Steilene - historikk

Steilene, Stenene, Stylerne - varierte navn gjennom en blodig og rik historie
Steilene er et navn vi ikke uten videre kan forklare opprinnelsen til. I Norsk Stadsnamnsleksikon kan vi finne vitenskapelig belegg for Steilenes navneteorier. Der kan vi lese at Steila er entallsform og Steilene er flertallsform.
Dette stemmer godt overens med at de gamle Steilene-beboere konsekvent sier for eksempel ” Stor-Steila”. Flertallsformen har etter hvert sneket seg inn, slik at øya i dag heter Storsteilene.

 

Ellers kan vi lese oss til at Haakon Haakonsson (1200-tallet) kalte øyene for Sigvaldasteinene, og at de i "Den røde bog" ( i et tillegg fra 1500-tallet) het Stenene. Senere finner vi brukt både Steylerne og Steylene. Kan Stenene ha endret seg til Steilene over tid? Tvilsomt - mener professor Rygh, og skriver at " nogen lignende overgang fra n til l kan jeg dog ikke påvise".

 

Det er derfor en mulighet for at navnet er en forenkling av Steileholmen, og at dette var ei øy som ble brukt som rettersted i middelalderen. "Steile og hjul" var et redskap for henrettelse ved spesielt alvorlige forbrytelser. Hjulet ble brukt til radbrekking, og stakkaren ble plassert på steilen til skrekk og advarsel for sjøfarende som passerte Steileholmen på vei inn til Oslo.

Idag er det fredeligere tilstander på denne øygruppa. På Persteilene holder Nesodden Seilforening til sammen med elever fra Nesoddens skoler (Uteskolen). Skolene har et eget hus, "Borgen".
I fabrikkbygningen var det tretønnefabrikk og mekanisk verksted med mange arbeidsplasser. På Persteilene er også øyenes gjestehavn.

 

Her kan du se bilder fra oljealderen på Steilene. Lenger inn mot land ligger Landsteilene. Der holder Stiftelsen Landsteilene til.
Øya med den store betongtanken er Storsteilene. Steilene var en viktig lagerplass for olje og parafin på 1800-tallet.
Fyrsteilene er den ytterste øya. Her har en rekke fyrvoktere holdt hus siden fyret første gang ble tent i 1837. Familien Fyrbu var de som fikk æren av å avslutte sagaen om familiene på fyret. I 1954 ble fyret automatisert. Fyrvokterboligen leies i dag ut som feriehus av Oslofjordens Friluftsråd.

 

Fra århundreskiftet og seks tiår framover hadde mellom 80 og 100 personer sitt daglige arbeid på Steilene. De fleste bodde på Steilene sammen med familiene. Klubbhuset til Nesodden Seilforening huset 6 familier. Steilene hadde egen skole - med 10% av Nesoddens barn, her var postkontor og rutebåt, ungdomsforening, teatergruppe, helselag, skytterlag og misjonsforening!

 

Etter at tankanlegget på Steilene ble lagt ned på 60-tallet, forfalt hus og utstyr. I 1985 fikk Nesodden Seilforening, Uteskolen og Stiftelsen landsteilene tillatelse til å disponere hvert sitt hus, og det ble satt i gang et omfattende restaureringsarbeide. Dette arbeidet var nesten ferdig da Storegården, som Seilforeningen disponerte, brant ned til grunnen 28. desember 2001.

Ansvarlig næring og fritid Kultur. Sist endret 01.06.2015
Fant du det du lette etter?
Login for redigering