Budsjett og økonomiplan 2020

Budsjett- og økonomiplanen inneholder budsjett 2020 og økonomiplan for 2020 - 2023. Budsjettet for det kommende året er bindende, økonomiplanen er retningsgivende. 

Spørsmål og svar til budsjett og økonomiplan 2020

Spørsmål 81) fra FrP 25.11.19: Kjøkkenet på Nesoddtunet

Spørsmål: Har litt problemer med å finne ut av budsjettet om når ombyggingen av kjøkkenet på Nesoddtunet skal starte og kostnadene til dette. Vi ønsker å fremskynde dette til budsjettet for 2020. Kan du komme tilbake med disse opplysningene?

 

 

 

 

Svar:Kjøkkenet på Nesoddtunet kan ikke sees isolert fra fremtidig utviklingsalternativt da det ligger i den eldste delen av bygningsmassen og vil bli berørt, men på ulik måte, av fremtidig rehabilitering eller nybygg.  

Det har vært gjennomført flere utbedringer av kjøkkenet, slik at det p.t. er godkjent av Mattilsynet.

Spørsmål 80) fra Høyre 21.11.19: Ekstra ressurs SFO

Spørsmål: Kan det bekreftes av KSTs vedtak i juni-møtet om at tilleggsmidler til å følge med barn med vedtak fra skolen over i SFO er innarbeidet i budsjettet?

 

 

 

 

Svar: Følgende sak ligger som et ønsketiltak med kr 500 000  i budsjettforslaget (under kapittelet «Ikke innarbeidet i økonomiplanen»:

https://pub.framsikt.net/2020/nesodden/bm-2020-budsjett-_og_økonomiplan_2020-2023/#/generic/orgstructuremain/2/23

Teksten gjengis nedenfor:

KST- 063/19

….«Kommunestyret ber om at rådmannen i forbindelse med budsjettbehandlingen utarbeider sak om ekstra midler til SFO for de elevene som har vedtak om ekstra ressurs i skolen.»

Skolefritidsordningen er et frivillig tilsyns- og fritidstilbud etter og eventuelt før skoletid for elevene i 1.- 4.klasse i grunnskolen. Barn med særskilte behov har i tillegg rett til plass til og med 7. trinn. Spesialpedagogisk hjelp gjelder kun i skoletiden. Grunnbemanningen er 1 voksen pr. 15 barn. Det er ingen krav til utdanning i SFO, selv om det er ønskelig med fagarbeidere innen barne- og ungdomsarbeid, omsorgsfag, forskjellig pedagogisk kompetanse og/eller erfaring fra arbeid med barn.

Det kan være behov for noe ekstra ressurs for sårbare barn i SFO. Alle barneskolene har barn med særskilte behov og tidvis relativt stort behov for spesialundervisning. I skolen klarer man i større grad å tilrettelegge for elevenes behov da det er en annen systematikk og pedagogisk kompetanse gjennom skoledagen. I tillegg har disse elevene ekstra ressurser knyttet til vedtak om spesialundervisning. Selv om SFO har læringsstøttende aktiviteter, i tillegg til lek, er rammene løsere og det er hyppigere skifter.

Det er ikke slik at alle barn med et visst omfang av spesialpedagogisk hjelp i skolen har behov for ekstra tilsyn og tilrettelegging i SFO-tiden. De som har behov for ekstra tilrettelegging i SFO kan være barn med samspillsvansker, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, f.eks. autismespekterforstyrrelse, psykisk utviklingshemming og store medisinske behov. 

En økt ressurs kan gis som en støtte til hele barnegruppen eleven er en del av. Dette vil komme alle barna til gode.

 

Som sagt ligger dette som et ønsketiltak i kommunedirektørens budsjettforslag. Det er ikke funnet rom for å prioritere dette i et stramt budsjett.

Spørsmål 79) fra Høyre 21.11.19: Hjemmebaserte tjenester

Spørsmål: Hjemmebaserte tjenester styrkes med 750'. Hva ligger i denne styrkingen i forhold til ekstra ressurser?

 

 

 

Svar: Kr 750 000 gir en ekstra stilling i hjemmebaserte tjenester. Styrkingen medfører at omsorgsboligen på Fjellstrand og hjemmesykepleien kan oppretteholde dagens ressurser. Ressurser i hjemmesykepleien og bemanning i omsorgsboligene må sees i sammenheng. Uten denne tilførselen kan ikke Fjellstrand omsorgsboliger opprettholde dagens bemanning med mindre det tas et årsverk fra hjemmesykepleien.

Spørsmål 78) fra Høyre 21.11.19: Frivilligsentralen

Spørsmål: Hvor ligger frivillighetssentralen? Er det kompensert for bortfall av øremerkede tilskudd?

 

 

 

Svar: Tilskudd til frivilligsentralen ligger budsjettert under området Kultur, næring og idrett. Se for øvrig  “Søknader og innspill fra eksterne organisasjoner” i budsjettforslaget. Tilskudd til frivilligsentralene ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2017. Nedenfor følger link til kommunedirektørens forslag:

https://pub.framsikt.net/2020/nesodden/bm-2020-budsjett-_og_økonomiplan_2020-2023/#/generic/summary/4e9ce0ca-4557-4e6c-a44d-014ae441f6f8-cn/?scrollto=t-18&search=frivilligsentral

Som det framgår har Nesodden kommune blitt trukket 11 000 kr i rammetilskuddet. Forslaget er at kommunen likevel øker tilskuddet med 13 000 fra 2019 til 2020, noe som betyr en netto effekt på kr 24 000 på kommunens bunnlinje.

Spørsmål 77) Fra SV 20.11.19: Rus og psykiatri voksne

Spørsmål: Under rus og psykiatri voksne er det en post som heter "Styrking av tiltak rus og psykiatri iht statsbudsjettet." Hvordan vil denne bli brukt? Er dette noe som f.eks. vil veie opp for det foreslåtte kuttet i tilbudet på Nesoddtangen gård?


 

Svar: Kommunen har de siste årene søkt og fått tilskudd til ulike stillinger innen rus og psykisk helse. Tilskuddsmidlene trappes gradvis ned. I årets budsjett er Nesoddens andel på kr 450 000 lagt inn, dette er beregnet ut fra kostnadsnøkkelen i statsbudsjettet. Midlene er planlagt brukt til videreføring av psykologstilling i FACT.

Spørsmål 76) Fra SV 20.11.19: BPA

Spørsmål: Dette med brukerstyrt personlig assistanse er jo en relativt stor utgiftspost. Er det slik at det er kommunen som ansetter assistentene eller er det private selskaper som driver med det? Og hvordan foregår tildelingsprosessen? Er det bestemte krav til de som får tildelt assistent, og er det kommunen som gjør de vedtakene etter søknad?

 

 

Svar:
Nesodden kommune har både kommunalt ansatte og private leverandører. Etter felles utlysning med andre Follokommuner, har Nesodden inngått tjenestekonsesjonsavtaler med de private leverandørene.

Tjenestemottakeren er arbeidsleder for egne faste assistenter, og bestemmer innenfor det tildelte timetallet hvilke oppgaver assistentene skal utføre, og når det skal skje. Den kommunale omsorgstjenesten tar stilling til om den enkelte har rett til brukerstyrt personlig assistanse. Ordningen ble rettighetsfestet i 2015.

Innbyggere under 67 år og som har behov ut over 2 år, kan søke på tjenesten. Forutsetningen er at behovet er stort, og med det menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Også de med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.

Spørsmål 75) Fra SV 20.11.19: Omorganisering NAV

Spørsmål: Vi lurer på hva denne innsparingen i sosiale tjenester er? Den heter "effekt av omorganisering 2019" og er på minus 823.000,-. Det står heller ikke noe forklaring på det i Framsikt. 


Svar: For å møte de nye utfordringene samt balansere ressursinnsatsen mellom stat og kommune ble NAV Nesodden i 2018/2019 omorganisert slik at kontoret gikk fra en ytelsesbasert organisering til en mer resultatfokusert organisasjon. Målet er å gi større muligheter for tverrfaglig samarbeid og mer helhetlig behandling av innbyggerne.

Omorganiseringen medførte å redusere tre avdelingsledere til to. En av disse er kommunalt ansatt og en er statlig ansatt. NAV-lederen finansieres av stat og kommune med 50 % hver.

Spørsmål 74) Fra SV 20.11.19: Tilsynskontor

Spørsmål: Om Plan, bygg og geodata: Etablering av tilsynskontor, hva er tilsynskontor?

 

 

Svar: Tilsyn i byggesaker og på byggeplasser er en lovpålagt oppgave etter plan- og bygningsloven. Tilsynet foretas som stikkprøver og det er således ikke tilsyn i alle byggesaker, men alle byggesaker pålegges et tilsynsgebyr for å finansiere byggetilsynet.

Nesodden har tidligere hatt et samarbeid med hele Follo om et byggetilsyn med sete i Ski. Ski og Oppegård har trukket seg ut av samarbeidet og det pågår nå en dialog med Frogn og Ås om opprettelse av et felles tilsynskontor som et vertskommunesamarbeid eller en annen samarbeidsform etter kommuneloven.

Spørsmål 73) Fra SV 20.11.19: Helsefellesskap

Spørsmål: Nye signaler fra regjeringen i forbindelse med samhandlingsreformen – hvordan vil det slå ut for oss?

 

 

Svar: Etter avklaring med SV har administrasjonen skjønt at spørsmålet er rettet mot Helsefelleskap. Helsefelleskap er en avtale som ble undertegnet mellom regjeringen og KS 23.10.19. Dette er ikke utredet i budsjettfremlegget da budsjettet ble ferdigstilt før avtalen ble undertegnet.

Målet er å etablere 19 helsefelleskap som skal få sykehusene og kommunene til å samarbeide bedre om pasientene. De mest sårbare pasientene skal prioriteres. Hvert helsefellesskap vil omfatte et helseforetak og dets tilhørende kommuner. Her skal representanter fra sykehusene, kommunene, fastleger og pasienter sammen bestemme både strategi og retning for sitt geografiske område, utvikle tjenester og prosedyrer, samt dele informasjon om konkrete pasientforløp.

I første omgang skal fire pasientgrupper prioriteres: barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer, eldre og personer med flere kroniske lidelser.

Kommuner og helseforetak deltar i forpliktende samarbeid for å sikre god og helhetlig oppfølging av pasientene. I henhold til inngåtte samarbeidsavtaler er dialog mellom partene et fundament for samhandling. Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) fatter vedtak av prinsipiell karakter. Helse og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg (SU) har blant annet i oppgave å sikre samhandling for å oppnå gode og helhetlig pasientforløp.

Ahus og opptakskommunene har opprettet en fagforumsordning. Fagforumene er opprettet for å være ASU/SUs verktøy i arbeidet med å bedre/videreutvikle samhandling og pasientforløp.

Det er videre utarbeidet en samhandlingsplan som viser nasjonale føringer. Kompetansebroen som er opprettet skal styrke informasjon og kompetansedeling mellom kommuner og helseforetak og utdanningsinstitusjoner. Nettsiden gir tilgang til kurs, temabaserte fagområder og nyheter.

Spørsmål 72) Fra SV 20.11.19: Nesoddtangen gård

Spørsmål: Kutt på Nesoddtangen gård – foreslått en dag ekstra i uka med brukerstyring (med hjelp av frivillige). Hvordan fungerer det tilbudet i dag? Hvilke konsekvenser vil kuttet få?

 

 

Svar: Nesodden kommune ønsker å se på muligheten av et delvis brukerstyrt tilbud inspirert av Sagatun på Hamar. Hovedidéen bak Sagatun er at brukerstyring bidrar til egenstyrking (Empowerment) og bedringsprosesser (recovery). De tror på kraften som ligger i menneskers egen erfaring og kunnskap om hva som bidrar til bedring av en vanskelig livssituasjon.

Gjennom aktivitet, deltakelse, kompetansebygging og handling vil de bidra til at den enkelte finner sine interesser og ressurser, og opplever mening og mestring. Det er ønskelig med økt samarbeid med frivillighet og brukerorganisasjoner. Kommunen har pr i dag to ansatte på jobb fire dager i uken, og kuttet som foreslås vil innebære kommunalt ansatte tre dager i uken. Som et alternativ vil det være muligheter for å vurdere en ansatt på jobb i 4 dager pr uke (som i dag). Gjennomføring må gjøres i samarbeid med brukergruppen.

Spørsmål 71) Fra SV 20.11.19: Integrering og mangfold

Spørsmål: Kutt i integrering og mangfold – er det et kutt pga. f.eks. nedlegging av bolig for enslige mindreårige asylsøkere, eller nedgang i antall bosatte flyktninger, eller kutt som følge av kutt i aktiviteter?

