Kommunens arbeid med klima og miljø

Nesodden kommune har fokus på miljø og klima, og har dette innarbeidet i sin saksbehandling og sitt arbeid

Klima og miljø

Planer

I juni 2017 vedtok kommunestyret en ambisiøs plan for  arbeidet med klima og miljø i kommunen. Tiltakene i planen (handlingsplanen) skal rulleres hvert år.

Plan for klima og biologisk mangfold (KOB-planen) vedtatt 21.6.17 (PDF, 2 MB)

Annet:

Edelløvskog i Linneflauet. Foto: Harald Bratli - Klikk for stort bilde Harald Bratli

Bærekraftsrapport for kommunen

I forbindelse med busjettprosessen, skal det lages årlige bærekraftsrapporter med tilhørende klimagassregnskap for Nesodden kommune. Bærekraftsrapporten tar for seg status på miljø og klima - hva som er tilstanden i dag og hva som blir gjort.

Første versjon av rapporten ble skrevet i 2017, og vil bli forbedret og justert i de kommende årene. Klimagassregnskapet vil også bli forbedret etter hvert som det kommer bedre tall på kommunenivå.

 

 

Se også kommunedelplan for klima og biomangfold (PDF, 2 MB) for mer informasjon

Miljøsatsingen i Nesodden kommune

Miljøfyrtårnsertifisering

Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet.  

 

Les mer om Miljøfyrtårn

 

Energirådgivning

Nå kan du enkelt finne det beste energitiltaket for din bolig, og se hvor du har mest å spare – både energi og penger.

 

Kommunen har fått laget en nettside i samarbeid med Energiportalen AS, hvor du kan se hva slags tiltak du kan gjøre i din bolig for å spare energi. Kommunen håper dette vil få flere til å gjøre faktiske energitiltak. Til sommeren vil vi også arrangere kampanjedager, hvor det er mulig å få en energirådgiver hjem for å se på mulige energiløsninger.

 

 

Energiportalen - Klikk for stort bilde

 

 

 

Hva gjør jeg?

Besøk http://nesodden.energiportalen.no. Skriv inn adressen på boligen din og trykk «Finn bolig». Du får da opp et vindu hvor du blir bedt om å fylle inn informasjon om boligen din, for å få et så realistisk estimat for energibruken som mulig.

 

Du blir bedt om å krysse av for hvilke oppvarmingskilder du bruker i boligen, hvilken standard boligen har og om du har gjort noen oppgraderinger.

 

Fyll deretter inn informasjon som antall personer i husholdningen, hvor ofte og hvor lenge hver person dusjer og antall bad per uke. Du beskriver innetemperaturen i oppholdsrom og hvor stor andel av boligen som er oppvarmet, hvilken type belysning du har, antall kjøleskap, frysebokser og krysser av for om du har vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel. Etter at informasjonen er fylt inn får du oppgitt dagens forbruk for din husstand. Dette kan du sammenligne med det reelle forbruket ditt.

 

Hvilke tiltak kan jeg gjøre?

Når du er ferdig med å fylle ut skjemaet, får du se flere mulige tiltak du kan gjøre. Dette kan være isolasjon av vegger, varmepumpe, nye vinduer eller lignende. Når du velger et tiltak, vil du få se hvor mye energi og penger du vil spare per år på å gjøre dette. 

 

Videre får du en oversikt over lokale aktører som kan bistå med arbeidet. Du kan også kikke på analyser av boligens energibruk og årlig varmetapsbudsjett før og etter energitiltak.

 

I tillegg kan du se hvordan besparelsene fordeler seg over året eller på ulike områder som oppvarming eller belysning.

Tiltak - Klikk for stort bilde

 

Jeg får ikke opp boligen min

Energiportalen støtter eneboiliger og rekkehus. Per i dag gis det ikke analyse av fritidseiendommer (hytter) og næringseiendommer.

 

Råd om inneklima

Logo Folkehelseinstituttet - Klikk for stort bilde Folkehelseinstituttet publiserte i januar 2015 rapporten Anbefalte faglige normer for inneklima med praktiske råd og normer.

