Myklerud skole - Historikk

Myklerud skole  - Klikk for stort bilde MRH

På 1600-tallet ble det kun undervist i kristendomskunnskap, dette skjedde på søndagene etter preken.

 

"Grisebofjerdingen" kretsen ved Grisebo ( Fagerstrandområdet) ble tidlig nevnt i denne forbindelsen. Etter hvert ser det ut til at presten, som var den som underviste til å begynne med, dro ut i kretsene "fjerdingene" og underviste i kristendomskunnskap.

 

Kong Christian VI bestemte den 23.januar 1739 at hvert prestegjeld skulle ha et skolevesen, og klokkeren skulle være skoleholder.

 

Barna skulle undervises fra de var 7 år og opp til de var 10-12 år - i kristendomskunnskap, som var det viktigste faget, lesing, skriving og noe regning. Undervisningen skulle helst skje ved hovedkirken som var Nesodden kirke, og det var lange avstander for å møte opp her.

 

 I "Grisebofjerdingen" ble det omgangskole.

 

Skolebudsjettet ble dekket opp delvis av frivillige gaver, kollekter og "straffepenger"( bøter som var ilagt bl.a. for å ha spottet eller bannet). Det ble også noe av skattepengene som var ilagt hver "Fuldgaard" og "Halvgaard". Det ble også påbudt ikke å brenne lys på alteret i kirken under høymesse - idet det innsparte beløp skulle gå til skolen.

 

Læreren ble på en måte en omstreifer. Når han gikk fra kirken søndag, gikk han rett til den gård han skulle undervise fra de neste 3 dager. Onsdag aften gikk han så til neste undervisningssted der han ble til søndag - så til kirken - og så igjen til skolestedet hvor han skulle undervise dagen etter.

 

Nesodden og Oppegård var tidligere en kommune, men i 1780 ble kommunen delt i to skolekretser med hver sin lærer. Elever i hele Nesodden var da: 35 gutter og 40 piker - budsjettet var på 18 Riksdaler og 64 shilling.

 

Det første faste skolelokale på Nesodden var på Jaer - dette var i 1830. De hadde skole 170 dager i året.Den gamle skolestua ligger fremdeles (1995) på Jaer skoles område. 

 

De som fremdeles hadde omgangskole; 3 roder, deriblant " Grisebofjerdingen"/ Myklerud hadde til sammen 134 skoledager i året.

 

Det var tildels dårlig søkning til skolene, dette kunne skyldes lang skolevei, mangel på klær eller sko, barna måtte hjelpe til hjemme eller andre ting.

 

I enkelte familier hadde de det slik at søsken måtte gå på skolen hver sin dag, fordi de hadde sko eller klær sammen.

 

Skoleloven

Skoleloven som kom i 1860 påbød at skolen skulle holdes i faste skolestuer.
Myklerud skole fikk leie fast skolestue av John Iversen på Søndre Myklerud gård for 7 mark (kr. 5.60) pr. uke. Leien skulle dekke skolestue med bord og benker til elevene, samt kost og seng til læreren.

 

13.januar 1862, under sogneprest Julius Wilhelm Jarmann ble Nesodden delt i 4 skolekretser. Østre med fast skole på Jaer, nordre med omgangsskole på Østre og Vestre Skoklefald gård og Berger gård, Vestre; Fjellstrand med fast leid lokale på Nyborg og Myklerud med fast leid lokale på Søndre Myklerud.

 

Nytt skolebygg

I november samme år kom det tilbud fra Johan Larsen Lilleengen om å overlate kommunen 2 mål til skolebygg for 30 spd. (ca kr.120). Samtidig ble det innkjøpt av Karl Svestad; hans gamle, men gode stuebygning på Svestad gård.
Bygningen ble flyttet til Myklerud hvor den ble innredet til skole og lærerbolig og sto ferdig i 1864.

 

Denne bygningen har altså vært i bruk ved Myklerud skole ifra 1864, men hvor lenge den hadde vært i bruk på Svestad gård er ikke klarlagt.

 

Fullstendig regnskap i byggeåret så slik ut:

1 De sedvanlige utgifter      213 spd.    852 kroner
2 Johan Lilleengen - tomt      30 spd.    120 kroner
3 Carl Svestad - bygning     180 spd.    720 kroner
4 Flytting og gjenoppførelse 220 spd.    880 kroner
5 I alt                              643 spd.  2572 kroner

 

Denne bygningen som senere, ved ferdigstillelse av ny skolebygning i 1891 ble brukt til lærerbolig, blir nå benyttet av Spro kortidsbarnehage som benytter 1.etg; 3 rom og kjøkken og stor hage. 2.etg. er tilholdssted for Fagerstrand - speidere.