 

 

Svar: De store svingningene i statens anmodning om bosetting av flyktninger er en stor utfordring både når det gjelder å planlegge gode tjenester og beregne inntekter fra integreringstilskudd i årene fremover.  I 2016 bosatte kommunen flere flyktninger enn noen gang tidligere; 45 flyktninger inkl. 13 familiegjenforente. Ved inngangen til 2020 er ankomsten av flyktninger på sitt laveste på mange år.  Dette innebærer mye arbeid med opp- og nedbygging av tjenestene. Som en konsekvens av dette ble det siste bofelleskapet lagt ned i 2019. Prognosen tyder på at inntektsutviklingen innenfor integreringstilskudd synker i perioden fra 29 mill kr til 17 mill. kr. Aktiviteten må reguleres i tråd med endring i integreringstilskuddet. I 2019 er det budsjettert med en inntekt på 38,5 mill kr. Se info angående integreringstilskuddet her, eller søk «integreringstilskudd» i søkefeltet i webversjonen.

https://pub.framsikt.net/2020/nesodden/bm-2020-budsjett-_og_økonomiplan_2020-2023/#/generic/summary/budsum?scrollto=t-18&search=velforbund

Spørsmål 70) Fra SV 20.11.19: Tilrettelagte arbeidsplasser

Spørsmål: Få tilrettelagte arbeidsplasser på Nesodden, få statlige plasser. Hvordan kan vi be staten om flere?

 

 

Svar: Flere kommuner rapporterer om stor underdekning på statlige finansierte VTA-plasser. Ferske SSB-tall viser at 43 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er i arbeid mot 73 prosent i befolkningen generelt.

Remontér formidler at de ligger lavt på antall plasser sammenliknet med andre kommuner. Allerede neste år vil de ha utfordringer med å gi de som ønsker plass. Dagens kapasitet er sprengt. Remontér har vært i kontakt med NAV Tiltak sentralt, men har ikke lykkes å få til en økning. Midler til VTA-plasser tildeles over statsbudsjettet, og NAV Tiltak fordeler disse plassene. En mulighet kan være et politisk initiativ, hvor underdekning og behov fremkommer.

Spørsmål 69) Fra SV 20.11.19: BPA

Spørsmål: Stor økning i BPA – hvorfor?


 

Svar: Vedtakene i brukerstyrt personlig assistanse har hatt følgende utvikling

2017

2018

2019

2020

19 personer

20 personer

21 personer

22 personer

 

Det er store variasjoner i antall timer den enkelte har i vedtak.

Det er vanskelig å fastslå årsaken til økningen. Den største årsaken er mest sannsynlig rettighetsfestingen. Ordningen skal legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal leve et selvstendig og aktivt liv. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse og til avlastning for foreldre til barn med store funksjonsnedsettelser. Rettighetsfestingen er en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevnen. Rettighetsfestingen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgtjenesteloven.

Spørsmål 68) Fra SV 20.11.19: Helse og omsorg

Spørmål: I «Beskrivelse av virksomheten» står det at det er behov for utvikling og utvidelse av Nesoddtunet, men dette ligger ikke inne i budsjettet. Hvordan henger dette sammen, og hvordan henger det sammen med bygging av legevakt og KAD?

 

 

Svar: Videre utvikling av sykehjemmet inkl. KAD, legevakt og ny kirke, samt kostnadskonsekvenser av dette, skal utredes i 2020 jfr. KST-vedtak 017-19: «Kommunestyret vedtar at alternativ 2C legges til grunn for det videre arbeidet. Før endelig beslutning om å iverksette skisseprosjektfase gjennomføres økonomiske analyser samt at det igangsettes undersøkelser for mulig hotelldrift i deler av anlegget. Resultatet av dette legges frem for kommunestyret. …..»


Saksfremlegg for fremtidig investering i sykehjem legges frem samtidig med saksfremlegg for skolestruktur og skolebygginvesteringer. Investeringsbudsjettet for planperioden er svært stramt, det vil derfor trolig være behov for en prioritering mellom innholdet i prosjektene, budsjettet ser ikke ut til å gi rom for maksimalalternativ både for skole og sykehjem. Se for øvrig webversjonen angående utfordringer og muligheter investeringer, samt investeringsbudsjett for hhv. skoler og sykehjem.
 

Uavhengig av de langsiktige investeringsprosjektene planlegges nå bygningsmessige endringer i eksisterende sykehjemsbygg for innpassing av legevakt og KAD for oppstart av drift i 2021.

Spørsmål 67) Fra Venstre 20.11.19: Grunnskole

Spørsmål: Vi ønsker å gjennomføre en strategiprosess for hele grunnskolen på Nesodden – innhold og struktur. Kan hele eller deler av dette finansieres med investeringsmidler? (vi ser at f.eks utredning av kirke og seremonirom finansieres som investering, så det er litt uklart for oss hvor skillet går.)

 

Svar: Det er strenge regler for hva som kan føres i investeringsregnskapet, jfr. Kommuneloven og KRS (kommunal regnskapsstandard) nr. 4. En strategiprosess som ikke er knyttet til en konkret investering skal føres i driftsregnskapet.

Tilskudd til andres investeringsutgifter er en driftsutgift som skal regnskapsføres i driftsregnskapet. Unntak fra dette er investeringstilskudd til kirkelig fellesråd, som føres i investeringsregnskapet.

Spørsmål 66) Fra Venstre 20.11.19: Multisportanlegg

Spørsmål: Hva er budsjettvirkningen av å skrinlegge planene med multisportanlegg – dvs spare 36 mnok pr år de neste 10 årene.

 

Svar: Nedenfor vises hvor mye som spares i renter og avdrag per år ved å skrinlegge multisportanlegget, som avskrives over maks 40 år. Besparelsen utgjør altså ca 1,2 mill kr pr år de første 10 årene.
 

År

Sum renter og avdrag

2 020

430 442

2 021

982 026

2 022

1 247 550

2 023

1 240 444

2 024

1 229 459

2 025

1 214 433

2 026

1 199 406

2 027

1 184 379

2 028

1 169 352

2 029

1 154 326

2 030

1 139 299

Sum

12 191 116

Spørsmål 65) Fra Venstre 20.11.19: Multisportanlegg

Spørsmål 1: Hva er budsjettvirkningen for 2020 på drift (renter og avdrag) ved å stoppe multisportsanlegget?

 

Svar 1: Besparelse på budsjetterte renter og avdrag vil i tilfelle utgjøre 430 000 kr i 2020.

 

Spørsmål 64) Fra AP 24.11.19: Skoklefall omsorsorgsboliger

Spørsmål: Blir det riktig å utsette drift av omsorgsboligene på Skoklefall omsorgsboliger til april/mai? Da det ikke er beregnet oppstart før 1.mai. Ikke legge inn fullt med drift før 1.mai 2020. 

 

 

Svar: Det er planlagt å drifte Skoklefall 3 (demens) fra april/mai 2020. Utbyggingsprosjektet ligger foran skjema, jfr rapportering for 3. kvartal 2019, så noe tidligere ferdigstillelse kan påregnes.

Det er en rekke oppgaver som må planlegges/utføres så raskt som mulig på nyåret, og som fordrer personalressurser:
En person må ha hovedansvar for innkjøp, innredning og turnuser. Så raskt som mulig trengs to personer til å kartlegge aktuelle beboere som skal få tilbud i omsorgsboligen, og følge opp disse i overgangen. Nyansatte vil kunne samarbeide med hukommelsesteam i prosessen. Virksomheten ser både på frikjøp av enkelte stillinger og nyansettelser. Rekrutteringsprosessen settes i gang i disse dager, og det er vanskelig å rekruttere sykepleiere og annet fagpersonell slik at det må benyttes ulike kanaler for å tiltrekke seg aktuelle personer. Med tanke på driftsbudsjett er det hensiktsmessig å sette av noe midler til ulike typer velferdsteknologi  som det vil være hensiktsmessig å ta i bruk for å lette driften.

Det kan ikke budsjetteres med full drift fra 01. mai, jfr ovennevnte. Men det kan antakelig frigjøres et engangsbeløp på mellom 500 000 og 900 000 kr for 2020. Det gjøres oppmerksom på at januar og februar er krevende for hjemmesykepleien, og evt. merforbruk innenfor dette området må ses i sammenheng med besparelser innenfor Skoklefallåsen trinn 2 og 3, da budsjettet vedtas for hele hjemmebaserte tjenester under ett.

Spørsmål 63) Fra AP 20.11.19: Utleie av biler/utstyr

Spørsmål: Er det mulighet for utleie av kommunens biler og utstyr? Det kunne være et godt tilbud til innbyggerne og samtidig gi litt inntekter til kommunen.

 

Svar: Dette spørsmålet krever økonomisk, praktisk og juridisk utredning. Uten nærmere vurdering vil vi understreke at dette vil kreve bemanning ift. oppfølging, organisering, forsikring, og ikke minst vedlikehold og reparasjoner.

Spørsmål 62) Fra AP 15.11.19: Økonomisk status for 2. tertial

Spørsmål: Kan kommunedirektør si noe om økonomisk status for 2. tertial? Fint å se tallene i budsjettsammenheng.
 

 

Svar: Det henvises til kommunens hjemmeside, under fanen Kommuneøkonomi. Der ligger både 2. og 3. kvartalsrapportene tilgjengelige.

Spørsmål 61) Fra AP 15.11.19: Deflatorøkning

Spørsmål: Er alle områder økt med deflator?

 


Svar: Alle områder er økt med enten prisøkning eller deflatorøkning avhengig av type utgift.

Spørsmål 60) Fra AP 15.11.19: Investeringsprosjekter

Spørsmål: Kan kommunedirektøren si noe om konsekvensene ved utsettelse av investeringsprosjekter. Hvilket fremstår som hensiktsmessig å skyve på?

 

 

Svar: Kommunedirektøren har i sitt budsjettfremlegg innarbeidet tidligere års vedtatte investeringer. Det som er lagt fram balanserer behov og økonomiske muligheter gitt de rammebetingelsene som er kjent i dag. Forslaget er derfor det kommunedirektøren har anbefalt så langt de ulike utredningene har kommet i dag.

Spørsmål 59) Fra AP 15.11.19: Kommunal tomt

Spørsmål: Tomten Blomsterveien bhg ligger på. Planer for denne? Hva er den verdt?

 


Svar: I ny arealplan er denne tomten avsatt til kombinert formål. Det er ikke innarbeidet planer for bruk av tomta, og det er heller ikke forutsatt salg av denne tomta i økonomiplanen. Tomt og bygg kan derfor benyttes slik kommunestyret finner det formålstjenlig. Skulle man velge å bruke tomten til boligformål (salg), er taksten ca 12,5 mill kr.

Spørsmål 58) Fra AP 15.11.19: Utleie på Steilene

Spørsmål: Utleie på Steilene. Vil det lønne seg å sette bort utleie av Steilene eksternt? Hva så med båten, skal den selges?

 

 

Svar: Ved å la en ekstern aktør overta utleien, vil dette frigjøre ressurser for Nesodden kommune. Det vil også være en besparelse rent økonomisk (lønn). I tillegg til koordinering av utleie på Steilene, drifter Ungdom & fritid pr. i dag fergetilbudet i helgene. Fergen Undine brukes også til transport av gjester/leietakere. En ekstern aktør bør i så fall også ivareta fergedriften (i tillegg til utleiedriften), og i den sammenhengen er det naturlig å vurdere salg av Undine.

Et alternativ blir at all transport til/fra øya foregår med Hurtigbåten. Hurtigbåten har imidlertid svært begrensede anløp, så det kan være utfordrende å tilfredsstille høyt nok servicenivå i henhold til tidspunkter for utleie. Sesongene er stort sett fullbooket, og bookingene er lagt inn omtrent 1/2 - 1 år frem i tid.

Mulig innsparing er driftsutgifter og lønnsutgifter for drift av Steilene. Drift av Steilene består av ca. 700 timer i året fra virksomhet kultur, hvor av ca. 300 timer er lørdager og søndager, noe som utgjør ca. 324 000 kr per år. Steilene har driftsutgifter på ca. kr 70.000 per år. Driftsmessig besparelse på ca. 400 000 kr per år ved å overføre drift av Steilene til en ekstern aktør. Med inkludert tapte leieinntekter på ca. 200 000 kr, er den reelle besparelsen 200 000 kr per år.

Spørsmål 57) Fra AP 15.11.19: Leiemarked

Spørsmål: Er det planlagt å bygge opp et leiemarked på Nesodden i regi av Nesodden kommune?


Svar: Nesodden kommunes boliger leies ut, og er en del av leiemarkedet for vanskeligstilte. Kommunen lyser ut tilvisningsavtaler ref. Husbankens ordning i løpet av 2019. Dette vil bidra til en profesjonalisering av utleiemarkedet.

