Ord- og begrepsliste - stedsutvikling

Aktive gater kjennetegnes av varierte møteplasser, gode forbindelseslinjer, større variasjon i boligene, samt samarbeid, kulturtilbud og skoletilbud på tvers. 

Arkitekturen former våre byer og tettsteder, og er sentral i utviklingen av samfunnet vårt. Arkitektur og utforming av omgivelser må ta utgangspunkt i mennesket så vi skaper steder som gir rammer for høy livskvalitet. Arkitektur skaper rammene rundt våre liv, og preger oss med sine verdier og idealer.  God arkitektur gir trygge funksjonelle rammer for hvordan vi lever både som individer og fellesskap.  

Nyskapende arkitektur, så vel som god forvaltning av eksisterende arkitektur, er viktig for å møte klima- og miljøutfordringer, økende urbanisering og fortetting, og å skape gode boforhold og livsvilkår. 

En god bolig og et trygt bomiljø er en betingelse for et godt liv. Bebyggelsen og uteområdene må utformes med god kvalitet og løsninger som fremmer helse, miljø, gode møteplasser, god tilgjengelighet og gjør hverdagen enkel for folk.  

God arkitektonisk utforming er anvendt som et samlebegrep for integrering av visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjonalitet og universell utforming i formingen av det enkelte tiltak, for å presisere at kravene er likestilt.  

Bærekraftig utvikling er langt mer enn utvikling av klima- og energiplaner. Økologi, økonomi og sosiale faktorer spiller sammen i en bærekraftig utvikling. Demokrati, deltakelse og medinnflytelse er sentrale elementer. Arkitektonisk kvalitet, som innebærer at bygninger innehar funksjonell, teknisk og estetisk kvalitet er en viktig forutsetning for bærekraft. Estetiske aspekter ved omgivelsene er sentrale for livskvalitet og det sosiale miljøet.  

Fortetting, økning i arealutnyttelsen i eksisterende bebyggelse, vanligvis i byer, steder og andre tettbygde områder. Fortetting skjer ved at det bygges nye hus på ledige arealer, ved oppdeling av tomter og ved påbygg eller tilbygg.  

Det er ikke lenger ramper, håndlister, snusirkler det handler om når man snakker om universell utforming.  I dag er målet å planlegge for et inkluderende samfunn som skaper god arkitektur og et godt liv for alle.  

Kvalitetskrav til utforming av byggverk er mye mer enn krav til utseende. Krav om universell utforming, miljøkrav, brukbarhet og funksjon av bygninger og anlegg som alle har innflytelse på utformingen av det bygde miljøet. Visuelle kvaliteter kan ikke reduseres for å sikre universell utforming, og løsninger for universell utforming kan heller ikke gjøres dårligere av hensyn til utseende.   

Aldersvennlig stedsutvikling handler grunnleggende sett om å skape fysiske omgivelser som gjør det mulig for eldre å være aktive samfunnsdeltakere så lenge som mulig, også den dagen helsa begynner å skrante. Selv om vi kaller det aldersvennlig stedsutvikling, handler det ikke kun om tiltak rettet mot eldre. Både forskning og praktisk erfaring viser at det som er bra for eldre som regel er godt for alle.  

Grønnstrukturen består av mange ulike arealtyper: Store natur- og landskapsområder rundt byen, store og små naturområder i byen, inkludert vassdrag; parker, lekeplasser, skolegårder, kirkegårder, hager og andre opparbeidede grøntområder; grønne restområder som både kan ha natur- og kulturpreg. 

Levende førsteetasjer skal tilby publikumsrettet virksomhet. 

“Liv i sentrum” er et begrep som ofte blir omtalt som et mål i stedsutviklingen. Ved å samle flere funksjoner, møteplasser, handel og steder for rekreasjon i sentrum, øker sannsynligheten for at det er folk som beveger seg og oppholder seg i sentrum. Folk tiltrekkes som kjent av folk, og steder der flere er for sitt daglige virke eller for rekreasjon oppleves ofte tryggere og mer attraktive.   