 

Godt inneklima er viktig både for helse og trivsel. Inneklimaforhold som dårlig temperaturkontroll og mangelfull ventilasjon kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne, skape mistrivsel og i enkelte tilfeller utløse eller forverre sykdom.

Rapporten er rettet mot helsemyndigheter, den lokale helsetjenesten og publikum og gir råd om helsefaglige vurderinger av inneluftkvaliteten. Ekspertgruppa har gått gjennom ny forskning og oppdatert kunnskapsgrunnlaget. Informasjonen blir presentert på en måte som gjør den lett tilgjengelig også for folk som ikke er fagpersoner.

Les mer om rapporten her.

Inneluftkvalitet i skoler og barnehager

Folkehelseinstituttet - logo - Klikk for stort bilde Sjekklistene er hentet fra Folkehelseinstituttet.

Miljørettet helsevern – Enebakk, Frogn og Nesodden.

Miljørettet helsevern arbeider med forhold ved miljø og omgivelser som kan ha en innvirkning på befolkningens helse. Dette omfatter biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Vi arbeider for utvikling av et sykdomsforebyggende og helsefremmende miljø.


Tjenesten er et interkommunalt samarbeid mellom Enebakk, Frogn og Nesodden. Vi utfører våre oppgaver i samarbeid med og på vegne av kommuneoverlegene i kommunene.

Egen nettside

Miljørettet helsevern har egen nettside for Enebakk, Frogn og Nesodden.

På nettsidene kan du finne informasjon om hovedtemaer knyttet til Miljørettet helsevern, samt laste ned søknadsskjemaer for godkjennings- og meldepliktige virksomheter.  

 

Postliste miljørettet helsevern

For postliste til miljørettet helsevern: Se Frogn kommune sin postliste

 

Linker:

Nettside: Miljørettet helsevern - Enebakk, Frogn og Nesodden.
Forskrift: Miljørettet helsevern - en sentral forskrift i vårt arbeid.  Grønt jorde med blomster foran. Foto: M. Rand-Hendriksen - Klikk for stort bilde MRH

Boring av Energibrønner

Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. Fjellet er en gratis varmeressurs som holder omtrent samme temperatur hele året. Med bergvarme og varmepumpe kan man redusere kostnader til oppvarming, samtidig som det er en trygg og miljøvennlig oppvarming. Man kan også bruke temperaturen fra fjellet til å gi kjøling om sommeren.

 

I Nesodden kommune ønsker kommunen en kopi av  brønnregistreringsskjemaet (PDF, 46 kB) som skal sendes til NGU.

Energibrønner

Åpne og lukkede system

Brønnene finnes både som åpne og lukkede system. I Norden er det lukkede systemet med sirkulerende væske, det mest vanlige. Dette systemet har en levetid på over 50 år. Varmen fra fjell hentes ut via kollektorslangen (lukket krets). Deretter hever varmepumpen temperaturen og varmen lagres i varmtvannslager/tank. Derfra leveres varmen til varmedistribusjons-systemet som kan være gulvvarme eller radiatorer. Inne i boligen trenger man plass til varmepumpeaggregatet og varmtvannslager/tank. Når en skal kjøle lar en kollektorvæsken (etanol og vann)  sirkulere via varmepumpen til en viftekonvektor. Denne tar varmen opp i kollektoren og overfører varmen til berggrunnen.

Dybden på borehullet avhenger av energibehovet, og varierer mellom 80 - 200 meter. Borehullet er ca 14 cm i diameter. For å oppnå størst mulig sikkerhet mot lekkasje av kollektorvæske ut i grunnvannet skal det brukes helsveisede plastslanger.

Nivået på grunnvannet er viktig da overføring av varme mellom kollektoren og fjellet skjer i den vannfylte delen av energibrønnen. Energiuttaket blir derfor beregnet ut i fra dybden på brønnen, målt ved antall vannfylte meter. Normalt avgir fjell mellom 30 - 50 watt/meter vannfylt borehull.
 

