og gjennom frivillige organisasjoner.
Når det er mistanke om kreft, starter ofte forløpet hos fastlegen, som henviser videre til utredning i spesialisthelsetjenesten. Mange opplever trygghet i at det finnes et strukturert pakkeforløp.
– Vi tar kontakt raskt for å etablere en relasjon og vise at vi er der. Mange står i en krisesituasjon, og da er det viktig å vite at de ikke er alene, sier Rosef.
De første samtalene skjer ofte i en fase preget av usikkerhet og sterke følelser.
– Prognosene er som oftest gode i dag, oppleves en kreftdiagnose fortsatt som et lite jordskjelv i livet.
Støtte til barn og unge
Det er flere unge mennesker som får kreft i dag, forteller Christin. Mange av dem har hjemmeboende barn. Når en forelder eller nærstående blir syk, påvirker det hele familien – også barn og ungdom. Kreftteamet tilbyr derfor både familiesamtaler og egne samtaler for unge.
– For mange ungdommer er det viktig å ha et sted hvor de kan stille spørsmål de ikke vil belaste foreldrene med, sier Rosef.
Hun understreker betydningen av ærlighet og trygghet i møte med barn:
– Man trenger ikke si alt, men alt man sier, skal være sant.
Samtidig er det viktig å tilpasse informasjonen til det enkelte barnet.
– Barn er forskjellige. Noen bekymrer seg mye, andre tar ting mer som det kommer. Begge deler er like normalt. Før vi begynner å prate må vi lytte og finne ut hva de faktisk lurer på og vil vite.
Økonomisk hjelp, aktivitet og fellesskap
Kreft påvirker også økonomi, arbeid og rettigheter. For mange oppleves systemet som uoversiktlig.
– Det er mye å sette seg inn i når man samtidig er syk eller står nær noen som er det. Da er det viktig å få god veiledning, sier Rosef.
Derfor samarbeider teamet tett med NAV, som bistår med oversikt og søknadsprosesser.
Fysisk aktivitet er også en viktig del av oppfølgingen. På Nesodden er tilbudet «Aktiv etter kreft» etablert lokalt.
– Vi ser at aktivitet har stor betydning, både fysisk og mentalt. Samtidig blir det en sosial arena hvor man møter andre i samme situasjon, sier Rosef.
Frivilligheten gjør en forskjell
Kommunedirektør Hogne Eidissen og Anita Nilsen besøkte 10-års markeringen på Ekelund. Tirsdagsklubben har inspirert kommuner og foreninger over hele landet til å opprette lignende møteplasser.
Nesodden kommune
Frivillige er en viktig del av kreftomsorgen på Nesodden. Et sentralt tilbud er Tirsdagsklubben – en møteplass for pasienter og pårørende.
– Det er et sted hvor man kan komme som man er. Selv om alle vet hvorfor de er der, snakker man ofte om helt vanlige ting, sier Rosef.
Hun trekker frem fellesskapet som noe av det viktigste:
– Det gir et pusterom fra sykdommen.
Christin er glad for å ha fantastiske frivillige med på laget. Vaffelstekere og lunsjkokker bidrar til trygghet og matglede på Ekelund. I tillegg løfter hun frem ildsjelen Arvid Iversen, som i mange år har tilbudt pasientene gratis intuitiv massasje, på sin medbragte massasjebenk. Det gir etterlengtet velvære for kreftpasientene.
-Vi er mange som er dypt takknemlige for Arvids bidrag.
Også likepersoner – tidligere pasienter – spiller en viktig rolle. En likeperson er en kreftrammet eller pårørende med egne erfaringer, som tilbyr støttesamtaler, er en trygg samtalepartner og har taushetsplikt. Likepersonene får veiledning og støtte fra Christin og Kreftteamet, som sørger for å koble sammen personer som passer godt sammen – basert på diagnose, alder, livssituasjon eller andre relevante forhold. Likepersonstjenesten er en uvurderlig ressurs for den som står midt i en krevende livssituasjon, å snakke med noen med egen krefterfaring gir håp og styrke.
– De har en erfaring vi som fagpersoner ikke kan ha.
Pårørende som ressurs
Pårørende spiller en avgjørende rolle, særlig når pasienten bor hjemme.
– Jo tryggere de pårørende er, jo bedre fungerer det hjemme. Derfor er det viktig at også de får støtte og informasjon, sier Rosef.
Mange pårørende har behov for egne samtaler, der de kan stille spørsmål og få veiledning om hva de kan forvente fremover.
Kreftteamet tilbyr også forhåndssamtaler om den siste tiden.
– Vi snakker om hva som er viktig for den enkelte, og hvor de ønsker å være. Mange ønsker å være hjemme så lenge som mulig.
Trygghet i livets siste fase
På Nesodden er andelen som dør hjemme høyere enn landsgjennomsnittet.
– Det får vi til fordi vi samarbeider godt med hjemmesykepleien og fordi pårørende får god oppfølging, sier Rosef.
Samtidig er det ikke alltid mulig med hjemmedød.
– Noen ganger blir symptomene for krevende, eller man mangler nettverk. Da må vi finne gode løsninger sammen.
Kommunen har blant annet palliativ seng på Nesoddtunet og mulighet for opphold på korttidsavdeling.
Bygget opp over tid
Bak dagens tilbud ligger mange års utviklingsarbeid. Rosef har selv vært sentral i oppbyggingen.
– Jeg så tidlig at vi trengte mer kompetanse og et bedre tilbud lokalt. Erfaringene jeg fikk senere, blant annet fra hospice, tok jeg med meg tilbake hit.
Med støtte fra kommunen er tilbudet utviklet steg for steg.
– Dette er ikke gjort over natten. Det er bygd opp over mange år, i tett samarbeid med kolleger og ledelse.
Kreftomsorgen på Nesodden er et eksempel på hvordan kommunen kan gi helhetlig støtte til mennesker i en krevende livssituasjon.
– Det viktigste for oss er at ingen skal stå alene, sier Rosef.