Spørsmål 56) Fra AP 15.11.19: Husbanken

Spørsmål: Husbanken. Et godt fungerende virkemiddel som betyr at flere innbyggere som har problemer med å få lån i vanlig bank, kan få mulighet til å eie egen bolig. I budsjettet ligger det inne 35 millioner årlig.  Er dette inkludert den økningen vi la inn i sommer?

Vil kommunedirektør anbefale å øke startlånpotten tilstrekkelig til å imøtekomme boligsosial handlingsplan? Løper kommune risiko ved å øke potten? Viser det seg at låntakerne har problemer med å overholde sine forpliktelser? Hvor mange får avslag?

 

 

Svar: Ja, de 35 mill kr er inkludert i den siste økningen på 5 mill kr.

Etter endringer i låneforskriftene fra 2014 og ytterligere innstramninger i 2016, med krav om maksimal 85% opplåning, aksepterer private banker ikke lenger startlån som toppfinansiering. Bruken av startlånsmidlene har derfor endret seg og fullfinansiering av bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet er blitt mer og mer vanlig.

Kommunen løper en risiko for tap ved å låne ut startlån til innbyggerne. I utgangspunktet skal Husbanken og kommunen dele oppståtte tap på startlån. Men: Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pantet. Dette medfører høyere risiko for kommunen enn staten, da kommunen alene må dekke de første 25 prosentene.

Spørsmål 55) Fra AP 15.11.19: Avhending av Løesfeltet

Spørsmål: Avhending av Løesfeltet - 38 leiligheter. Hvor skal de som bor der bo? Når er det planlagt å selge? Kan kommunedirektør utdype tanker bak salg og eventuell gevinst. Eiendommen er taksert til 99 mill. Av dette verdiestimatet er det lagt inn 50 mill i salgssum som inngår i finansiering av kommunens investeringsbehov. Hvor er differansen? Og hva vil det koste å kjøpe tilsvarende eiendommer til nye boliger? Ser ut som det er lagt inn 10 millioner hvert år? Holder dette? Og kan kommunen selv utvikle tomten?

 

 

Svar: De som bor på Løeshagafeltet i dag vil fortsette å leie der inntil de får annet tilbud fra kommunen. Dette tilbudet vil være i egnede boliger spredt over hele Nesodden.

Av den totale taksten på 99 mill kr er 50 mill kr innberegnet som finansiering av investeringene i 2020. En eventuell salgssum vil avhenge av hvilket type prosjekt man beslutter å selge, evt. om man vil inngå som partner i en fremtidig utvikling av området. Dette kan f.eks. være en kjerneoppgave for Nesodden kommunes eiendomsutviklingsselskap.

Rullering av boligsosial plan pågår, i denne planen inngår bl.a. gjennomgang av behovet for kommunale boliger fordelt på antall, typer og geografiske områder. Fremover vil en vesentlig andel av boligantallet være omsorgsboliger; hvordan dette vil påvirke det totale behovet for kommunale boliger må erfares. I første omgang må antagelser rundt dette innarbeides i boligsosial plan. Totalbehovet må vurderes opp mot behovene for kommunale boliger. Det er allerede inngått leieavtale med Østråt som har plass til 14 beboere, samt at det nylig ble kjøpt 3 leiligheter i Munken. Pr i dag er 6 boenheter ledige på Håkonsletta og 8 på Tosletta, samt noen ledige leiligheter på Løeshagafeltet.

Spørsmål 54) Fra AP 15.11.19: Miljøarbeider

Spørsmål: Ikke innarbeidet miljøarbeider. Men innarbeidet 0,5 stilling, betyr det at en miljøarbeider legges inn, men skolene ønsker en til?

Svar: Miljøarbeider ble vedtatt i gjeldende økonomiplan med kr 400 000 per år. Tiltaket «Fast miljøarbeider i skolen – PPT»  på 340 000 kr tilsvarer det det koster å utvide en stilling fra 50 % til 100 %, og er innarbeidet i hele økonomiplanperioden.

Ønsketiltaket «Videreføre miljøarbeider i skolen» på 750 000 kr er derfor ikke innarbeidet og kunne vært fjernet fra oversikten. Om tiltaket legges inn vil det bety ytterligere ett årsverk.

Spørsmål 53) Fra AP 15.11.19: Østråt

Spørsmål: Østråt: Hvordan er ressurssituasjonen ved drift av Østråt. Kan kommunedirektøren si noe om planer for fremtiden. 14 mennesker i aktiv rus. Er det urealistisk budsjettert?

 

Svar: Turnusen på Østråt er organisert på følgende måte:
3 ansatte på dag, 2 ansatte på kveld på kveld, og 2 ansatte på natt.

Pr i dag har 8 personer bo- og aktivitetstilbud. Det har vært en bevisst fremdrift med tanke på “gradvis” innflytting i 2019. Østråt har plass til 14 personer. De som får tilbud på Østråt, må inngå visse former for samarbeidsavtaler. Tjenestestedet er “sårbart” med tanke på sammensetningen av de som har tilbud der.

Det er budsjettert med 13,3 stillinger på Østråt i 2020, dette er forsvarlig.
 

Spørsmål 52) Fra AP 15.11.19: Blomsterveien barnehage

Spørsmål: Blomsterveien bhg. Hvorfor ligger dette som et forslag når Blomsterveien skal legges ned 2020-2023.

 

Svar: Det er avdeling Blomsterveien i Oksval barnehage som ligger inne i budsjettet som forslag for avvikling høsten 2020.

Per i dag er lokalene til Blomsterveien i en slik forfatning at videre drift fordrer omfattende rehabilitering/oppgradering for å imøtekomme lovkrav satt i forskrift om miljørettet helsevern og bestemmelser i barnehageloven. Videre er det tyngre og dyrere å drifte en avdeling i et eget bygg et godt stykke fra hovedbygget, bl.a. ift. fravær hos personalet.
 

Hvis avdeling Blomsterveien ikke blir lagt ned, ønsker virksomhetsleder en assisterende styrer som skal ha hovedansvar for denne avdelingen. Begrunnelsen er som følger, jfr tekst under «ikke innarbeidet i økonomiplanen» for kommunale barnehager:

I forbindelse med drift av Blomsterveien som er en satelittavdeling under Oksval, er det sterkt behov for en assisterendestyrer ressurs. Oksval barnehage m/avd Blomsterveien er to enheter og det må følges opp dobbelt HMS, brannvern, internkontroll, vaktplan, vikarer osv... Det er også vanskelig å få nok tid til tilstedeværelse for styrer i satellittenheten. Geografisk avstand mellom enhetene er en utfordring.  Blomsterveien er også sårbar ved fravær i forbindelse med møter, kurs, pauser osv fordi avdelingen ikke kan slåes sammen med eller ha felles bruk av ressurser fra andre avdelinger.

Spørsmål 51) Fra AP 15.11.19: Saga skatepark

Spørsmål: Saga skatepark, tiltak for ungdommen. Hvilken post var dette? Hvor ble det av? De klarte ikke å drifte det, men kan vi bruke de pengene på en annen måte til ungdomstiltak på Fagerstrand 150 000 kr. 

 

 

Svar: Nesodden kommune har gitt Nesodden Skateboardklubb 150 000 kr i driftsstøtte i 2019. Klubben ønsker, med bakgrunn i de utfordringene de har skissert i budsjettinnspillet sitt, en engangsstøtte på 450 000 kr i 2020 for deretter en årlig driftsstøtte på 30 000 kr pr. år.

Budsjettforslaget 2020-2023 foreslår å fortsette å gi driftsstøtte (kr 150 000) til Nesodden Skateboardklubb og vil gå i dialog med klubben for å kartlegge mulige løsninger for drift og utvikling framover. Kultur, miljø og teknikkutvalget vil bli involvert i prosessen. 

Hvis kommunestyret omgjør tidligere vedtak om å gi støtte til Nesodden skateboardklubb kr 150 000 pr år, kan midlene disponeres til ungdomstiltak på Fagerstrand. Hvis kommunestyret vedtar å gi 450 000 kr som et engangstilskudd i 2020, må det finnes inndekning med kr 300 000. Det vil deretter frigjøres midler fom. 2021.

Spørsmål 50) Fra Rødt 08.11.19: Implementering av ny læreplan

Spørsmål: Vi kan ikke se det satt av ekstra ressurser til implementering av ny læreplan. Er det satt av ressurser, hvor kan vi eventuelt les om hvilke ressurser som er satt av?

 

Svar: Nesodden kommune deltar i desentralisert ordning med utgangspunkt i lokal kompetanseutvikling. Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak. Fylkesmannen, skoleeiere, lokal UH (universitet eller høgskoler) og andre relevante aktører skal samarbeide for å kartlegge behov for kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet. Staten gir økonomisk støtte via fylkesmannen til skoleeiere og UH. Forberedelsen til å ta i bruk de nye fagplaner 2020 er kommet godt i gang i kommunen.

Nesodden kommune startet samarbeidet med Utviklingsveiledere om lærende nettverk skoleåret 2014/2015. Dette var med utgangspunkt i satsningen "Ungdomstrinn i utvikling". Fra skoleåret 2015/16 har alle skolene på Nesodden deltatt i lærende nettverk med plangruppene sine. Intensjonen med de lærende nettverkene er følgende: «Utvikle lærende organisasjoner basert på kollektive læringsprosesser og forskning. Reflektere rundt egen praksis sett i forhold til forskning og de andre skolenes praksis. Definere hva neste skritt for skolens ledelse blir for å forbedre egen praksis. Bidra til helhet og sammenheng i utviklingsarbeidet i kommunen og kompetansemobilisering».

Fra skoleåret 2017/2018 har fokus, i tillegg til intensjonen nevnt over, vært å koble ledernettverket opp mot lokalt arbeid med læreplan og fornyingen av Kunnskapsløftet. I den desentraliserte ordningen som trådte i kraft forrige skoleår har skolene på Nesodden deltatt på to samlinger våren 2019 og en samling høsten 2019. Tema for våren var:

 

Dybdelæring og digitalisering
Intensjonen med læringsøkten:

  • Fortsette arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
  • Utvikle en felles forståelse for dybdelæring i arbeidet med læreplanfornyelsen.
  • Få innsikt i hvordan dybdelæring kan arbeides med i forbindelse med digitalisering av klasserommene.

 

Kritisk tenkning
Intensjonen med læringsøkten:

  • Videreutvikle felles forståelse av begrepet kritisk tenkning og hvordan kritisk tenkning kommer til uttrykk i læreplanen.
  • Få innsikt i hvordan kritisk tenkning kan utvikles hos elever gjennom 1.-4.-trinn, 5.-7.-trinn og 8.-10.-trinn i læringsarbeidet.  

 

Høsten 2019 og våren 2020 er følgende tema:

 

Elev- og lærerrollen i fagfornyelsen
Intensjon for begge samlingene:
Samlingene vil, gjennom presentasjon av forskning og eksempler fra praksis, belyse hvilke føringer fagfornyelsen gir for elev- og lærerrollen. Deltakerne vil få innsikt i:

  • Ulike tilnærminger til læring og varierte arbeidsformer som gir relevant og elevaktiv læring.
  • Hva som kjennetegner gode profesjonsfellesskap i skolen og hvordan profesjonsfellesskap kan bygges.
  • Skolene benytter også støttemateriell som er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets sider som direkte knytter seg opp mot fagfornyelsen.
Spørsmål 49) Fra Rødt 08.11.19: Barnehage

Spørsmål: Hvorfor er det ikke funnet penger til å ansatte en assisterende styrer i Fagerstrand barnehage i 75% stilling? Munkestien barnehage som er samme størrelse, har en assisterende styrer i 75% stilling.

Svar: Fagerstrand barnehage har en styrerstilling i 100% og en assisterende styrerstilling på 30%.

I særavtale SFS 2201: Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager, inngått med KS heter det blant annet: ”3.1.1 Styrer i barnehage En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA § 2, punkt 2.3. I barnehager med plass til 42 barn eller flere, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer.»

Det ble ikke funnet rom for å øke stillingsstørrelsen til assisterende styrer i budsjettprosessen. Til opplysning vedr. antallet man har ansvar for er kontrollspennet for virksomheter i Nesodden kommune varierende, og mange virksomheter har større kontrollspenn enn barnehagene.

Spørsmål 48) Fra Rødt 08.11.19: Oppgraderingstiltak

Spørsmål: Det er satt av 4000000 kr til oppgradering av formålsbygg for 2020 og 6000000 kr de etterfølgende år.
 Er dette beløpet nok med henblikk på hvor stor etterslepet er? Finnes det en samlet vurdering om alle nødvendige oppgraderingstiltak?