 

Innføring av sløyd

I 1885 ble Jonathan Holmen, f.1860 i Grue - død i 1917, tilsatt som lærer ved Myklerud skole.
I 1890 ble det innført sløyd i skolen, og lærer Holmen fikk bevilget kr. 120 - til innkjøp av nødvendig verktøy.
Mer plasskrevende undervisning, stigende folketall og antall barn gjorde at skolen trengte mer plass - og i ca.1891 sto en ny skolebygning klar til bruk. Denne skolebygningen inneholdt to store klasserom i 1. etg., "småskolen fra 1. - 3. klasse, og storskolen fra 4. - 7.klasse". I 2.etg. var det sløydsal og lærerbolig.
Kjelleren var skikkelig murerarbeide med tykke steinvegger sirlig murt sammen, og inngang bare fra skolegården.

Vaskemadammen

Ifra ca 1945 (kanskje før) var det vaskemadammen som regjerte i kjelleren. Inga Bråten var stor og stø med store føtter som sto rett ut til sidene, hun var glad i å slå ev en prat.
Hun fyrte med ved på en stor bryggerhusovn og vannet i bryggerpanna måtte være skikkelig varmt før det ble helt opp i en sink skurebøtte sammen med grønnsåpe og litt salmiakk.
Så ble pulter og gulv vasket med klut - og det ble skikkelig rent, og luktet rent også.

 

I klasserommene var vinduenes nederste del og ca halvveis oppover malt hvite, slik at elevene ikke skulle kunne ble distrahert av ting som skjedde utenfor.

 

Min bestefar som var født i 1891 var en meget beskjeden ung mann, og da han var 7 år og egentlig skulle begynne på skolen, følte han slett ingen trang til dette, så han ble hjemme. Etter en stund kom lærer Holmen til hjemmet hvor far og sønn bodde, og de tre hadde en lang samtale. Da læreren gikk hadde de blitt enige om at gutten kunne vente til året etter med å starte på skolen, men det året lærte han seg selv å lese og diverse andre ting.

 

Forslag til budsjett for Nesodden - skolene for 1909 var på kr 6.518.

Lærerlønna var da på kr.832 pr. år.

Lærerinnelønna var på kr 528 pr år.

 

Elever og lærere på Myklerud skole

Til Myklerud skole kom også i stort utstrekning barna fra øyene Søndre Langåra, Lågøya og Asbonn som tilhører Frogn. Disse måtte ros eller ro selv til og fra skole.

 

Jeg selv begynte på Myklerud skole i 1947, vi var 3 jenter og 7 gutter. Vi hadde "frøken" de første 3 årene i småskolen. Frøken Magda Østbye var født av sine misjonærforeldre på Madagaskar i 1897 og var eldgammel for oss små 7-åringene.
Vi gikk på skolen annenhver dag, lørdag var også skoledag helt fram til ca 1970. ¨
Dagen startet med å stille pent opp nedenfor trappa inn til skolebygningen, 2 og 2 i rett linje "så rette som lys" bak hverandre - så fikk vi lov å gå inn i skolerommet vårt, der sto vi ved pulten til frøken, som kom bakerst, var kommet inn og ba oss sitte ned. 1. time startet alltid med å synge Milde Jesus, så den kan alle vi som gikk på skolen for frøken Østbye. Så var det bønn hvor frøken ba for alt og alle, og spesielt for de spedalske på Madagaskar. Etter det var det bibelhistorie, og det var det viktigste faget.

 

Vi hadde andre fag også - men vi lekte innimellom for å få rørt på oss litt. Frøken var med oss ute og lekte også; det var "sprut ut kaffegrut" og "hauk og due" og forskjellige ballspill som "foldespillet" og lignende.

 

Frikvarterbeskjeftigelsen i "storskolen" var som regel å slå ball. Dette syntes vi var topp, og vi hadde konkurrerende lag. Vi hadde minst 1 elev stående ute i veien - utenfor gjerdet, han flyttet seg bare når det en sjelden gang kom en bil forbi. Noen slo ballen opp i skoleåsen, og mens den ble hentet ned igjen, rakk alle å løpe til mål, og laget lå godt an til å vinne.

 

Da jeg startet i 1.klasse var storskolelæreren Ambrosius Bakka, han var nesten 70 år og veldig streng, og han sluttet senere på året. Etter han kom Halfdan Viestad med sin familie som bestod av ektefelle og en pike som begynte i min klasse, og en gutt som var 1 år yngre.

