Informasjon om korona

Her finner du oppdatert informasjon om koronasituasjonen i Nesodden kommune.
 

Gå til informasjon om koronavirus

Steilene - natur, miljø og historie

Øygruppa Steilene ligger i Nesodden kommune i Akershus fylke, og består av Landsteilene, Persteilene, Storsteilene, Fyrsteilene og fuglereservatet Knerten. I tillegg er det to skjær: Rekeskjær og Selskjær. Fyrsteilene eies av Staten v/Kystdirektoratet, resten tilhører Nesodden kommune.

 

Området er et offentlig sikret friområde.
Knerten er et fredet fuglereservat. Her er det ikke lov å gå i land!

 

Skjærgårdstjenesten i indre Oslofjord.

 

Areal: 87,8 da
Posisjon: 59°49,1´ N  - 10°36,5´E
Høyeste punkt: 14,5 m ( Storsteilene)
Avstand til Oslo (luftlinje): ca 12 km

Steilene - natur, miljø og historie

Et friluftsområde

Fritt fram for alle!

Steilene er fem øyer utenfor Alværn. På tre av dem var det livlig oljevirksomhet til slutten av 1960-tallet. Nå er de for lengst åpne for friluftsaktiviteter, og alle er velkomne.

Om sommeren går det skyssbåt til Persteilene hver dag fra Alværn. Landsteilene er øya nærmest land. Derfra kan du gå tørrskodd over til Persteilene, for den gamle brua er revet og sundet er fylt igjen.
Storsteilene og Fyrsteilene er derimot bare tilgjengelige for de som har egen båt.

 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus - Vedlegg 34 - Fyrsteilene plantefredningsområde, Nesodden kommune, Akershus

 

Steilene ble valgt til "Årets friluftsområde" i Oslo og Akershus i 1997.

 

Rekrasjon

Øyene er viktige for rekreasjon og friluftsliv i indre Oslofjord. Øyene har dessuten rike plantesamfunn, er viktige for hekkende sjøfugl og byr på mangfoldige muligheter for aktiviteter knyttet til strand-, sjø- og båtliv.

 

Steilene og området Alværnbukta på fastlandet innenfor Steilene ble sikret til friluftslivsområde i 1976. Både Alværnbukta og øyene Steilene har bevaringsverdig bebyggelse som utgjør verdifulle kulturmiljø. Bygninger og miljø består av industrianlegg og boliger samt bygninger som rommet tilbud til de som arbeidet og bodde på området med sine familier.

 

Bygninger og anlegg på Persteilene og Landsteilene er kjernen i det samspillet mellom kystkultur og friluftsliv som er bygget opp på Steilene. Bygningene blir nå benyttet til ulike formål knyttet til kystkultur.

 

F-skiltene viser at øyene er friluftsområder, og at man har rett til fri ferdsel overalt på øyene. Husk bare at Knerten er et fuglereservat, der det ikke er lov å gå i land.

 

Alle bygningene er minner fra "oljealderen" på Steilene (1890-1968), og de er fulle av spennende industrihistorie. Se nærmere om bygninger og miljø både her på nettsidene og på egne plakater på stedet.

 

Steilene friluftsområde - Klikk for stort bildeSteilene friluftsområde Mette Marit Bratlie

 

(Utdrag bl.a. fra "Steilene: 5 øyer i Oslofjorden", av Nils Tvedt)

Merket sti på Steilene

Kart over sti på Steilene. Klikk på bildet for større kart - Klikk for stort bildeKart over sti på Steilene. Klikk på bildet for større kart

Natur og miljø

Unik og mangfoldig natur Steilene har en rekke kvaliteter.
De fleste tiltrekkes av mulighetene for båtliv, badeliv og koselige promenader. Ro og fred, flott natur, sjøfugler i mengder, eget fuglereservat, en minkfamilie og et rikt liv i fjæra frister nok mange.

 

Men øyene har også en spennende geologisk opprinnelse. Noe av det første du legger merke til når du ser Steilene, er de mørke og lyse stripene som ligger på skrå i fjellet.
Vannkvaliteten er i stadig bedring, og antall arter av både alger og dyr øker. Det vrimler av krabber, og det er som regel fort gjort å få en torsk på kroken.
Husk at du er gjest i skjærgården - gode gjester oppfører seg pent! når du drar hjem, er naturen minst like vakker som da du kom!