Mange kommuner forsøker å tilrettelegge for “liv i sentrum” ved å legge flere boliger i sentrum, gjøre steder mer attraktivt for alle aldersgrupper, trygt for gående og syklende, samle funksjoner og gjøre sentrum mer attraktivt ved å oppgradere friområder, parker, gangstier og gågater.  

Plan og bygningsloven setter krav om at innbyggere skal få si sin mening i plan- og utviklingsprosesser som berører dem. Myndigheten har et særlig ansvar å påse at barn, unge og sårbare grupper får mulighet til å medvirke.  

Medvirkning har to hovedfunksjoner. Den ene er å gi folk en mulighet til å komme med innspill for å gjøre planen bedre. Den andre er å innhente viktig kunnskap fra beboere og andre som kjenner stedet. Vi trenger kunnskap som beboere og andre brukere har opparbeidet seg gjennom bruk av stedet. Denne kunnskapen må vi ha så tidlig som mulig i prosessen for at den skal kunne påvirke forslaget. 

Naturmangfold beskriver hvordan bærekraftig bruk og vern skal ta vare på vårt biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold, og omfatter således mer enn biologisk mangfold. 

Norsk forvaltningspraksis tilsier at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. 

Grovmasket plan for større område som gir føringer for detaljreguleringsplan for mindre områder innenfor områdeplanens avgrensning. Områdeplanens bestemmelser kan gi mulighet for å bygge ut noen felter uten påfølgende detaljreguleringsplan. 

Overvannshåndtering er hvordan vi håndterer vann på bakkenivå. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt. Dette vannet skal fortrinnsvis tas hånd om åpent og lokalt, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes.  

Overvann kan lett bli sett på som en negativ utfordring, men vann er i seg selv en ressurs som kan utnyttes på en positiv måte. Når byene fortettes, må vannet ledes langs åpne vannveier. 

Overvann fra veger, tak og parkeringsplasser inneholder ofte forurensinger som for eksempel tungmetaller, organiske miljøgifter som PAH eller PCB, veisalt og næringsstoffer. En stor andel av forurensingen kan være bundet til partikler. Renseløsninger av overvann kan omfatte en kombinasjon av ulike prinsipper som sedimentasjon av partikler, filtrering, binding av forurensing til jord eller opptak i planter. Regnbed og konstruerte våtmarker er eksempler på anlegg som kan holde tilbake partikler, binde tungmetaller og fjerne eller omdanne næringsstoffer. 

Et parallelloppdrag er når to eller tre ulike tverrfaglige team engasjeres til å komme med hvert sine forslag til hvordan den samme oppgaven kan løses. Det gir muligheter for å belyse oppgaven fra flere vinkler, og premissene for hvert team kan spisses underveis. Et parallelloppdrag kan også beskrives som en slags idemyldringsprosess. Parallelloppdraget resulterer ikke i en vinner og oppdraget honoreres med et likt beløp for alle. Kommunen er derfor ikke bundet til å bruke noe av materialet som leveres, og står fritt til å bruke konsepter, skisser og ideer fritt i etterkant. 

Permeable dekker lar regnvannet drenere ned under bakken. Slik fjernes overvann effektivt, uten omfattende rørsystem for overvannshåndtering.  

Hovedprioriteringen for den fysiske utviklingen. Det kan for eksempel være etableringen av en ny gågate som binder to funksjoner sammen, eller å gjøre et område bilfritt.  

Det arealet som planen omfatter. Skal merkes tydelig av på plankartet. Kalles også planavgrensning. 

Et planprogram er en ‘plan for planarbeidet’, som er et krav for alle større planarbeider etter plan- og bygningsloven. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, forventet tidsplan for planprosessen, opplegg for medvirkning og hvilke utredninger som skal gjøres i planarbeidet. Planprogrammet behandles politisk og legges ut på høring. Du finner mer informasjon her.  

Plan for et bestemt geografisk område eller tomt utarbeidet i henhold til Plan- og bygningsloven. Består av et detaljert plankart over område med tilhørende skriftlige reguleringsbestemmelser. Omfattende saksgang etter bestemt prosedyre som likner den for kommuneplan. Juridisk bindende plan som vedtas av kommunestyret. Gjelder inntil den oppheves med samme prosedyre som når den vedtas.  