 

Viestad tygde skråtobakk og han hadde et imponerende nøkkelknippe og en bambus pekestokk. Han var streng, men antagelig trengtes det for å få lært oss noe.

 

En av guttene i klassen var særdeles fritt- og veltalende og etter en ant. ikke helt sensurert uttalelse rømte han over veien og opp igjennom den bratte skoleåsen med Viestad etter seg. Det ble en imponerende oppvisning i rask- og smidighet som vi andre elevene ikke glemmer.

 

Viestad likte godt å stelle i den store hagen som tilhørte lærerboligen, og når bisvermen kom og slo seg ned i nærheten fikk elevene fri, mens læreren skiftet ut det grå lærerforkleet til lang svart kappe, hansker og hatt med slør og fikk svermen inn i en av kubene sine.

 

Vi som gikk i klasse med barna til Viestad, ble buden dit i bursdag, og ingen annen mamma eller pappa kunne vel så mange morsomme leker som dem.

 

17. mai og juletrefest

17. mai - tilstelning og juletrefest var lærernes arbeidsområde. De heiste flagget, la opp hele arrangementet, og var med fra morgen til kveld. De gikk foran i 17.maitoget (som gikk virkelig langt den gangen, ofte med hvilepause), etterpå ledet de lekene. Vi løp 60- meteren, hoppet lengde, gikk på stylter, kastet ned fiskebollebokser og mye mer.

 

På skole-juletrefesten ordnet de også alt, spilte til gang rundt juletreet og ordnet ringene og elevene underholdt med skuespill m.m.

 

Til 17.mai og juletrefest hadde vi med oss mat, pent pakket med servietter i en skoeske. Det var brødskiver med egg og ansjos, sylte og rull og lignende. På juletrefesten fikk vi servert kakao.

 

17.mai ble, etter kirke- og tog-gang, feiret på "sletta - nå Myklerudbanen. Det var en nydelig gresslette med bekk langsmed som sildret ned og under veien.
Familien innrettet seg med pledd osv. på gresset eller i fjellkanten - vi koste oss med niste, is og brus m.m. og det var alltid pent vær.

 

Viestad ønsket seg mot Horten - kanten slik at i 6.klasse fikk vi en ny lærer som het Alf Preus. Vi kniste og kalte ham for Alf Prøysen. Han var ung og nyutdannet med masse lyst hår, han var ganske nygift og hadde guttebaby.
Han begynte å lære oss som ønsket det engelsk på ettermiddagstid. Gudlaug Preus tok med seg jentene og dannet håndballag.

 

Preus ble ikke på Myklerud skole i mer enn 2 år idet han ønsket å spesialutdanne seg, men han rakk å være med på å planlegge en ny skolebygning, den gamle var for liten.

 

Ny skole ferdig i 1955

Den nye skolen sto ferdig i 1955. Bygningen var stor og flott av utseende og inneholdte vannklosetter, dusjer, lærerværelse med kjøkkenkrok og kontor. Alt dette var nytt for Myklerud skole.

 

Fram til da hadde vi brukt utedo en gutteside og en jenteside med ditto lærerdo med egen inngang utenfra med hengelås.

 

Den nye skolen inneholdt imidlertid bare 2 klasserom- og snart var klasserommene i den gamle skolen også i bruk igjen.

 

Folketallet økte stadig og barn ble født, vokste opp og trengte skoleplass.
Den nye skolen sto altså klar til bruk høsten 1955 og hadde kostet kr. ? Budsjettet til utstyr og inventar var på kr.15.000. En lærerlønn var da på ca kr.11.000.

 

I 1970 årene ble det igjen planlegging for å bygge skole på Myklerud. Og i 1974 sto den nye Block-Watne skolebygningen klar til å ta i bruk klasserommene.
Skolen inneholdt vanlige klasserom og et storklasserom, spesialrom til forskjellig bruk, gymsal og svømmebasseng. 2 atskilte dusjavdelinger til gymsalen, og 2 atskilte dusjavdelinger med badstuer til svømmehallen.
Skolen kostet ca 6 200 000 kroner. Elevtallet på denne tiden var ca 150 (6 klassetrinn). Elevtallet gikk så noe ned en periode på noen år, men gikk så opp igjen p.g.a. utbygging og nyinnflytting i skolekretsen.

 

Skrevet av Grethe Fossum 

Publisert av Irene Faksvåg. Sist endret 04.04.2014