Svar: Kommunen har et betydelig vedlikeholdsetterslep, det blir fortløpende oppdatert ved innmelding av behov gjennom det digitale verktøyet FDV-web. Summene avsatt i budsjett hensyntar eiendomsvirksomhetens størrelse og kapasitet, dette vurderes løpende i budsjettprosessene. Utfordringer med vedlikeholdsetterslep er noe Nesodden har til felles med de fleste norske kommuner.  Det skal jobbes med en strategisk vedlikeholdsplan som del av temaplanen «Eiendomsstrategi» som starter opp i slutten av 2019 jfr. planstrategien.

Spørsmål 47) Fra Rødt 08.11.19: Boligutvikling

Spørsmål: Finnes det ikke konflikter mellom dagens praksis der kommunen blant annet "tilrettelegger for 150 nye boliger per år med variasjon i boligtype, boligstørrelse, eierform og pris" og at tettstedutviklingen skal "foregå ved å gjenbruke og fortette arealer fremfor å bygge ut mer natur (arealnøytralitet)"? Hvordan skal kommunen bli arealnøytral uten å bryte fullstendig med nåværende utbyggingsnormer?

 

 

Svar: Ved steds- og boligutvikling vil det alltid være mange, og til dels motstridende, hensyn å ta. Det er derfor viktig med grundig og helhetlig planlegging. Kommuneplanens arealdel 2018-2042 har vurdert disse hensynene på et overordnet nivå og videre oppfylling av denne planen fordrer at alle hensyn vurderes nærmere i områdeplaner for de to sentrum og videre i detaljregulering av delområder. Fremtidig utbyggingsmønster er vist i kommuneplanens arealdel, denne ligger til endelig vedtak hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er forventet avgjort i februar 2020. Kommuneplan og reguleringsplaner er de beste virkemidler kommunen har for å tilrettelegge for både «variasjon i boligtype, boligstørrelse, eierform og pris» og «gjenbruk og fortetting av arealer».
 

Spørsmål 46) Fra Rødt 08.11.19: Økologisk balanse

Spørsmål: Hva betyr det at "lokalsamfunnet og organisasjonen arbeider kontinuerlig for at framtidens generasjoner kan vokse opp i et lokalsamfunn i økologisk balanse"? Planlegger kommunen å rette opp den eksisterende økologiske ubalansen, dvs. krisen som har redusert verdens dyrepopulasjoner med 60% på 40 år? Hva slags ambisjoner reflekterer den siterte setningen?

 

Svar: Det innebærer at Nesodden kommune er bevisst globale miljø- og klimautfordringer og er offensive i forhold til å redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet og fra kommunen for øvrig. Miljøperspektivet er tydelig i kommunens holdninger og handlinger, mye av dette fremkommer i kommunens plan for klima- og biomangfold og delvis i klimabudsjett for 2020-2023.

Spørsmål 45) Fra Rødt 08.11.19: Klima- og miljøvennlige bygg

Spørsmål: Hvordan planlegges det at kommunen skal bli "en foregangskommune innen klima- og miljøvennlige bygg"?
 

Svar: Verktøy som brukes i planleggingen for dette temaet er kommunens klima- og biomangfoldplan (del 3, kap. 1), samt offentlige krav og veiledningsmateriale. Det legges stor vekt på kompetanseheving ved at medarbeidere kurses i utslippsfrie/fossilfrie byggeplasser og miljøkrav i byggeprosjekter. Det stilles også krav om miljøprogram og miljøoppfølgingsprogram i byggeprosjekter og kommunen følger dette opp med entreprenørene.

 

 

Spørsmål: Hva slags krav til klima- og miljø i reguleringsplaner er det kommunen skal stille?
 

Svar:
- Fordeling av hvor vekst i Nesodden skal foregå
- Overvannshåndtering
- Fossilfrie byggeplasser
- Krav om arealregnskap knyttet til arealbruksendringer og ambisjon om arealnøytralitet


 

Spørsmål: Hvordan tilrettelegger kommunen for energinøytral utbygging?
 

Svar: Ved eventuelt å legge inn rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner og ved oppfølging og tilsyn av anlegg og byggeplasser.

 


Spørsmål: Hvordan tilrettelegger kommunen for kretsløpsbaserte løsninger?
 

Svar:
- Kommunen tilrettelegger for deling og utlån av maskiner og utstyr i egenregi eller for eksempel i samarbeid med SmartUse.
- Kommunen skal utarbeide en kommunedelplan for massehåndtering for å tilrettelegge for gjenbruk av masser og materialer og minimere utslipp knyttet til transporten av disse
- Kommunen jobber med å implementere FNs bærekraftsmål i sitt daglige arbeid

Spørsmål 44) Fra Rødt 08.11.19: Parkering

Spørsmål: Under satsingsområder står det "nye boligområder planlegges som bilfrie områder der det tilrettelegges for samkjøringsløsninger". Skal parkeringsnormen fortsatt følges, eller gir dette mulighet for å planlegge boligområder nesten/helt uten parkeringsplasser?

 

 

Svar: Nylig vedtatt P-norm ivaretar behov for parkering i ulike situasjoner. I enhver reguleringsplan og byggesak skal det redegjøres for hvordan behov for parkering løses. Dersom forslagstiller/søker ønsker å avvike fra P-normens bestemmelser må det redegjøres for behov og konsekvenser (jf. Pkt. 2.4).

Det er mulig å planlegge boområder uten egne P-plasser, så sant dette ikke får uheldige konsekvenser for trafikksikkerhet, skaper problemer med fremmedparkering e.l. Virkemiddel for dette er frikjøp av P-plasser (P-norm pkt. 1.12). Kommunen kan samtykke til at det i stedet for P-plass på egen grunn, innbetales et beløp per P-plass det søkes fritak for slik at P-behovet for flere enkeltprosjekter kan sees i sammenheng, og løses ved et offentlig P-anlegg betalt av frikjøpsordingen.

Parkeringsnorm 2018-2030 (PDF, 2 MB)

Spørsmål 43) Fra Rødt 08.11.19: LED-lys

Spørsmål: Har LED-lysplanen tatt innover seg problemene med lysforurensning fra sterke LED med blå bølgelengde? Har man sett på muligheter for å installere sensorstyrte dimmere og filtere som gjør lyset varmere og mer dempet? Kan lampene utformes med såkalt "full cutoff" for å hindre lyslekkasjer?
 https://forskning.no/teknologi/advarer-mot-konsekvenser-av-lysforurensning/1260487
 
 

 

Svar: Det pågår et større investeringsprosjekt for etablering av LED-lys langs veiene. LED-belysningen i boligområder vil bli spesifisert med såkalt «varmhvit» fargetemperatur (3000K), den nøytralhvite/blåhvite fargen (4-6000K) som mange forbinder med LED skal ikke benyttes i slike situasjoner. Det vurderes om det overhodet er behov for lys av denne type (4-6000K). Prosjektet ser på flere forskjellige muligheter for dimming, både for å redusere energibruk og lysforurensning. Avskjermingsutforming vil bli tillagt vekt ved armaturinnkjøp, både med tanke på lysforurensning og blending.

Spørsmål 42) Fra Rødt 08.11.19: Barnetrygd

Spørsmål: Vi kan ikke se at det er budsjettert for at barnetrygden i sin helhet holdes utenfor beregningen av sosialstønad.
 – Kan kommunedirektøren gi en oversikt over hvor stort beløp som det her er snakk om? – Hva vil det koste å holde hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget ved beregning av sosialstønad?

 

Svar: Det har ikke vært mulig å beregne dette nøyaktig. Et estimat er ca 1,2 mill kr i økt kostnad pr år gitt dagens antall sosialhjelpsmottakere.

Spørsmål 41) Fra Rødt 08.11.19: Startlån

Spørsmål: Det er satt av 35 millioner fra Husbanken til startlån. Hvor mange fikk dette tilbudet i fjor, og hvor mange som var i målgruppen fikk likevel avslag på grunn av at det var for få midler som var avsatt til dette?

– Spørsmålet er om 35 millioner står i forhold til behovet for målgruppen?

 

 

Svar: Nesodden kommune viderefordelte kr 36 512 533 til startlån i 2018. I 2018 kom det 90 søknader hvorav 35 ble innvilget. I 2019 har det kommet 72 søknader hvorav 25 ble innvilget.

Årsaken til at avslagene var ikke mangel på midler, men andre årsaker som øvrige vilkår og/eller krav til dokumentasjon. Dokumentasjon handler om likningsutskrift, arbeidsforhold og inntekt, gjeld og andre utgifter som må dokumenteres.

Etter endringer i låneforskriftene fra 2014 og ytterligere innstramninger i 2016, med krav om maksimal 85% opplåning, aksepterer private banker ikke lenger startlån som toppfinansiering. Bruken av startlånsmidlene har derfor endret seg og fullfinansiering av bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet er blitt mer og mer vanlig. Målgruppen er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette kan være førstegangsetablerere, aleneforsørgere og innvandrere. Barnefamilier er prioritert.

Tall det kan være hensiktsmessig å se nærmere på er beløp per innbygger og videre å sammenligne disse med omkringliggende kommuner (se tabell fra ssb under). Når det gjelder hvor mange avslag som ble gitt er dette ikke en direkte forklaring på om tallet står i forhold til målgruppen, da kommunen også mottar mange søknader fra Oslo og andre omkringliggende kommuner. Samtidig er det åpenbart at målgruppen som defineres som «vanskeligstilte på boligmarkedet» er utvidet, da flere nå enn før har vanskelig for å komme seg inn på dagens marked. I takt med dette har Nesodden kommune også økt startlånsmidlene (se tabell fra ssb under).

Klikk for stort bilde

Spørsmål 40) Fra Rødt 08.11.19: BPA

Spørsmål: Det er satt av 10 mill. mer til tilbud om Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) for 2020.
 – Hvor stort var budsjettet i fjor, hvor mange brukere fikk tilbudet, og hvor mange nye brukere er det beregnet for i dette budsjettforslaget?

 

 

Svar: Budsjettet ble tilført 2,5 mill i 2019, og var samlet 13,7 mill kr. I budsjett 2020 er det foreslått en økning på 1 mill kr. I rapportering for 2. kvartal ble følgende beskrevet: Virksomheten ligger an til et merforbruk innenfor området BPA på kr 900 000. Dette skyldes en pasient som har oversteget 67 år, og kommunen mister derfor refusjon på 0,5 mill for 2019. I tillegg er det fattet et nytt vedtak.

Når det gjelder BPA gjennomføres det evaluering av vedtakene jevnlig, og timeantallet kan variere selv om antallet brukere er de samme. 

Antall vedtak var i 2017 18 personer, i 2018 19 personer, i 2019 21 personer. Antall vedtak i 2020 ser ut til å bli 22 personer, men dette er usikkert grunnet at det kan oppstå behov som pr oktober 2019 ikke er kjent.

BPA-ordningen ble lovfestet i 2015.

Spørsmål 39) Fra Rødt 08.11.19: Stangemodellen

Spørsmål: I siste møte før sommerferien vedtok kommunestyret en egen plan for psykisk helse og rus for perioden 2019-2023.
 Punkt 2. Brukerperspektiv og pårørende, underpunkt 2.1 Brukerperspektivet, står det:
 «... Med tanke på brukerperspektiv og brukermedvirkning ønsker kommunen å legge til rette for et lavterskeltilbud etter modellen «Stangehjelpa». I denne modellen er det åpen dør inn til fagpersoner, og det kreves ikke henvisning. Grunnleggende prinsipp er å ha fokus på hva som er viktig for brukeren og at bruker skal være med å forme tjenesten ...»
 Tiltak:
 • Kommunen er i dialog med brukere, brukerorganisasjoner og brukerråd om utforming av tiltak og satsningsområder.
 • Kommunen tar i bruk erfaringskonsulenter.
 • Kommunen etablerer brukerråd der det er ønsket.
 • Kommunen tilrettelegger for lavterskeltilbud etter modell av Stangehjelpa
 

Kan kommunedirektøren forklare hvordan Stangemodellen er tenkt gjennomført når det ikke er satt av midler til dette i budsjettforslaget?

 

 

Svar: Som det fremkommer i plan for psykisk helse og rus, ønsker kommunen å benytte Stangemodellen. I det ligger åpen dør uten henvisning, og hva som er viktig for den enkelte. Virksomhet Barn, unge og familie (BUF) ser på et tettere samarbeid med psykisk helse voksne og rustjenesten voksne, nettopp for å skape «en dør inn».

