For et par tusen år siden var trompeten et langt, rett rør med en tut i den ene enden og et munnstykke i det andre; mest brukt til enten å skremme vannet av fienden eller å vekke egne soldater.

 

På 1400-tallet fant noen på å brette den litt sammen, slik at den kunne få plass innendørs også, og snart var det noen som fant ut at trompeten kunne spille musikk.  Noen hundre år senere fikk trompeten klaffer, nesten som på en saksofon, og den kunne da spille kromatisk.  Det vil si at den kunne spille alle tonene innenfor omfanget sitt.  I dag er trompeten regnet for være et av de vakreste instrumenter i verden, og blir brukt både i orkestre, korps, popband, storband og omtrent alle andre musikalske settinger og sjangre.

 

På 1800-tallet ble kornetten utviklet, og den er egentlig nærmere i slekt med waldhornet enn med trompeten.  Kornetten er rundere i klangen, men er ellers veldig lik trompeten i måten å spille på.

 

Rundt år 1900 var kornetten regnet for være et virtuost instrument som ble mye brukt til datidens popmusikk.

Grunnen til at mange barn begynner å spille på kornett er at den er kortere enn trompeten, og dermed er tyngdepunktet tettere inntil kroppen. Det gjør at den er lettere å holde for små barnehender.

På kulturskolen lærer vi å spille trompet og kornett i små grupper og individuell undervisning. Vi spiller forskjellige sjangere, øver teknikk og (for de som også spiller korps) korpsnoter. Vi lærer å lese noter, spille på gehør, og gjerne improvisere. Det avhenger av interessene til den enkelte.

 

Regionale læreplaner finnmessing: