Om reguleringsplaner og planarbeid

Hva er en reguleringsplan?

En reguleringsplan er en plan for arealbruken innenfor et nærmere avgrenset område. Den består av et kart med tilhørende bestemmelser. Det skal alltid være laget en reguleringsplan før kommunen kan gi tillatelse til større bygge- og anleggsarbeider, og andre tiltak som kan få store konsekvenser for miljø og samfunn.

En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering.

 

Reguleringsplaner utarbeides og behandles etter plan- og bygningsloven.

 

Det er kommunestyret som vedtar reguleringsplaner. En vedtatt reguleringsplan er juridisk bindende. Det betyr at bygging eller andre tiltak som er i strid med planen ikke er tillatt, med mindre kommunen gir dispensasjon.

 

Hvem kan utarbeide reguleringsplaner?

Plan- og bygningsloven slår fast at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige og gis en entydig og forståelig form (§ 12-3). Engasjer fagkyndig konsulent dersom du skal utarbeide reguleringsplan og ikke selv er kvalifisert.

 

Er du fagkyndig og skal utarbeide et planforslag, finner du mer informasjon om dette her

 

Hvor finner jeg reguleringsplaner?

Du finner både gjeldende reguleringsplaner og planer under arbeid i Planinnsyn. Du kan også finne reguleringsplaner ved å søke i kommunens planregister.

 

Slik foregår planarbeid

Når det skal lages en reguleringsplan for et område, stiller plan- og bygningsloven krav til hvordan dette arbeidet skal foregå.

 

1) Oppstart

Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med kommunens planavdeling. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet.

 

2) Varsling

Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeidet. Det gjøres gjennom annonse i Akershus Amtstidende, informasjon på kommunens nettsider og brev til aktuelle høringsinstanser og berørte parter som grunneiere og naboer.

 

3) Planforslag

Forslagsstiller lager et planforslag med utgangspunkt i rammene og føringene fra kommunen, og innspillene som har kommet i forbindelse med varslingen.

 

Planforslaget sendes deretter til kommunens planavdeling. Planavdelingen gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for politisk behandling (førstegangsbehandling i plan- og teknikkutvalget).

 

4) Førstegangsbehandling

Ved førstegangsbehandlingen i plan- og teknikkutvalget foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan. Forslaget består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, med tilhørende vedlegg. I tillegg har kommunens planavdeling skrevet et saksfremlegg eller en saksutredning som beskriver planforslaget.

 

Planforslaget behandles av plan- og teknikkutvalget. Forslaget blir enten lagt ut på høring, bearbeidet eller avvist.

 

5) Offentlig ettersyn (høring)

I høringsperioden blir alle berørte varslet, og kan komme med innspill til planen. Høringsfristen skal være minst seks uker.

 

6) Annengangsbehandling

Når høringsfristen har gått ut, gjøres eventuelle endringer og justeringer i planen. Kommunens planavdeling forbereder så saken til ny behandling i plan- og teknikkutvalget, før den deretter legges fram for kommunestyret.

 

7) Vedtak

Kommunestyret vedtar reguleringsplaner.

 

8) Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan

Når en reguleringsplan er vedtatt, blir dette kunngjort i Amta og på kommunens nettsider. Kommunen sender også brev til aktuelle høringsinstanser og berørte parter som grunneiere og naboer.

 

9) Klagerett

Det er mulig å klage på en vedtatt reguleringsplan. Les mer om hvem som har rett til å klage, og fremgangsmåten i klagesaker.

 

Du kan påvirke planprosessen

Du kan være med på å påvirke arbeidet med en reguleringsplan flere ganger underveis i prosessen. Informasjon om hvordan du kan gi dine innspill finner du her: Si din mening i plansaker.