Virksomhetene skal benytte 2020 til å sette seg inn i modellen på en best mulig måte. I det ligger erfaring fra andre kommuner. Det er avtalt et besøk til Stange til våren. Utover det vil virksomhetene søke tilskuddsmidler. Det er allerede søkt midler fra Bufetat til å utvikle en BTI-modell (bedre tverrfaglig innsats). Målet er at barn i risiko skal bli oppdaget og ivaretatt så tidlig som mulig. BUF vil i 2020 arbeide for å få på plass brukerråd for målgruppen. Etter at utredningen er ferdig vil det fremkomme om virksomhetene ser behov for økte ressurser, eller om eksisterende ressurser kan samarbeide på en tettere måte for å innføre Stangemodellen. Kommunen benytter erfaringskonsulenter. Erfaringskonsulenter er personer som arbeider i tjenestene på bakgrunn av egenerfaring.

 

Spørsmål 38) Fra Rødt 08.11.19: Nesoddtangen gård

Spørsmål: Nesoddtangen gård er et lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunen, til brukere med sammensatte utfordringer som trenger forutsigbarhet i trygge rammer, og er ofte en «mellomstasjon» tilbake til samfunnet, nye brukere kommer og gamle brukere slutter kontinuerlig. For brukere som sliter med diverse psykiske lidelser setter det ekstra høye krav om stabilitet, og at det er velkjente trygge voksne som kan håndtere vanskelige situasjoner som kan oppstå i en akuttsituasjon. Relasjonsbygging i trygge rammer er en viktig del av tilbudet, og oppnås ikke ved å overlate ansvaret for driften to ganger i uka basert på frivillighet.
 – Vi stiller derfor spørsmål til hva kommunedirektøren legger til grunn, når det i budsjettforslaget foreslås at bemanningen av Nesoddtangen gård skal reduseres ytterligere ned fra fire til tre ganger i uka?
 
 

 

Svar: Nesodden kommune ønsker å se på muligheten av et delvis brukerstyrt tilbud inspirert av Sagatun på Hamar. Hovedidéen bak Sagatun er at brukerstyring bidrar til egenstyrking (empowerment) og bedringsprosesser (recovery).  De tror på kraften som ligger i menneskers egen erfaring og kunnskap om hva som bidrar til bedring av en vanskelig livssituasjon.

Gjennom aktivitet, deltakelse, kompetansebygging og handling vil de bidra til at den enkelte finner sine interesser og ressurser, og opplever mening og mestring. Det er ønskelig med økt samarbeid med frivillighet og brukerorganisasjoner. Kommunen har pr i dag to ansatte på jobb fire dager i uken. Det vil være muligheter for å vurdere en ansatt på jobb, og av den grunn ha kommunal ansatt fire dager. Dette i samarbeid med brukergruppen.
 

Spørsmål 37) Fra Rødt 08.11.19: Kultur/Nesoddparken

Spørsmål: Hentet fra handlingsplanen i kulturplanen 2016-2023:
Lokaler til kunstnere i kommunen/arbeidsplasser.
Tilrettelegge for at flere kunstnere kan ha sitt virke i kommunen ved å skape hensiktsmessige arbeidslokaler, visningsarenaer, utstyrsrom, lager. Lokalene tildeles kunstnere som bor i kommunen.
Tiltak utredes og ev. bevilgningsbehov fremmes i forbindelse med budsjett.
Utdrag fra kulturplanen 2016-2023:
Kommunen ønsker videre samarbeid med Nesoddparken for å videreutvikle stedet som en fremtidsrettet kulturarena.
 
Hvordan kommer dette fram i budsjettforslaget? Har utredningen kommet? Eller er dette noe det bør settes av midler til?
 
 

 

Svar: Strategisk næringsplan skal rulleres i kommende periode. Her blir kulturnæringer, som Nesoddparken, også inkludert. Tiltaket vil derfor ses i sammenheng med rulleringen av Strategisk næringsplan, hvor evt. bevilgningsbehov vil synliggjøres. Nesoddparken kunst- og kulturnæringssenter har fått bevilget kr 200.000 til opprettelse av kunsthall (2019). I næringsbudsjettet for 2020-2023 ligger det kr 200.000, som også skal inkludere satsning på kulturnæringer. I 2019 gjennomgås leieavtalens innhold mellom Nesoddparken AS og Nesodden kommune. Pr. i dag får Nesoddparken AS overført 70 000 kr i årlig driftstilskudd.

Det er et godt samarbeid mellom kommunen og Nesoddparken, blant annet gjennom årlig festivalsamarbeid via Kulturisten, der aktørene på Nesoddparken blir invitert inn i arrangementene, og publikum kan besøke verkstedene/atelierene.  I tillegg er kommunens næringsrådgiver i styringsgruppa til Kulturbiz, et mentorprogram for næringsdrivende innen kultursektoren. 
 

Spørsmål 36) Fra Rødt 08.11.19: Kulturfond

Spørsmål: Nesodden kommune tildeler hvert år kr. 200.000,- fra kulturfondet. Tildelingene går til store kulturprosjekter og kulturelle satsinger som vil bidra til å synliggjøre Nesodden som kulturkommune. Hvorfor foreslås vurdert halvering av dette fra 2021? Kommer det en ny støtteordning? Mange prosjekter får ytterligere støttet først når de har fått fra Nesodden kommune. En halvering vil bety at prosjekter ikke blir realisert.

 

 

Svar: For å støtte opp under Nesodden som kulturkommune har vi i tillegg til kulturfondet flere ulike støtteordninger til lag, foreninger, kunst- og kulturaktører. I et stramt budsjett er det nødvendig å foreta enkelte kutt, og vår vurdering er at kutt i kulturfondet får færre negative konsekvenser for Nesoddens kulturliv enn kutt i andre av budsjettposter på dette feltet. Det skal vurderes en reduksjon på kr 100.000 fra 2021.

 Dette er en oversikt over Nesodden kommunes satsing på kultur gjennom tilskuddsmidler:

1. Aktivitetstilskudd: Nesodden kommune gir aktivitetstilskudd til lag og foreninger som arbeider for fritidstiltak for barn og unge. Støtten skal stimulere til aktiviteter for alle aldersgrupper mellom 5 og 19 år. De skal bygge på individuelt medlemskap og være åpne for alle.

2. Kulturtilskudd: Hovedformål med ordningen er å bevare mangfoldet i Nesoddens kulturliv

3. Kulturfondet: Går til store kulturprosjekter og kulturelle satsinger som vil bidra til å synliggjøre Nesodden som kulturkommune

4. Tildeling av prisene Årets Nesodding, Idrettsprisen og Kulturprisen, i samarbeid med Nesodden Folkeopplysningsråd. 

Spørsmål 35) Fra Rødt 08.11.19: Sykehjemskjøkken

Spørsmål: Regjeringen har utlyst støtte til fornying av sykehjemskjøkken. Vil Nesodden søke på dette? 
Lenke til info om tilskuddsordning for sykehjemskjøkken. 

 

Svar: Denne støtteordningen har virksomhet Eiendom planlagt å undersøke nærmere, samt søke på dersom forutsetningene er til stede.

Spørsmål 34) Fra Rødt 08.11.19: Utleie Steilene

Spøsmål: Hvorfor foreslås det å sette utleie av Steilene til ekstern aktør? Hva koster kommunen å drifte utleie av Steilene? Har ikke kommunen inntekter fra denne virksomheten?

 

 

Svar: Ved å la en ekstern aktør overta utleien, vil dette frigjøre ressurser for Nesodden kommune, og også være en besparelse rent økonomisk (lønn). I tillegg til koordinering av utleie på Steilene, drifter Ungdom & fritid fergetilbudet i helgene. Fergen Undine brukes også til transport av gjester/leietakere. En ekstern aktør bør i så fall også ivareta fergedriften (i tillegg til utleiedriften). Et alternativ blir at all transport til/fra øya foregår med Hurtigbåten. Hurtigbåten har imidlertid svært begrensede anløp, så det kan være utfordrende å tilfredsstille høyt nok servicenivå i henhold til tidspunkter for utleie. Sesongene er stort sett fullbooket, og bookingene er lagt inn omtrent 1/2 - 1 år frem i tid.

Mulig innsparing er driftsutgifter og lønnsutgifter for drift av Steilene. Drift av Steilene består av ca 700 timer i året fra virksomhet kultur, hvor av ca 300 timer er lørdager og søndager, noe som utgjør ca 324 000 kr per år. Steilene har driftsutgifter på ca. kr 70.000 per år. Driftsmessig besparelse på ca. 400 000 kr per år ved å overføre drift av Steilene til en ekstern aktør. Med inkludert tapte leieinntekter på ca. 200 000 kr, er den reelle besparelsen 200 000 kr per år.

Historikk: Virksomhet kultur ble redusert med en Steilene-stilling ved naturlig avgang for noen år siden. Det er pr i dag ingen kroner avsatt til sanitær. Kulturavdelingen ordner dette (renhold av toaletter med mer). Hurtigbåtanløp kan gi merkostnader på sikt.

Risiko/sårbarhet: Steilene er en øygruppe som er et statlig sikret friområde. Utfordringen ved å sette det ut til en ekstern aktør kan være kommersialisering av området, dvs. store investeringer av ekstern aktør som kan gi økte priser, noe som kan medføre høyere økonomisk terskel for folk flest å benytte Steilene.

Spørsmål 33) Fra Rødt 08.11.19: Kjøp av varer og tjenester

Spørsmål: Kommunen kjøper varer og tjenester for 354 millioner. Hvilke tjenester kjøpes og hvorfor kjøpes disse framfor egenproduksjon?

 

 

Svar: Dette er de 20 største postene:

Konto

 Budsjett 2020

Driftstilskudd private barnehager

     64 399 976

Kjøp fra IKS der kommunen er deltaker

     53 675 149

Kjøp fra andre private

     53 182 303

Strøm

     13 521 846

Driftsavt og driftstilskudd ( kun lønn)

     13 158 129

Kjøp fra kommuner

     11 206 492

Matvarer

       9 024 291

Vedlikehold/rehabilitering bygg

       8 159 919

Konsulenttjenester

       8 033 748

Husleie

       7 913 446

Kjøp fra staten

       7 564 739

Kommunale avgifter

       5 887 561

Driftsavtale dataleverandører IT

       5 883 052

Lisenser

       5 400 127

Vedl.hold tekniske anlegg

       4 679 880

Diverse serviceavtaler/rep.

       4 421 494

Skoleskyss

       3 963 187

Kurs og opplæring

       3 700 122

Diverse vedlikehold

       3 510 005

Mater. vedl.h. tekn. Anlegg

       3 174 600

 

Driftstilskudd til private barnehager utgjør den største posten. Ut over dette utgjør de to største postene:

  • Kjøp fra IKS der kommunen er deltaker: 53,7 mill kr
  • Kjøp fra andre private på 53,2 mill kr.

Når det gjelder kjøp fra IKS-ene er dette kommunens egne selskaper, hvorav de største utgiftspostene er Follo Ren på 19,8 mill kr, Follo LMS på 13,4 mill kr og Follo Brannvesen IKS med 11,6 mill kr.

Når det gjelder kjøp fra andre private, gjelder dette i hovedsak kjøp av Brukerstyrt personlige assistenter (BPA) med 14,7 mill kr, og kjøp av tjenester med spesielle krav til omsorg knyttet til ressurskrevende brukere med om lag 20 mill kr. Når det gjelder BPA, er det brukeren selv som bestemmer om vedkommende ønsker tjenesten levert av kommunen eller via tjenestekonsesjoner med eksterne leverandører. Øvrige tjenester kjøpes grunnet behov for spisskompetanse innenfor ulike fagområder. Pr i dag kjøper kommunen heldøgns tjenester til 5 personer. Kommunen har ansvar for tjenestene som leveres i private kjøp, og det blir jevnlig vurdert om det er hensiktsmessig å drifte tjenesten i egen regi eller ikke.

Spørsmål 32) Fra Rødt 08.11.19: Leasing av biler

Spørsmål: Hvor mange biler leaser Nesodden kommune nå?

 

 

Svar: Pr. november 2019 leaser Nesodden kommune 44 biler. Av disse er 1 stk. EL-varebil, 9 stk. EL-personbiler og 34 stk. bensindrevne personbiler.

Spørsmål 31) Fra Rødt 08.11.19: Kommunale boliger

Spørsmål: Driftsbudsjettet til kommunale boliger er kr 3 811 000.  Hvor store er husleieinntektene på kommunale leiligheter?

 

 

Svar: Utgiftssiden på kommunale boliger er på omtrent 14 mill kr. Videre er det budsjettert med husleieinntekter på ca. 17,8 mill kr (inkl. deler av Skoklefall omsorgsboliger). Dette betyr at nettobeløpet er på 3,8 mill kr, som delvis dekker kommunens utgifter til renter og avdrag knyttet til de kommunale boligene.

Spørsmål 30) Fra Rødt 08.11.19: Løesfeltet

Spørsmål: Hva er anslått fortjeneste ved salg av Løesfeltet? Hva vil det koste å kjøpe nye boliger til erstatning for de på Løesfeltet?

