Alle stedsnavn, også adressenavn, representerer viktige språklige og kulturelle verdier. De er en del av det lokale miljøet og den lokale historien og er med på å styrke folks følelse av å høre til et sted. Når nye navn skal vedtas, må en ha i tankene at disse skal bli stående i generasjoner framover.
Etter Matrikkelforskriftens § 51 er det kommunen som skal tildele navn til gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering.
Når kommunen skal gjøre navnevedtak, har navngivingsprosessen to sider. Den første gjelder valg av navn, altså hva de aktuelle gate- og veistrekningene (adresseparsellene) skal hete. Her må en særlig ta hensyn til kapittel 12 i matrikkelforskriften. Den andre gjelder hvordan navnet skal skrives. Her må en bruke Lov om stadnamn (stedsnavnloven).
Navnevedtak gjøres av Kulturutvalget. Før et nytt veinavn kan vedtas, skal behovet vurderes, berørte parter skal varsles og merknader vurderes sammen med uttalelser fra bl.a. historielag og velforeninger. Forut for innstillingen til Kulturutvalget skal forslag til valg av veinavn og skrivemåten til behandling hos Stedsnavntjenesten.
Etter stedsnavnloven § 10 er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget.
Du kan lese mer om stedsnavn på Språkrådets temasider.
Veinavnskilt bekostes av kommunen, som også sørger for oppsetting av skiltene.
Adressering, husnummer