Fordeler:


• Anlegget tar liten plass utendørs
• Systemet har høy driftssikkerhet og lang levetid
• Høy og stabil temperatur på varmeopptaks kilden gir høy årsvarmefaktor
• Kan også brukes til frikjøling. Kan utformes for å levere nesten gratis klimakjøling om sommeren. Frostvæsken sirkuleres da til en egen viftekonvektor i boligen.

 

Ulemper:


• Relativt høye kostnader, spesielt i områder med stor overdekning av jord, løsmasser eller leire
• Krever korrekt brønndimensjonering. Ved tørre brønner med lite eller intet grunnvannstilsig, eller ved boring av for grunne brønner i forhold til dimensjonerende varmeuttak, vil varmeytelsen og varmefaktoren avta.

Lønnsomhet

Prisen på væske/vann-varmepumpeanlegg varierer svært mye. Kostnadene for slike anlegg vil normalt være fra 120.000 kroner og oppover. Utgifter til varmedistribusjon inne i boligen kommer i tillegg. En kan søke Enova om støtte til varmepumpe.

 

Det er tre geologiske forhold som påvirker investeringskostnaden:
1. Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten
2. Temperaturen i grunnen
3. Berggrunnens varmeledende egenskaper

Huskeliste når du skal kjøpe

 

Be om forpliktende tilbud fra minst to leverandører. Tilbudene bør omfatte opplysninger om:


• Boligens effekt- og energibehov til oppvarming. Husk at det ikke bare tas hensyn til forbruk av elektrisitet men også olje, gass, parafin, ved eller eventuelt andre energikilder. Anbefaling av den varmepumpetypen som er mest aktuell i din bolig inklusive eventuelt system for dekking av behov for tilleggsvarme: panelovner, el. kassett, vedovn eller annet


• Drifts- og vedlikeholdskostnader med anlegget. Referanseanlegg hvor du kan kontakte varmepumpeeiere for nærmere informasjon. Total pris for varmepumpeanlegget inkl. installasjon (rør, elektrisk m.m.) og mva. Beregninger som viser varmepumpens ytelse, anleggets årsvarmefaktor inkl. evt. pumper og spisslast, forventet energibesparelse [kWh/år] og energidekning [%], årskostnad [kr/år], spesifikk varmepris [kr/ kWh] og inntjeningstid [år]


• Velg gjerne en leverandør som er sertifisert i Varmepumpe- ordningen, eventuelt annen sertifisering

Når du har valgt varmepumpeleverandør bør du:

• Be om skriftlig kjøpekontrakt, som blant annet inneholder kjøpesum (inkl. mva.), leveringsbetingelser, leverings- dato, betalingsbetingelser, håndtering av avvik fra tilbud/ kontrakt, samt håndtering av eventuelle tvister


• Kreve skriftlig garanti for varmepumpens varmefaktor ved ulike temperaturer på varmekilde og distribusjonssystem


• Sørge for at leverandøren gir en skriftlig garanti som dekker alt utstyr og installasjonsarbeid inkl. eventuell feilinstallasjon av komponenter. Man bør undersøke om leverandøren har en garanti som er mer omfattende enn reklamasjonsretten på 5 år som alle forbrukere har krav på


• Be om skriftlig serviceavtale som blant annet innebærer at leverandøren foretar en tett oppfølging av anlegget i oppstartsperioden


• Be om skriftlig dokumentasjon for anlegget som gir en komplett beskrivelse av anlegget, med detaljert spesifikasjon av alle komponenter og systemkoblinger


• Be om skriftlig brukerveiledning som viser hvordan anlegget skal drives og reguleres. Brukerveiledningen bør være på norsk

 

I Nesodden kommune ønsker kommunen en kopi av  brønnregistreringsskjemaet (PDF, 46 kB) som skal sendes til NGU

NGU har i samarbeid med Maskinentreprenørenes forening (MEF) og Norsk brønnborer-forening (NBF) utarbeidet et standard brønnskjema som alle brønnboringsfirma er pliktige til å fylle ut. Ferdig utfylt skjema skal sendes NGU samt en kopi til kommunen. Dette er både brønnborers og brønneiers ansvar.

Fant du det du lette etter?