 

 

Svar: Det er foreligger en takst med et grovt estimat for salg av hele Løesfeltet samlet. Taksten forutsetter at Løesfeltet selges «as is», taksten er på 99 mill kr. Det er lagt inn 50 mill kr i 2020 som finansiering i investeringsbudsjettet, og resterende beløp ved et eventuelt salg er udisponert. Det er lagt inn 40 mill kr i økonomiplanperioden til kjøp av boliger.

Salg av Løesfeltet er ikke begrunnet med økonomisk hensyn, forslaget baseres på anbefalinger innen boligsosialt arbeid om at kommunale boliger bør spres i kommunen og inngå som en del av boligmassen i alle skolekretser. Kommunen har leid «Østråt» for 5 år (med opsjon på ytterligere 5 år) hvor det pr i dag bor 8 beboere, noe som betyr at antall boliger allerede er økt i 2019. Dette betyr også at det er noe tomleie inneværende år.

Rullering av boligsosial plan pågår, i denne planen inngår bl.a. gjennomgang av behovet for kommunale boliger fordelt på antall, typer og geografiske områder. Fremover vil en vesentlig andel av boligantallet være omsorgsboliger, hvordan dette vil påvirke det totale behovet for kommunale boliger må erfares, i første omgang må antagelser rundt dette innarbeides i boligsosial plan. Det vil fortløpende vurderes kjøp/salg av kommunale boliger ut fra behovet. Det kjøpes f.eks. 3 leiligheter i Munken i 4. kvartal 2019.  

Spørsmål 29) Fra Rødt 08.11.19: Barnehager

Spørsmål: Når vil det foreligge forslag til varige løsninger til erstatning for den midlertidige barnehagen på Skoklefallsletta? Vil rådmannen finne det vanskelig å vurdere dette før andre barnehager på Nordre Nesodden nedlegges?

 

 

Svar: Munkestien barnehage – nord er et modulbygg som ble etablert i 2017 da kommunen mottok langt over 400 søkere til barnehageplass. Modulene er leid tom. 2021. Kommunen har etter statlige bestemmelser plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunen, og midlertidige løsninger på Skoklefall ble etablert i 2017. Etter 2017 har antall søkere til barnehageplass blitt betydelig redusert. Foreløpig ser det ikke ut til at det blir stor befolkningsvekst i den aktuelle aldersgruppen på nordre Nesodden de neste fire årene. Dette kan ramme både kommunale og private barnehager med hensyn til nedleggelser eller redusert drift. Barnehagesituasjonen overvåkes kontinuerlig ut ifra de opplysningene kommunen har til rådighet (bl.a om antall fødte, innflytting/utflytting, hvor mange søkere til barnehageplass, informasjon fra utbyggere om igangsetting av prosjekter, befolkningsprognoser osv).

Spørsmål 28) Fra Rødt 08.11.19: Kantine på Nesoddtunet

Spørsmål: Innebærer budsjettet til Sykehjemmet at kantinen holdes åpen? I tilfelle til hvilke tider?

 

 

Svar: Kantinelokalet på Nesoddtunet er alltid åpen, men ikke betjent. Det er selvbetjening med mulighet for å betale med kort eller kontant i skranken dagtid på hverdager. I tillegg er det automater med snacks, knekkebrød av ulike slag, nøtter etc, og en ferskvareautomat med påsmurte brødvarer, frukt og yoghurt. Det er planlagt vaffelmandag, suppetorsdag med tilbehør, og vafler og kake i forbindelse med sittedans til pasienter på fredager. Grupper kan bestille mat fra kjøkken. I tillegg er søndagskafé en gang per måned under planlegging.

Spørsmål 27) Fra Rødt 08.11.19: Gjeldskostnader/kommunale boliger

Spørsmål: Gjeldskostnadene er oppdelt i:
 - Egne lån: 856 mill kr
 - Vann, avløp, slam, renovasjon og feiing (VAR-tjenester): ca 357 mill kr
 - Startlån (lån til videre utlån): 229 mill kr
- VAR og startlån er skilt ut fordi kostnadene dekkes av låntaker/bruker og ikke vil belaste kommunens budsjett. Det er derfor mindre tyngende enn utgifter til formålsbygg hvor kommunen må betale renter og avdrag av egne inntekter. Vi ønsker også at kommunale boliger skilles ut som egen kategori fordi utgiftene på boliger også skal dekkes av husleier. Dersom kommunen går overskudd/underskudd på boligene ber vi om at dette også spesifiseres slik at virkningen på kommuneøkonomien blir tydelig.

 

 

Svar: Se svar på MDGs spørsmål om kommunale boliger.

Spørsmål 26) Fra Rødt 08.11.19: Pdf-format på budsjett

Spørsmål: Kan vi få budsjettet som papir eller PDF-fil?

 

 

Svar: Pdf-filen vil være på mellom 300 og 400 sider, så det anbefales sterkt å benytte web-versjonen, og det kan tilbys gjennomgang/opplæring med de som ønsker det. Anbefalingen gis fordi web-versjonen gir noen muligheter for blant annet søk og oversikter som et pdf-dokument ikke har.

Spørsmål 25) Fra MDG 06.11.19: Kurs førstegangsforeldre

Spørsmål: Bergen kommune er i ferd med å rulle ut "Godt samliv" som et kurstilbud for alle førstegangsforeldre og BLD har signalisert at det skal etableres en nasjonal tilskuddsordning for tiltak rettet mot førstegangsforeldre. Høgskolen på Vestlandet er i ferd med å sette opp et samarbeid mellom flere kommuner for å kunne evaluere effekten av et slikt tilbud. Gitt at en nasjonal tilskuddsordning kommer på plass i 2020, vil det være mulig for Nesodden innenfor foreslått budsjett å delta i et slikt samarbeid? 

 

 

Svar: Forebyggende helse barn og unge har i dag ikke et tilbud om «Godt samliv» med hensyn til styrking av parforholdet. Hvis det kommer på plass egen tilskuddordning for dette, så er det noe tjenesten vil se nærmere på og eventuelt prioritere. Tjenesten henviser ellers til Familievernkontoret på Ski da de arrangerer lignende kurs. 

Spørsmål 24) Fra MDG 06.11.19: Kulturplanen

Spørsmål: Det står mye fint i kulturplanen fra 2016-2023. Forholder vi oss aktivt til den? Følges handlingsprogrammet i denne opp? Har vi f.eks. en kulturkonsulent? 

 

 

Svar: Kulturplan 2016-2023 inkludert handlingsprogrammet er retningsgivende og har et langsiktig perspektiv. Kommunestyret vedtok en prioritert rekkefølge av tiltakene, og dette jobber administrasjonen aktivt etter. De fleste av de prioriterte tiltakene er gjennomført: 

Prioriterte tiltak jfr. KST- 050/17 VEDTAK: 
Første prioritet: 
1. Biblioteket som kulturarena 

A. Scenen i 2, etasje i biblioteket oppgraderes med AV – utstyr og andre tilrettelegginger for å gjøre scenen mest mulig funksjonell.  

B. Barneavdelingen i biblioteket oppgraderes med utgangspunkt i Kulturplanens føringer. 

C. Scenen i Tangentens elevkantine oppgraderes til en funksjonell scene for skole og kulturlivet. 

D. Øvre kantine oppgraderes ut fra føringene i Kulturplanen. 

I tillegg vedtok kommunestyret desember 2018: «Biblioteket er hjertet i Tangenten. Fokus på fornyelse må alltid være til stede. Det bør settes i gang et arbeid som legger grunnlaget for et fornyelsesprosjekt som kan legges inn i budsjettet for 2020». 

Dette prosjektet jobbes det aktivt med, og det er lagt inn kr 500.000 i kommunedirektørens forslag til investeringsbudsjett for 2020. 

Kulturkonsulent er ikke innarbeidet i kommunedirektørens budsjettforslag.  

Spørsmål 23) fra MDG 06.11.19: Kultur

Spørsmål: Post 59 KULTUR har ett innsparingstiltak på 200 000 kr. Hva ligger i dette? Er det endringene på Steilene og reduksjon av kulturfondordningen? 

 

 

Svar: Mulig innsparing er driftsutgifter og lønnsutgifter for drift av Steilene. Drift av Steilene består av ca 700 timer i året fra virksomhet kultur, hvor av ca 300 timer er lørdager og søndager, noe som utgjør ca 324 000 kr per år. Historikk: Virksomhet kultur ble redusert med en Steilene-stilling ved naturlig avgang for noen år siden. Steilene har driftsutgifter på ca 70 000 kr. Det er pr i dag ingen kroner avsatt til sanitær. Kulturavdelingen ordner dette (renhold av toaletter med mer). Hurtigbåtanløp kan gi merkostnader på sikt. Driftsmessig besparelse på ca. 400 000 kr per år ved å kutte ut tilbudet på Steilene. Men inkludert tapte leieinntekter på ca. 200 000 kr, er den reelle besparelsen kun 200 000 kr per år. 

Ved å la en ekstern aktør overta utleien, vil dette frigjøre ressurser for Nesodden kommune, og også være en besparelse rent økonomisk (lønn). Samtidig driftes et fergetilbud som gjør at virksomhet kultur ved Ungdom & fritid likevel er der i helgene. Den samme fergen brukes til transport av gjester/leietakere. Alternativt kan en ekstern aktør også ivareta fergedriften, eller at all transport til/fra øya må foregå med Hurtigbåten. Hurtigbåten har imidlertid svært begrensede anløp, så det kan være utfordrende å tilfredsstille høyt nok servicenivå i henhold til tidspunkter for utleie. Sesongene er stort sett fullbooket, og bookingene er lagt inn omtrent 1/2 - 1 år frem i tid. 

Reduksjon av kulturfondordningen: Kommunedirektøren har lagt inn et forslag om å evaluere kommunens tilskuddsordninger, som eksempelvis kulturfondet som går til større kulturelle prosjekter, og vurdere en reduksjon på kr 100.000 (kulturfondet er på kr 200.000) fra 2021. 

Spørsmål 22) Fra MDG 06.11.19: Klimabudsjett

Spørsmål: I Anskaffelser og innkjøp (kap 7) i Klimabudsjettet slås det fast at: "En utfordring er mangel på anskaffelsesstrategi. Miljø skal vektes strengere, men må ses i sammenheng med kostnad. Kommunen må først og fremst avsette ressurser til å utarbeide en anskaffelsesstrategi og i påvente av denne påse at strenge men realistiske miljøkrav settes i alle innkjøp og anskaffelser." Samtidig står det i tabellen over klimatiltak at "Tiltaket er innarbeidet innenfor ordinært budsjett. Innkjøpsfunksjonen i Nesodden kommune er styrket fra høsten 2019." Betyr det at ressurser for å utarbeide en anskaffelsesstrategi er innarbeidet?

 

 

Svar: Innenfor de ressurser kommunen har på det anskaffelsesfaglige området jobbes det med å få på plass miljømål i anskaffelsesstrategien både i samarbeidet i Follo innen innkjøp og i lokal strategi. Det er innarbeidet økte ressurser til anskaffelser i budsjettforslaget ref. evaluering 2018/2019. Oppdatert anskaffelsesstrategi vil være en prioritert oppgave framover.  

Spørsmål 21) Fra MDG 06.11.19: Klimabudsjett

Spørsmål: Hvor stort er klimagassutslippene fra sjøfart? Er det mulig å anslå klimaeffekten av en fartsgrense på 5 knop i Nesoddens farvann for motorisert ferdsel unntatt rutebåter, f.eks. ved å anta at trafikk av cruiseskip, "party"-båter fra Oslo og motoriserte fritidsbåter da vil reduseres sterkt?

 

 

Svar: Klimagassutslippene fra sjøfart ligger på ca 16 000 tonn CO2-ekvivalenter og er den desidert største kilden til direkte klimagassutslipp innenfor kommunens grenser. Nyeste data har akkurat blitt publisert og viser at utslippene fra sjøfart har gått ned med ca 1 000 tonn mellom 2017 og 2018 (figur under viser utslippene fordelt på typer fartøy, hentet fra Miljødirektoratets klimagassstatistikk):
 
Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 

 

 

 

Klimaeffekten av en fartsgrense på 5 knop lar seg vanskelig beregne utfra disse grunnlagsdata og vil etter administrasjonens vurdering ikke nødvendigvis føre til mindre trafikk i fjorden. De fartøyene som har store utslipp vil uansett passere Nesoddens kyst (konteinerskip, cruiseskip, stykkgodsskip). Det kan imidlertid være ønskelig med fartsbegrensninger av flere andre hensyn enn klimafotavtrykk, kommunen har derfor pågående samarbeid med andre kommuner for å få på plass felles fartsbegrensningsregler i Indre Oslofjord og får dette forhåpentlig klart tidlig i 2020.

