Det kunstneriske tyngdepunktet ligger i atriet hvor aktiviteten i bygget speiles i verket.

I atriet er det et større avkast for ett av byggets aggregatrom. Her blåses luft ut mens luft pumpes inn fra parken. Luftbruken i bygget kan sees på som byggets pust, aggregatrommet som byggets lunge. «Pusten» har  en poetisk dimensjon som blir forsterket gjennom et kunstverk. Luften som blåses ut, vil variere i styrke gjennom ulike tider på døgnet og til ulike årstider. Denne variasjonens aktivitet vil også speiles i verket.