Botanikken på Steilene

Sjeldne planter, biologisk mangfold Botanikken på
Per- og Landsteilene
(PDF, 235 kB)
 (pdf, 1 side)

Tekst og tegninger: Nils Tvedt, som tidligere var lærer ved Uteskolen på Steilene. Han har utarbeidet heftet "Steilene - 5 øyer i Oslofjorden", som disse utdragene er basert på.

Blomster  - Klikk for stort bilde

Persteilene og Landsteilene er i stor grad preget av menneskelig virksomhet. Likevel finnes det spennende vegetasjon og sjeldne planter enkelte steder på øyene. Dette plantelivet er en del av det biologiske mangfoldet på Steilene.
Her er litt om de botanisk sett mest interessante plantene og områdene på Per- og Landsteilene:
 
Strandkål Dette er en grov, kålgrønn plante med brede, tjukke krusa blad og blomster i en mangegreinet skjerm. Kronbladene på blomstene er melkehvite og 6-10 mm lange. Strandkålplanta vokser raskt og kan bli 30-70 cm høy. Strandkål er en flerårig plante som sprer frøene sine med sjøvannet. Den trives på havstrender i sand, grus og tang, og kan stå åpent og ustabilt.
Utbredelse Tidligere var strandkål en sjelden plante i Oslofjorden, trulig fordi husdyr som beitet langs strendene syntes den var en velsmakende plante. I dag synes strandkål å være på vei tilbake til strendene i Oslofjorden. Den finnes ellers langs kysten fra Østfold til Sør-Trøndelag, enkelte steder i Danmark, langs Svenskekysten, i Vest-Europa og ved Svartehavet. Strandkål på Steilene Det vokser strandkål på flere av Steilene-øyene: Per-og Landsteilene, Knerten og Storsteilene. På Per- og Landsteilene er det kommet flere nye planter de siste årene. Kalk i berggrunnen gir jord som gjerne er artsrik og som ofte inneholder sjeldne arter. Mange utforminger av denne naturtypen har opplevd sterk tilbakegang og er i dag sjeldne.

Denne delen av Persteilene, hvor terrenget skråner sørover fra øyas høyeste punkt, er et slikt levested for kalkkrevende planter. Botanisk sett er dette det mest interessante området på øya. Utformingene av naturtypen vi har i dette området kalles kalkberg og tørrenger.

Typiske planter er nakkebær, markmalurt, aksveronika, hjorterot, knollmjødurt, nikkesmelle, blodstorkenebb og enghavre. Det er også funnet sjeldne sopp- og lavarter i området.

Aksveronika, Verónica spicáta Mørkeblå, aksformet og ugreinet blomsterkrone på hårete stilk. Kan bli 5-40 cm høy. To og to blad står rett ovenfor hverandre langs stilken. De kan bli 2-5 cm lange. Aksveronika er en flerårig plante som trives på tørrbakker og grunt jorddekte berg på kalkgrunn.
Blodstorkenebb, Geraniáceae sanguíneum Blodrøde kronblader som danner store enkeltblomster, ofte på rødfarget stengel. Runde blader med dype fliker inn mot midten av bladet. Blodstorkenebb er en flerårig plante som trives i varme skogkanter, på tørrbakker, berg og strandberg. Den vokser helst der det er kalkrik jord.
Knollmjødurt, Filipéndula vulgáris Store blomster som er rosa på utsiden og ellers kremhvite. Røttene har mørke knoller, derav navnet knollmjødurt. Få og små flikete blader. Knollmjødurt vokser på tørrenger på kalkrik grunn og grunt jorddekte berg.

Trusler i dag Den største trusselen er slitasje fra menneskene som ferdes på øya. Derfor er det fint om du i størst mulig grad holder deg til stiene når du ferdes på øya.
Hagerømlinger som sølvarve, syrin og gravbergknapp utkonkurrerer de plantene som egentlig hører hjemme her.