Spørsmål 20) Fra MDG 06.11.19: Klimabudsjett

Spørsmål: Ny skole/skolestruktur: Er det mulig å anslå omtrentlig klimafotavtrykket ved de to alternativene i skisseprosessen?

 

 

Svar: Dette kan først besvares som del av pågående utredning/skisseprosjekt for fremtidig skolestruktur, jfr. KST-vedtak. Estimater av klimafotavtrykk vil bli bygget på parametere fra de ulike alternativene.

Spørsmål 19) Fra MDG 06.11.19: Klimabudsjett

Spørsmål: Prognosene for Fagerstrand tyder ikke på noe stort hopp i antall barnehagebarn fram mot 2024. Samtidig blir det en betydelig økt barnehagekapasitet på Fjellstrand med nye Eplehagen barnehage i 2021, uten at det heller på Fjellstrand er det noen vesentlig økning i antall barnehagebarn i prognosen. Hvorfor er det da foreslått investering i ny barnehage Fagerstrand fra 2020?

 

 

Svar: Prognosen for antall barnehagebarn i Nesodden sett under ett flater ut fremover, prognosen for antall barn i barnehagealder i Fagerstrandområdet viser noe økning. Antallet boliger på Fagerstrand har økt de siste årene og flere prosjekter er under bygging og planlegging. Det er derfor, slik administrasjonen ser det, behov for å starte en vurdering av muligheter og konsekvenser ved en utbygging av barnehagekapasiteten på Fagerstrand. Det tar lang tid fra planlegging starter opp til barnehageplasser kan tas i bruk.

Spørsmål 18) Fra MDG 01.11.19: Klimabudsjett

Spørsmål: Kommunens bil- og maskinflåte skal være fossilfri innen 2030 og LED-lys installeres: Hvor er lavere driftskostnader reflektert? 

 

 

Svar: Utbygging av bil- og maskinflåte med elektriske kjøretøy er en ny situasjon med gradvis utskifting i takt med tilgjengelighet av egnet kjøretøy og kostnadsnivå for disse. Det er lite erfaringsmateriale på området, kommunen søker å innhente systematisk erfaringsmateriale etter hvert som vi konverterer flåten fra fossilt brennstoff til elektrisk. Vi håper å kunne ha gode svar på spørsmålene i senere budsjettprosesser.

LED-lysprosjektet, med utskifting av eksisterende veilys til LED, er i oppstartfase. Videre prosess i dette prosjektet vil gi grunnlagsdata for utregning av konkrete driftsfølgevirkninger av LED-lysanlegg med sentral driftsstyring. Innmeldte behov til pæreskift reparasjoner etc. overskrider i dagens situasjon langt de budsjettmidler som er tilgjengelige for veilys. Ved utskifting til LED-lys vil det bli besparelse i både energi og kostnader på sikt.

Spørsmål 17) Fra MDG 01.11.19: Barnehage/SFO-betaling

Spørsmål: Hva ville det koste å sette et tak på 6 % av bruttoinntekt for barnehageplass og “kjernetid” på SFO til sammen per husholdning? Hva ville det koste å ha en gradering av dette taket fra grensen for lavinntekt opp til medianinntekt? 

 

 

Svar: Dette er et spørsmål som vil innebære en større utredning. Nesodden kommune har pr. i dag ikke denne ordningen og det vil kreve en grundig gjennomgang av data for å komme med et utfyllende svar.

Spørsmål 16) Fra MDG 01.11.19: Helsestasjon

Spørsmål: Hva er status i dag for fødselsforberedende kurs og foreldreveiledning på helsestasjonene? Hva er tilbudet? Er det noe udekket behov? 

 

 

Svar: Helsestasjonstjenesten følger nasjonal veileder og foreldreveiledning er sentralt i tjenestens konsultasjoner. I svangerskapet tilbyr jordmor og helsesykepleier fødselsforberedende kurs til par på ettermiddagstid. Dette gjøres flere ganger i året etter behov. Nylig har jordmor startet opp «Ammeskole» for mødre i svangerskapet på dagtid.

På helsestasjonen følger vi lovpålagt og standardisert program med faste helsekontroller, der man møter alle barn og familier totalt 17 ganger fra barnet er 0-5 år. Foruten helsesykepleier er lege og fysioterapeut på helsestasjonen viktige i foreldreveiledningen.

Jordmor kommer hjem til alle nybakte familier 1-3 dager etter fødsel. Deretter får alle hjemmebesøk av helsesykepleier innen 10 dager etter fødsel, flere etter behov. På alle helsekonsultasjonene tilpasses veiledningen individuelt. I tillegg har vi et opplegg med tre barseltreff, med veiledning i gruppe. Tjenesten inviterer alle fedre til egen pappagruppe fra barnet er 6 måneder. Det blir også dannet ulike grupper med foreldre/mødre der tjenesten ser et ekstra behov for dette - for eksempel; alenemødre, dårlig nettverk, tvillingforeldre, premature ol.

Alle helsesykepleiere er sertifisert som TIBIR-foreldreveiledere. Dette tilbys foreldre med barn fra 3 år, der man ser at samspillet med barnet er utfordrende.Tjenesten har tett kontakt med psykisk helsetjeneste for barn og unge (PHBU) og PPT. Det er lav terskel for å henvise videre til psykolog og eller familieterapeut.

Spørsmål 15) Fra MDG 01.11.19: Barn og unge

Spørsmål: Det er lagt inn nytt tiltak "miljøarbeider i skolen" (340 000/år), samtidig som det ikke er tatt inn "videreføre miljøarbeider i skolen" (750 000/år). Hva er sammenhengen?  
 

 

 

Svar: Miljøarbeider ble vedtatt i gjeldende økonomiplan med kr 400 000 per år. Tiltaket «Fast miljøarbeider i skolen – PPT»  på 340 000 kr tilsvarer det det koster å utvide en stilling fra 50 % til 100 %, og er innarbeidet i hele økonomiplanperioden.

Ønsketiltaket «Videreføre miljøarbeider i skolen» på 750 000 kr er derfor ikke innarbeidet og kunne vært fjernet fra oversikten. Om tiltaket legges inn vil det bety ytterligere ett årsverk.

Spørsmål 14) Fra MDG 01.11.19: Naturkartlegging

Spørsmål: Idem mht "videreføring av midler for naturkartlegging Nesoddmarka (550 000 hvert år)? 

 

 

Svar: Kartleggingen er en engangsoppgave estimert til 550 000 kr og kan utføres tidlig i 2020. Det er derfor en feil i budsjettforslaget at denne kostnaden gjentas i hele perioden. Riktig budsjettering er 550 000 kr i 2020.  

Spørsmål 13) Fra MDG 01.11.19: Plan/bygg

Spørsmål: Dataverktøy for økt innbyggerinvolvering: Hvorfor ville det trengs 80 000 per år – er det ikke en engangskostnad å kjøpe programvare? 

 

 

Svar: Digitale verktøy er de siste årene gått over fra å være innkjøp av fysisk programvare til å være skybaserte abonnement på programvarelisenser, som altså er en årlig driftsutgift. Dette gir mange fordeler, bl.a. at programvaren alltid er oppdatert og at brukere sikres en support som kjenner programvaren godt.

Spørsmål 12) Fra MDG 01.11.19: Boliger Løeshagafeltet

Spørsmål: Hvorfor ser det ut til at boligene i Løesfeltet ikke er tenkt erstattet (jf nedgang i antall kommunale boliger 2020-2023)? 

 

 

Svar: Antallet boliger i 2023 er i nøkkeltallstabellen estimert til å være 25 høyere enn i 2019. I tallet for 2023 inngår at en vesentlig andel av boligantallet er omsorgsboliger, hvordan dette vil påvirke det totale behovet for kommunale boliger må erfares. Det pågår et arbeid med implementering av en mer hensiktsmessig organisering av det boligsosiale arbeidet i Nesodden kommune. Som del av dette har arbeidet med rullering av boligsosial plan startet opp, i denne planen vil det bl.a. inngå gjennomgang av behovet for kommunale boliger fordelt på typer og geografiske områder. I dette arbeidet ligger også ivaretakelse av boligbehovet til de som i dag bor på Løes. Kommunen vil anskaffe og avhende boliger i forhold til behov for beliggenhet, størrelse m.m. Som eksempel anskaffes 3 leiligheter i Munken i 4. kvartal 2019.

Spørsmål 11) Fra MDG 01.11.19: Kommunale boliger

Spørsmål: Det ser ut som at området går i pluss for kommunen (4,3 mill kroner i året): Hva skyldes det? Det ser ut til at det først og fremst skyldes "tidligere vedtak": Hva er det?  

 

 

Svar: Det vises til kapittelet angående beskrivelse av kommunale boliger. Området kommunale boliger utgjør en lukket økonomi, dvs. at alle husleieinntektene brukes til å dekke FDV-utgifter samt renter og avdrag på lån. Mindreforbruket på 4,3 mill kr brukes altså til å dekke renter og avdrag på lån knyttet til kommunale boliger. Mindreforbruket dekker ikke alle utgiftene kommunen har på renter og avdrag på kommunale boliger.

Spørsmål 10) Fra MDG 01.11.19: Kirke

Spørsmål: Det står at planmidler ny kirke (400 000 i 2020) og prosjektmidler livssynsnøytral arena tilkn. Skoklefall kirke (300 000 i 2020) skal ses i sammenheng. Hva betyr det? Handler dette om livssynsnøytral arena ved Nesoddtunet eller om ny kirke? Hvor presserende er dette? 

 

 

Svar: Det handler om å se mulighetene for ny kirke og mulighetene for livssynsnøytral/livssynsåpen arena sammen med utvikling av Nesoddtunet. Det er ikke gjennom dette konkludert på plassering av verken kirke eller livssynsåpen arena. Livssynsåpen arena er mest presserende da Nesodden har få lokaler som er egnet til bruk ved seremonier.

Spørsmål 9) Fra MDG 01.11.19: Kortreist friluftsliv

Spørsmål: Vi ønsker at kommunen setter opp og drifter enkle gapahuker i Nesoddmarka for å legge til rette for kortreist friluftsliv. Kan administrasjonen anslå hva det ville koste å prøve ut drift av tre gapahuker spredd hensiktsmessig i Nesoddmarka? 

 

 

Svar: Bygging av en gapahuk estimeres til 50-60 000 kr. Kommunen har imidlertid ingen drift av anlegg inne i marka (med unntak av oppkjøring av skiløyper) og heller ikke ressurser til dette. Det vil således være utfordringer ved bygningsmessig drift og renovasjon, kommunens budsjett dekker ikke dette. I tillegg vil sanitærforhold/hygiene være en utfordring.

Det er reguleringsmessige begrensninger og/eller statlig sikring av friluftsområder, så hver enkel plassering må i så fall undersøkes nærmere i henhold til mulighetene for å etablere konstruksjoner.

Spørsmål 8) Fra MDG 01.11.19: Natur/friluft

Spørsmål: Hva vil utsettelse av åpning av kunstgressbanen på Berger ytterligere en måned (til 7. februar) medføre av innsparing?
 

 

Svar: Kostnader til oppvarming av kunstgressbanen estimeres til ca. 100 000 kr pr. måned og total innsparing for en måned er kr 100 000 fratrukket kostnader til brøyting av banen den måned undervarmen skal startes opp. Dersom åpning av kunstgressbanen utsettes må det påregnes måking i flere omganger, snøhøyden vil avgjøre hvor mange ganger det må måkes for å komme ned til kunstgressoverflaten.

Undervarmen alene kan ikke smelte snøen slik at banen holdes åpen. Det må påregnes en uke til måking og oppstart av undervarmeanlegg. Kostnader til måking vil variere med mengde og tidspunkt for snøfall, i heldigste fall kan snømåking skje innenfor normal arbeidstid og dermed ikke gi ekstrakostnader. Det er likevel erfaringen at snømåking også må utføres på kveld/natt/helg for å holde banen åpen. For å begrense spredning av granulat i naturen brukes ikke snøfreser på kunstgressbane.

Ved snøhøyde på mer enn 4-5 cm må kunstgressbanen måkes fordi den typen traktor som er tilpasset banedekket, dvs. den vekt undervarmeanlegget tåler, ikke kan måke større snøhøyde. (Undervarmeanlegget består av 7000 meter plastrør med glykolvæske lagt 7 cm under kunstgresset.)

 

 

 

Spørsmål: Hvorfor er vannmagasin på Berger oppført under drift, ikke investering? Hvor store vannkostnader vil det spare inn?

 

Svar: Tiltaket er ikke innarbeidet i budsjettet. Vannmagasinet er i første omgang tenkt som en prøveordning og et reversibelt tiltak med en 200.000 liter tank plassert på terreng. Vanntanken kan anskaffes som en investering, men er pga prøveprosjekt foreslått innen drift. Dersom prøveordningen ikke er vellykket må tanken selges igjen. Dersom prøveordningen er vellykket er det ønskelig å grave tanken ned i terreng, noe som vil være et nytt investeringsprosjekt.