 

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus - Vedlegg 34 - Fyrsteilene plantefredningsområde, Nesodden kommune, Akershus

Bygningene på Steilene

Både Alværnbukta og øyene Steilene har bevaringsverdig bebyggelse som utgjør verdifulle kulturmiljø. Bygninger og miljø består av industrianlegg og boliger samt bygninger som rommet tilbud til de som arbeidet og bodde på området med sine familier.
Bygningene på Persteilene og Landsteilene er kjernen i det samspillet mellom kystkultur og friluftsliv som er bygget opp på Steilene. Bygningene blir nå benyttet til ulike formål knyttet til kystkultur.

Steilene - historikk

Steilene, Stenene, Stylerne - varierte navn gjennom en blodig og rik historie
Steilene er et navn vi ikke uten videre kan forklare opprinnelsen til. I Norsk Stadsnamnsleksikon kan vi finne vitenskapelig belegg for Steilenes navneteorier. Der kan vi lese at Steila er entallsform og Steilene er flertallsform.
Dette stemmer godt overens med at de gamle Steilene-beboere konsekvent sier for eksempel ” Stor-Steila”. Flertallsformen har etter hvert sneket seg inn, slik at øya i dag heter Storsteilene.

 

Ellers kan vi lese oss til at Haakon Haakonsson (1200-tallet) kalte øyene for Sigvaldasteinene, og at de i "Den røde bog" ( i et tillegg fra 1500-tallet) het Stenene. Senere finner vi brukt både Steylerne og Steylene. Kan Stenene ha endret seg til Steilene over tid? Tvilsomt - mener professor Rygh, og skriver at " nogen lignende overgang fra n til l kan jeg dog ikke påvise".

 

Det er derfor en mulighet for at navnet er en forenkling av Steileholmen, og at dette var ei øy som ble brukt som rettersted i middelalderen. "Steile og hjul" var et redskap for henrettelse ved spesielt alvorlige forbrytelser. Hjulet ble brukt til radbrekking, og stakkaren ble plassert på steilen til skrekk og advarsel for sjøfarende som passerte Steileholmen på vei inn til Oslo.

 

Om øyene

Idag er det fredeligere tilstander på denne øygruppa. På Persteilene holder Nesodden Seilforening til sammen med elever fra Nesoddens skoler (Uteskolen). Skolene har et eget hus, "Borgen".
I fabrikkbygningen var det tretønnefabrikk og mekanisk verksted med mange arbeidsplasser. På Persteilene er også øyenes gjestehavn. Her kan du se bilder fra oljealderen på Steilene.

 

Lenger inn mot land ligger Landsteilene. Der holder Stiftelsen Landsteilene til.
Øya med den store betongtanken er Storsteilene. Steilene var en viktig lagerplass for olje og parafin på 1800-tallet.
Fyrsteilene er den ytterste øya. Her har en rekke fyrvoktere holdt hus siden fyret første gang ble tent i 1837. Familien Fyrbu var de som fikk æren av å avslutte sagaen om familiene på fyret. I 1954 ble fyret automatisert. Fyrvokterboligen leies i dag ut som feriehus av Oslofjordens Friluftsråd.

 

Importhavn for petroleum

En gang var Steilene landets viktigste importhavn for petroleum, først og fremst til hovedstaden og østlandsområdet.


Da oljeselskapet Esso nedla virksomheten der, ble området kjøpt for å legges ut som friområde. Alle oljetankene og røranleggene ble fjernet. Bare noen steinfundamenter er tilbake, men på Storsteilene står fortsatt den tjukke ringmuren i betong. Den ble satt opp under krigen rundt en av tankene som
beskyttelse.

 

Et lite samfunn

Fra århundreskiftet og seks tiår framover hadde mellom 80 og 100 personer sitt daglige arbeid på Steilene. De fleste bodde på Steilene sammen med familiene. Klubbhuset til Nesodden Seilforening huset 6 familier. Steilene hadde egen skole - med 10% av Nesoddens barn, her var postkontor og rutebåt, ungdomsforening, teatergruppe, helselag, skytterlag og misjonsforening!

 

Etter at tankanlegget på Steilene ble lagt ned på 60-tallet, forfalt hus og utstyr. I 1985 fikk Nesodden Seilforening, Uteskolen og Stiftelsen landsteilene tillatelse til å disponere hvert sitt hus, og det ble satt i gang et omfattende restaureringsarbeide. Dette arbeidet var nesten ferdig da Storegården, som Seilforeningen disponerte, brant ned til grunnen 28. desember 2001.