Kommunens beredskapsarbeid og kriseledelse

Ingen kommuner er immune mot alvorlige hendelser som kan true mennesker, miljø og samfunnsviktige tjenester. Derfor jobber Nesodden kommune systematisk med beredskap – gjennom øvelser, analyser og planer – for å kunne håndtere kriser raskt og effektivt når de oppstår.

Kommunal bygning fotogragert i solskinn - Klikk for stort bildeKommunens kriseledelse har jevnlige øvelser. Både internt og i samarbeid med andre aktører. Nesodden kommune

Alle kommuner kan bli rammet av hendelser som kan gjøre stor skade på mennesker, miljø og eiendom. Samfunnsviktige funksjoner som for eksempel helse, vann eller strømforsyning er sårbare for ekstraordinære belastninger. Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser, kan kommunen redusere konsekvensen betydelig. Dette gjør vi ved å arrangere eller delta på øvelser og å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for en rekke tenkte scenarioer.

For å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner har kommunen utarbeidet et beredskapsplanverk for å håndtere kriser, ulykker og katastrofer. Planverket består av en overordnet plan, og planer og rutiner for de enkelte deler av virksomheten

Kommunens kriseledelse blir etablert i tråd med kommunens beredskapsplan når det oppstår uønskede alvorlige hendelser som krever en bred håndtering fra kommunens side. Det er kommunedirektør eller ordfører som beslutter å iverksette kriseledelse.

Kommunens kriseledelse består av

  • Ordfører
  • Kommunedirektør
  • Assisterende kommunedirektør
  • Leder for samfunnsikkerhet og beredskap
  • Kommunalsjef helse- og velferd
  • Kommunalsjef for oppvekst og læring
  • Kommunalsjef for eiendom og teknisk
  • Kommunikasjonsansvarlig
  • Kommuneoverlege

 

Prinsipper for krisehåndtering

Krisehåndteringen bygger på fire grunnleggende prinsipper:

Ansvarsprinsippet - den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar når det inntreffer en ekstraordinær hendelse.

Likhetsprinsippet - den organisasjonen som håndterer kriser skal være mest mulig lik den daglige organisasjonen.

Nærhetsprinsippet - kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet - krisehåndtering, beredskap og forebygging skal sikres ved et best mulig samvirke med andre.