Vannmagasinet skal brukes til å ha tilgang på nok vann til drift av skøyteis i tillegg til snøproduksjon, vannet til dette vannmagasinet skal hentes fra borehullene.

Vannmagasinet vil forhindre behovet for å bruke renset drikkevann til isproduksjon, aktualisert ved lavt vannivå i Blekslitjern i fjor. I tillegg er det kostnader forbundet med rensing av vann som ikke er nødvendige for skøyteis. Det påregnes behov for ca. 1 million liter vann til produksjon av skøyteis pr sesong. Det er hovedsakelig tilgang på renset drikkevann produsert fra råvann og beredskap ved store uttak av drikkevann som gjør det lite tilrådelig å bruke drikkevann i snø- og isproduksjon.

Spørsmål 7) Fra MDG 01.11.19: Eiendom

Spørsmål: Det er godt forklart at kommunens maskiner bør inn i Kiwanislåven. Hvorfor vil det koste 600 000 kr per år? Hvor er de innsparte maskinkostnadene reflektert i økonomiplanen?

 

 

Svar: Tiltaket på kr 600 000 er ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Innendørs lagring av maskiner og utstyr vil hovedsakelig gi kostnadsreduksjon for slitasje og utskiftingstakt for utstyret, og vil vises i fremtidig budsjett til maskin og utstyr og ikke som en budsjettreduksjon for budsjett 2020. Med dagens utendørslagring av maskiner og utstyr må det brukes mer penger enn budsjettert til drift (reparasjoner og vedlikehold) av utstyr. Budsjettposten for innendørs lagring er ved en feil satt med samme beløp for hele perioden, riktig budsjettering er kr 600 000 i 2020 og 250 000 videre i perioden. Innendørs lagring vil medføre et mindre behov for midler til nytt utstyr fremover og er nødvendig for ikke å måtte tilføre mer enn budsjettert til drift av utstyr. Budsjettpostene inneholder et bortfall av leieinntekt på ca. kr 110 000 årlig.

Spørsmål 6) Fra MDG 01.11.19: Kultur

Spørsmål: Tangenten/biblioteket: Budsjettforslaget nevner at det er et økende problem med hærverk og vedlikehold. Tangenten er storstua vår som skal vare i flere tiår: Hvorfor er ikke tiltak for å ta vare på verdiene i Tangenten prioritert høyere? 

 

 

Svar: Biblioteket og Tangenten er en svært aktiv og populær møteplass, og det oppstår stor slitasje på møblementet i bygget. Likevel er behov for stoler og bord på Grendehuset og Ekelund prioritert høyere da dette møblementet er svært utslitt og mer prekært å få byttet ut, for å kunne ivareta utleievirksomheten på et tilfredsstillende nivå. Midler til vakthold i Tangenten er også prioritert høyere enn behovet for midler til reparasjon av ødelagt møblement.

Spørsmål 5) Fra MDG 01.11.19: Fastlegehjemler

Spørsmål: Det er budsjettert en økning på 230 000. Basistilskuddet regnes per capita og er på 499 kr i 2019. Med en årlig befolkningsvekst på ca. 200 burde basistilskuddet totalt sett bare øke med 100 000 kr. Hva er forklaringen? Og hva kan gjøres for å øke antall fastlegehjemler, gitt at flere fastleger ønsker færre pasienter?

 

 

Svar: Basistilskuddet per pasient fra kommunen til legen er regulert i avtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Kommunenes sentralforbund (KS) og Regionalt helseforetak (RHF) og Den norske legeforening (DNLF) (Statsavtalen).

Kommunen betaler ut basistilskudd til fastlegene basert på rapporter fra fastlegeregisteret. Rapportene viser tallet på pasienter på listene, og danner grunnlaget for utbetalingen av basistilskuddet til legene. Per capita tilskuddet/basistilskuddet er per 1. juli 2019 på 499 kroner per. pasient som ble nevnt.

Tilskuddet blir beregnet med årlig tilskudd delt på 12 måneder, ganger med tallet på pasienter på lista i starten av måneden.

Basistilskuddet til ny fatslegehjemmel er altså ikke beregnet ut fra økning i befolkningen, men hvor mange pasienter den nye hjemmelen har på listen.

 

Spørsmål 4) Fra MDG 01.11.19: Integrering/mangfold

Spørsmål: Antallet brukere i forskjellige kategorier summerer ikke opp (203 når jeg summerer kategoriene i 2017, mot oppgitt 198 antall brukere totalt; motsatt teller jeg 126 for 2020, men det er oppgitt 188 totalt). Jeg antar at det skyldes at noen av kategoriene er "status" mens andre er "nye" (f.eks. nye bosatte). Kan det presiseres? Hvordan fordeler årsverkene seg på forskjellige typer brukere?  

 

 

Svar: Nøkkeltallkolonnene lar seg ikke summere opp i «antall brukere totalt. Det er beklagelig hvis oppsettet gir et slikt inntrykk.

De tre øverste radene viser antall nybosatte (hhv. voksne/familier, enslige mindreårige og familiegjenforente) i det gitte året

De neste tre radene viser antall deltakere i / brukere av ulike opplæringstilbud. Altså kan de samme brukerne inngå i flere tall, f.eks. både i første rad (bosatt) og i fjerde rad (deltaker i introprogram).  Fjerde og femte rad er også i stor grad overlappende mht. til personer, fordi de fleste som deltar i introduksjonsprogram, samtidig er elever på norskkurs på Introsenteret.

«Antall brukere totalt» viser antallet flyktninger virksomhet Integrering og mangfold (I og M) fulgte opp / antar å følge opp det enkelte året, dvs. voksne/familier bosatt det gitte året + de foregående fire årene. I og M følger opp disse flyktningene i fem år.  Når det gjelder enslige mindreårige flyktninger følges disse som regel opp til de er 23 år, uansett alder ved bosetting.

Årsverkene fordeler seg slik, med utgangspunkt i 2020:

  • Virksomhetsleder                                        1,0
  • Psykolog (tilskuddsmidler)                          1,0
  • Flyktningetjenesten:                                    5,8
  • Introsenteret                                                8,2
    • Grunnskoleklassen:                           1,3 (+ ca. 0,5 som vi for tiden kjøper fra Nesodden vgs.  Deres lærere benyttes i klassen i samfunnsfag, matte og kroppsøving)
  • Oppfølgingsteamet                                      7,2

 I alt                                                                             25,00

Spørsmål 3) fra MDG 01.11.19: Legevakt/KAD

Spørsmål: Dette vil medføre omfattende byggekostnader. Hvorfor ligger det ikke inne i investeringsbudsjettet? (Motsatt ligger svært store skoleinvesteringer inne i budsjettet til tross for at utredningen av de kostnadene er mindre.)

 

 

Svar: I budsjettforslag 2020 er legevakt omtalt i investeringsprosjekt “Nesoddtunet sykehjem” (j.fr. KST-vedtak 017/19) da en samlokalisering av disse er en essensiell suksessfaktor for opprettelse av legevakt lokalt på Nesodden. Som del av utredningen om forutsetninger for, og konsekvenser av, etablering av legevakt fra 2021 utføres det nå et kostnadsestimat for nødvendig bygningsmessig tilrettelegging. Investering knyttet til Nesoddtunet sykehjem er i perioden budsjettert med totalt 100 mill kr. Når endelig budsjett for etablering av legevakt er fastsatt må man se på periodisering av kostnadene til dette mellom årene da det i 2020 er avsatt 1 mill kr, mens de resterende 99 mill kr er avsatt senere i økonomiplanperioden.

Spørsmål 2) Fra MDG 01.11.19: Sykehjem

Spørsmål: Hvor mange stillinger/årsverk er det i forskjellige kategorier? Hva er planlagt sykepleierbemanning på natt? Det er foreslått økte kostnader på 2,505 mill. kr knyttet til helg/natt: Hva handler det om? Hvorfor nevnes ikke opprettelse av ny stilling?

 

Svar: Sykehjemmet har totalt 150,2 årsverk fordelt på 264 ansatte. Årsverkene fordeler seg som følger:

Stillingsnavn

Årsverk

Assistent

5,64

Pleiemedarbeider

20,22

Miljøterapeut

0,75

Ernæringsfysiolog

1

Musikk- og kulturmedarbeider

0,5

Sekretær

0,5

Fotterapeut

0,5

Servicemedarbeider

1,5

Arbeidsleder

1

Fysioterapeut

1

Hjelpepleier

15,89

Helsefagarbeider

54,58

Sykepleier

25,28

Fagleder

2,59

Fagarbeider

0,19

Kokk

1,78

Omsorgsarbeider

3,56

Spesialhjelpepleier

1,91

Fagarbeider med fagskoleutdanning m/særaldersgrense

2

Lege

0,8

Sykehjemsoverlege

1

Rådgiver

1

Virksomhetsleder

1

Avdelingsleder

6

Totalt

150,19

 

Planlagt sykepleierbemanning på natt er ut fra siste turnus i hovedsak 2 sykepleiere på natt. Grunnet vakante sykepleierstillinger og utfordring knyttet til rekruttering, har det ofte vært 1 sykepleier. Stillingen har da hatt et overordnet ansvar for natt-tjenesten. Den siste tiden har det i de fleste tilfeller vært to sykepleiere, dette med ressurser fra bemanningsbyrå. Det jobbes videre med tiltak for å rekruttere egne sykepleiere.

Det er behov for å øke budsjettet knyttet til natt-, helg-, kveld- og høytidstillegg med 2 505 000 kr. I tillegg ble tariffavtalen justert fom. 01.01.19, som medførte økte utgifter for Helse og omsorg.

Det er ikke foreslått opprettelse av ny stilling i budsjett 2020. Vises det til bruk av en ekstra nattvakt, er dette ikke tenkt som en fast stilling, men benyttes så lenge behovet er til stede. Behov for antall nattvakter skal vurderes på nytt når velferdsteknologi tas i bruk.

Spørsmål 1) Fra MDG 01.11.19: Sosiale tjenester

Spørsmål: Antall årsverk fordelt på to team er beskrevet, men ikke fordelingen per oppgave/stillingskategori (hvor mange veileder sosial, dagpenger osv.). Kan vi få den informasjonen? Hvilke av disse er finansiert av kommunen og hvilke er finansiert av staten? 

Team 1) Totalt 12,3 årsverk          Team 2) Totalt 16 årsverk  
 Avdelingsleder                                   Avdelingsleder 
 Veiledere Sosial                               Veiledere Arbeidsavklaringspenger (AAP) 
 Veiledere Dagpenger                      Sykefraværsoppfølging (SYFO) 
 Økonomisk Veileder                        Jobbspesialister 
 Forvaltning                                        Flyktningkonsulenter 
 Husbank og Startlån                       Kvalifiseringsprogrammet (KVP) 
 Markedsrådgiver 
 Administrativt 
 

Svar: NAV-lederen er finansiert av stat og kommune med 50 % hver.
Området er delt inn i to team, som må tilpasses etter brukernes behov. Den korrekte fordelingen mellom teamene er nå som følger:

Team 1 

  • Avdelingsleder: 1 (finansiert av staten)
  • Veiledere sosial: 4,5 (finansiert av kommunen) 
  • Veiledere dagpenger: 3 (finansiert av staten) 
  • Økonomisk gjeldsrådgiver: 1 (finansiert av kommunen) 
  • Husbank og Startlån: 1 (finansiert av kommunen) 
  • Markedsrådgiver: 1 (finansiert av staten) 
  • Administrativt: 0,8 (finansiert av kommunen) 
  • Veileder økonomisk forvaltning: 1 (finansiert av staten)

Total stat: 5,0
Total kommune: 8,3  


Team 2 

  • Avdelingsleder: 1 (finansiert av kommunen) 
  • Veiledere AAP/SYFO: 7,4 (6,4 finansiert av staten og 1 av kommunen) 
  • Jobbspesialist: 1,5 (finansiert av kommunen) 
  • Veiledere flyktning: 3 (2 finansiert av kommunen og 1 av staten) 
  • Veileder KVP: 1 (finansiert av kommunen) 

Total stat: 7,4 
Total kommune: 7,0
 

Totalt finansierer Nesodden kommune 15,8 årsverk inkl. 50 % av NAV-leder. Totalt antall årsverk for hele NAV Nesodden blir da 28,7 inkl. 100 % NAV-leder.

Det er et hovedmål at NAV skal ha sømløse tjenester mellom kommune og stat. Av den grunn samarbeides det på tvers og stillinger kan utføre oppgaver både for kommune og stat ref. NAV-lovens intensjon.