Regional plan for areal og transport legger føringer for hvor utvikling og fremtidig vekst skal skje innenfor Oslo og Akershus (nå deler av Viken).  Planen var utarbeidet i samarbeid med kommunene i regionen. Planen ble utarbeidet for å sikre bærekraftig utvikling basert på prinsippet om knutepunktutvikling langs hovedferdselsårene. Planen skal gi forutsigbarhet til hvor vekst skal komme og bidra til å sikre investeringer til statlig infrastruktur og kollektivnettverk. Siden planen ble vedtatt i 2015 har kommunene innenfor regionen rullert sine kommuneplaner for å være i tråd med regional plan for areal og transport.  Mer informasjon finner du her (sett inn lenke).  

Deling på bruk av lokaler og at samme lokale kan brukes til ulike formål er smart arealutnyttelse. Et eksempel er å tilby ansatte lunsjordninger i nærliggende kaféer eller restauranter, fremfor å ha egen kantine som står tom det meste av dagen. Alternativt kan man tilrettelegge kantinen for bruk som kontorplasser og møtelokaler utenom lunsjtid, med ekstra muligheter for lading, trådløst internett, tilgjengelige lerret og projektorer. Et annet eksempel er at skoler og barnehager er tilgjengelige for fritidsaktiviteter og kurs utenom ordinær arbeidstid. 

Arealeffektivitet er sentralt med tanke på vurderingen av en bygnings økonomiske og miljømessige egenskaper. Det er ikke til å komme bort ifra at det mest miljøvennlige tiltaket er å bygge mindre bygg. Effektive lokaler gir lavere kostnader per bruker av lokalet, mindre ressursbruk ved bygging og reduserer energi- og ressursforbruket i driftsfasen. 

Kontorarbeidsplasser står gjerne ubrukte 50 til 60 prosent av tiden. På samme måte er gjennomsnittlig brukstid av undervisningsarealer på skoler kun fire timer per skoledag. Dersom vi bytter til mer kollektive boformer, kan boligarealet reduseres med mellom 10 og 30 prosent per husstand. Ved å gi avkall på noe av arealet vi disponerer individuelt og legge det sammen i fellesarealer, kan vi både redusere det totale arealbehovet og skape rom for aktiviteter vi ikke kunne hatt i en vanlig leilighet. 

Det er viktig å legge til rette for tilbud og aktiviteter for en bredde av befolkningen. I sentrumsutvikling må kommunen spesielt passe på rommene mellom alle byggene, men også felles, urbane rom inne i byggene.  

Stedsutvikling handler om tilrettelegging og fysisk utforming av steder og byer. Stedsutvikling er samordnet, strategisk arbeid der kommunen, innbyggere og næringsliv jobber sammen med et felles løft for eget lokalsamfunn.  

Stedsutviklingsprosesser kan bidra til å legge til rette for en helhetlig utvikling av et sted, ikke bare fra et utbyggingsprosjekt til et annet. I en slik prosess kan lokalsamfunnets behov identifiseres, og det kan jobbes mot felles løsninger og funksjoner. Det er vanlig at det er kommunen som driver stedsutviklingsprosesser fremover. I dette arbeidet må kommunen involvere næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere for å få til gode prosesser. 

Erfaringer viser at slikt samarbeid ofte styrker folks tilhørighet til stedet, lagånden og det sosiale nettverket.  

Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20–1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.  

Transformasjon kan beskrives som omforming, omdannelse eller forvandling av eksisterende bebyggelse og arealer innenfor den utbygde delen av byer og steder til bedre utnyttelse og nye funksjoner.  

Et team av fagfolk med forskjellig bakgrunn og erfaringer som jobber sammen om et felles prosjekt

Graden av urbanitet styres av menneskelig aktivitet i et avgrenset område. Ordet er i motsetning til rural. Det er ikke nok at området er tett bebygget eller tett befolket, det må også være menneskelig aktivitet i gater og fellesarealer.