Skal du søke om seksjonering, deling eller oppmåling?

Seksjonering vil si å dele opp bebygd eiendom i flere eierandeler. Hovedformålet er å gjøre hver seksjon til et selvstendig pantobjekt.
Et eksempel er et boligsameie, der man seksjonerer hver leilighet i f.eks en boligblokk. Alle i sameiet er deleiere av grunnen, men vil da ha eksklusiv bruksrett/pant på sin eierseksjon(leilighet).
Kommunen er seksjoneringsmyndighet, behandler søknader og veileder publikum i prosessen.

Seksjonering egner seg for oppdeling av eiendommer som ikke kan få eget bruksnummer. Både bolig- (godkjente), fritids- og næringseiendommer kan seksjoneres.

Søknadsskjema om seksjonering

Søknadsskjema med vedlegg, sendes kommunen:

• situasjonsplan
• plantegninger
• vedtekter
• rekvisisjon oppmålingsforretning ved utendørs tilleggsareal
• dokumentasjon på godkjente boenheter
• samtykke fra ev. rettighetshaver
   

Normal behandlingstid etter komplett mottatt søknad er 12 uker.
Dersom tilleggsdel tomt skal registreres vil saksbehandlingen etter komplett mottatt søknad være 16 uker etter mottatt rekvisisjon.

Priser for seksjoneringssaker etter eierseksjonsloven.

Mer informasjon om eierseksjoner fra Statens Kartverk

Delesaker

Når du skal fradele en ny eiendom, må du søke kommunen om tillatelse etter plan- og bygningsloven.

I tillegg til søknad om fradeling etter plan- og bygningsloven må det rekvireres oppmålingsforretning etter følgende skjema Krav om matrikulering - søknadspliktige tiltak | Kartverket.no

Når vedtak etter plan- og bygningsloven er fattet, sender byggesaksavdelingen dette til Geodataavdelingen som foretar oppmåling av eiendommen, og gir den et eget gårds- og bruksnummer i matrikkelen,  det sendes melding fra kommunen til tinglysing hos Kartverket.

Mer informasjon om delesak finner du hos Kartverket.

Arealoverføring

Dersom arealet som overføres er for stort til at det kan grensejusteres, må det overføres ved arealoverføring.

Arealoverføring kan bare skje mellom eiendommer på samme "nivå" i matrikkelen. For eksempel mellom to grunneiendommer.

Arealoverføring krever tillatelse etter plan- og bygningsloven på lik linje med en deletillatelse. Etter et godkjent vedtak etter plan- og bygningsloven, vil kommunen holde en oppmålingsforretning og føre de nye grensene i matrikkelen. Arealet som skal overføres må være fritt for heftelser (pantefrafall må tinglyses). Kommunen vil også sende melding til tinglysing til Kartverket for å tinglyse arealoverføringen.

I tillegg til søknad om arealoverføring etter plan- og bygningsloven må det rekvireres oppmålingsforretning etter følgende skjema Erklæring om arealoverføring | Kartverket.no og Krav om matrikulering - søknadspliktige tiltak | Kartverket.no

Eiendomsgrenser

En grensepåvisning eller kartlegging av eksisterende grense kan gjøres når det er behov for å finne gamle grenser som ikke tidligere er koordinatbestemt, eller der grensemerker er blitt borte. 
Skjema for Rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikkelføring | Kartverket.no sendes inn til kommunen, i tillegg må det legges ved et kart som viser hvilke eiendomsgrenser som ønskes klarlagt/nymerket.

Grensejustering

Kommunen kan justere grense mellom to eiendommer ved grensejustering, dersom det gjelder overføring av små arealer.

Hovedreglene for grensejustering er:

• En eiendom kan få økt eller redusert arealet med inntil 5 % av den minste eiendommen
• Maksimalt areal som kan grensejusteres er 500 kvm, uavhengig av prosentandel
• Ingen eiendom kan avgi mer enn 20 % av sitt areal før justeringen
• Verdien av arealet som justeres kan ikke overstige 1G (folketrygdens grunnbeløp)
• Grensejustering skal gjelde felles eksisterende grense
• Grensejusteringen må ikke skape forhold som kan komme i strid med gjeldende arealplaner
   

Grensejusteringer kan gjøres mellom alle typer eiendommer, og blir ikke tinglyst, men det skal inngås en skriftlig grensejusteringsavtale mellom partene.

Grensejustering krever en oppmålingsforretning, men er ikke søknadspliktig etter plan og bygningsloven.

Søknadsskjema finner du på Rekvisisjon av oppmålingsforretning - ikke-søknadspliktige tiltak | Kartverket.no

Du finner mer informasjon om dette hos kartverket Grensejustering, arealoverføring og endring av festegrunn | Kartverket.no

Sammenslåing

Ved å slå sammen flere eiendommer til en kan du få en enklere og mer oversiktlig struktur på eiendommen som for eksempel kan øke muligheten for utbygging. Heftelser og servitutter fra enkelteiendommer som slås sammen vil hefte ved hele den sammenslåtte eiendommen. Søknadsskjema må være signert av alle eiere og følgende krav må være oppfylt:

• Eiendommene må ligge i samme kommune.
• Eiendommene må ha samme hjemmelshavere.
• Sammenslåingen må oppfylle matrikkelloven § 18 og matrikkelforskriften § 43.
• Sammenslåingen må ikke føre til prioritetskollisjon mellom panthaverne.
   

Husk å oppgi hvilken eiendom som skal bestå etter sammenslåingen. Hvis det er tinglyst pant på eiendommene, må panteforholdet være likt på begge eiendommer før de kan bli slått sammen. Ulike pant fører til prioritetskollisjon. Hvis det er tinglyst urådighet, må du legge ved skriftlig samtykke fra urådighetshaver.

• Pant er en sikkerhet for et økonomisk krav, som tinglyses i grunnboken.
• En urådighet tinglyses i grunnboken, og innebærer at eier ikke kan bestemme fritt over eiendommen.
   Søknadsskjema finner du på Krav om sammenslåing | Kartverket.no

Mer informasjon om tema finnes på kartverkets temaside