Boring av energibrønner

Vann i ring med hender - tilknytning  - Klikk for stort bilde Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. Fjellet er en gratis varmeressurs som holder omtrent samme temperatur hele året. Med bergvarme og varmepumpe kan man redusere kostnader til oppvarming, samtidig som det er en trygg og miljøvennlig oppvarming.  Man kan også bruke temperaturen fra fjellet til å gi kjøling om sommeren.

 

I Nesodden kommune ønsker kommunen en kopi av  brønnregistreringsskjemaet (PDF, 46 kB) som skal sendes til NGU.

Åpne og lukkede system

Brønnene finnes både som åpne og lukkede system. I Norden er det lukkede systemet med sirkulerende væske, det mest vanlige. Dette systemet har en levetid på over 50 år. Varmen fra fjell hentes ut via kollektorslangen (lukket krets). Deretter hever varmepumpen temperaturen og varmen lagres i varmtvannslager/tank. Derfra leveres varmen til varmedistribusjons-systemet som kan være gulvvarme eller radiatorer. Inne i boligen trenger man plass til varmepumpeaggregatet og varmtvannslager/tank. Når en skal kjøle lar en kollektorvæsken (etanol og vann)  sirkulere via varmepumpen til en viftekonvektor. Denne tar varmen opp i kollektoren og overfører varmen til berggrunnen.

 

Dybden på borehullet avhenger av energibehovet, og varierer mellom 80 - 200 meter. Borehullet er ca 14 cm i diameter. For å oppnå størst mulig sikkerhet mot lekkasje av kollektorvæske ut i grunnvannet skal det brukes helsveisede plastslanger.



Nivået på grunnvannet er viktig da overføring av varme mellom kollektoren og fjellet skjer i den vannfylte delen av energibrønnen. Energiuttaket blir derfor beregnet ut i fra dybden på brønnen, målt ved antall vannfylte meter. Normalt avgir fjell mellom 30 - 50 watt/meter vannfylt borehull.

 

Fordeler:


• Anlegget tar liten plass utendørs
• Systemet har høy driftssikkerhet og lang levetid
• Høy og stabil temperatur på varmeopptaks kilden gir høy årsvarmefaktor
• Kan også brukes til frikjøling. Kan utformes for å levere nesten gratis klimakjøling om sommeren. Frostvæsken sirkuleres da til en egen viftekonvektor i boligen.

 

Ulemper:


• Relativt høye kostnader, spesielt i områder med stor overdekning av jord, løsmasser eller leire
• Krever korrekt brønndimensjonering. Ved tørre brønner med lite eller intet grunnvannstilsig, eller ved boring av for grunne brønner i forhold til dimensjonerende varmeuttak, vil varmeytelsen og varmefaktoren avta.

 

Lønnsomhet

Prisen på væske/vann-varmepumpeanlegg varierer svært mye. Kostnadene for slike anlegg vil normalt være fra 120.000 kroner og oppover. Utgifter til varmedistribusjon inne i boligen kommer i tillegg. En kan søke Enova om støtte til varmepumpe.

 

Det er tre geologiske forhold som påvirker investeringskostnaden:
1. Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten
2. Temperaturen i grunnen
3. Berggrunnens varmeledende egenskaper

 

Huskeliste når du skal kjøpe:

Be om forpliktende tilbud fra minst to leverandører. Tilbudene bør omfatte opplysninger om:


• Boligens effekt- og energibehov til oppvarming. Husk at det ikke bare tas hensyn til forbruk av elektrisitet men også olje, gass, parafin, ved eller eventuelt andre energikilder. Anbefaling av den varmepumpetypen som er mest aktuell i din bolig inklusive eventuelt system for dekking av behov for tilleggsvarme: panelovner, el. kassett, vedovn eller annet


• Drifts- og vedlikeholdskostnader med anlegget. Referanseanlegg hvor du kan kontakte varmepumpeeiere for nærmere informasjon. Total pris for varmepumpeanlegget inkl. installasjon (rør, elektrisk m.m.) og mva. Beregninger som viser varmepumpens ytelse, anleggets årsvarmefaktor inkl. evt. pumper og spisslast, forventet energibesparelse [kWh/år] og energidekning [%], årskostnad [kr/år], spesifikk varmepris [kr/ kWh] og inntjeningstid [år]


• Velg gjerne en leverandør som er sertifisert i Varmepumpe- ordningen, eventuelt annen sertifisering


Når du har valgt varmepumpeleverandør bør du:


• Be om skriftlig kjøpekontrakt, som blant annet inneholder kjøpesum (inkl. mva.), leveringsbetingelser, leverings- dato, betalingsbetingelser, håndtering av avvik fra tilbud/ kontrakt, samt håndtering av eventuelle tvister


• Kreve skriftlig garanti for varmepumpens varmefaktor ved ulike temperaturer på varmekilde og distribusjonssystem


• Sørge for at leverandøren gir en skriftlig garanti som dekker alt utstyr og installasjonsarbeid inkl. eventuell feilinstallasjon av komponenter. Man bør undersøke om leverandøren har en garanti som er mer omfattende enn reklamasjonsretten på 5 år som alle forbrukere har krav på


• Be om skriftlig serviceavtale som blant annet innebærer at leverandøren foretar en tett oppfølging av anlegget i oppstartsperioden


• Be om skriftlig dokumentasjon for anlegget som gir en komplett beskrivelse av anlegget, med detaljert spesifikasjon av alle komponenter og systemkoblinger


• Be om skriftlig brukerveiledning som viser hvordan anlegget skal drives og reguleres. Brukerveiledningen bør være på norsk

 

I Nesodden kommune ønsker kommunen en kopi av  brønnregistreringsskjemaet (PDF, 46 kB) som skal sendes til NGU

NGU har i samarbeid med Maskinentreprenørenes forening (MEF) og Norsk brønnborer-forening (NBF) utarbeidet et standard brønnskjema som alle brønnboringsfirma er pliktige til å fylle ut. Ferdig utfylt skjema skal sendes NGU samt en kopi til kommunen. Dette er både brønnborers og brønneiers ansvar.

 

Aktører:


•  Akershus & Buskerud ENØK
•  Geoenergi AS
•  SWECO
•  Asplan Viak
•  COWI

 

Kilder:


•  Norges geologiske undersøkelse
•  GRANADA: Nasjonal grunnvannsdatabase
•  Database for løsmassegeologi
•  Enova
•  Sintef
•  Norsk Varmepumpeforening:
       http://www.novap.no/
       http://www.varmepumpeinfo.no/
•  Grunnvann i Norge

 

Lover og forskrifter:


•  Plan og bygningsloven
•  Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser

Ansvarlig Teknikk og miljø. Sist endret 22.02.2017
Fant du det du lette etter?
Login for redigering