Syke barn i barnehage og skole - retningslinjer

Om retningslinjene

Disse retningslinjene er utarbeidet av kommunelegen.
Retningslinjene er basert på anbefalinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

 

Retningslinjene skal hjelpe ansatte og foresatte til å kunne vurdere når barn med nedsatt almenntilstand eller av smittehensyn må være hjemme fra barnehagen eller skolen. God almenntilstand innebærer at barnet skal kunne delta på alle aktiviteter i barnehagen inne og ute.

 

Barn som går i barnehage og på skole, er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn fordi smitte skjer lettere der hvor mange personer er samlet over tid. Familiemedlemmer til barn i barnehage kan også oppleve at de er mer utsatt for infeksjoner spesielt det første året barnet går i barnehage. God hygiene er viktig for å begrense smitte. Barnehagen har egne rutiner for hygiene og smittevern.

 

Medisinering er i utgangspunktet foresattes ansvar,men dersom et barn har behov for medisinering i løpet av barnehage- / skoledagen finnes det egne rutiner for dette.

 

Sykdommer

 

Barnemark/Spolemark

Inkubasjonstid: 4-6 uker

Smittemåte: Små barn som får i seg markegg gjennom anus-finger-munn kontakt og håndkontakt via sengeklær/håndklær i samme husstand. Mennesket er den eneste verten.

 

Symptomer: Ofte lite symptomer. Barnet har av og til kløe omkring endetarmsåpningen, eller man kan se små hvite mark i avføringen.

 

Barnehage/skole: Barnet kan gå i barnehage dagen etter at behandlingen er startet. Alle i barnehagen trenger ikke å behandles dersom det oppdages et tilfelle. Alle i samme husstand bør behandles samtidig og sengetøy/hånklær må skiftes til nytt. Medisin fås kjøpte reseptfritt på apoteket.

God håndhygiene og at alle har egne håndklær er gode forebyggende tiltak for å hindre videre smitte!

 

Brennkopper

Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll, Grunnlaget for skjønnet må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørr og i god tilheling før barnet kommer tilbake.

 

E.coli-infeksjon (inkludert EHEC)

  • Barn som har fått påvist EHEC eller diareassosiert HUS, skal ha 5 negative kontroll avføringsprøver før barnet kan vende tilbake til barnehage/skole.
     
  • Barn som har fått påvist EIEC, skal ha 3 negative kontrollavføringsprøver før barnet kan vende tilbake.
     
  • Barn som har et husstandsmedlem som har fått påvist EHEC-infeksjon eller diareassosiert HUS bør (uavhengig av egne symptomer) holdes borte fra barnehagen/skole til det foreligger 3 negative avføringsprøver fra barnet.
     
  • Personell i barnehager/skole som har fått påvist EHEC infeksjon, eller som har et husstandsmedlem med påvist EHEC-infeksjon, gjelder egne retningslinjer om yrkesrelatert smittefare.
     

Kontrollavføringsprøver bør tas med minst 24 timers mellomrom, og dersom mange barn skal tas prøve av, bør prøvetakingsregimet avtales med det lokale laboratoriet. I situasjoner hvor mange personer skal tas prøve av, bør kommuneoverlegen sørge for å få kopier av laboratoriesvarene, slik at hun/han klarer å holde oversikt.

 

Ved enkelttilfelle av EHEC/HUS hos barn som går i barnehage, bør andre barn i barnehagen og evt. ansatte som har eller nylig har hatt diaré, ta prøve. Vanligvis bør det være unødvendig å ta prøver fra asymptomatiske barn, men i en situasjon med et alvorlig tilfelle eller ved mistanke om smittespredning, bør det vurderes å ta prøve også fra barn uten symptomer. Det samme gjelder dersom det foreligger stor bekymring blant foreldre eller ansatte.

 

Hvis det er berettiget mistanke om at smitte eller smittespredning av EHEC-infeksjoner har skjedd i en barnehage/skole, bør kommuneoverlegen vurdere midlertidig å stenge de(n) aktuelle avdeling(er) av barnehagen for å få tid til gjennomgang av hygieneregler med personalet og desinfisering av aktuelle kontaktpunkter. I en utbruddsituasjon bør barna, uavhengig av symptomer, avlegge negativ avføringsprøve for EHEC før de sendes tilbake i barnehagen.

 

Personer med påvist EPEC eller ETEC kan som hovedregel vende tilbake til skole eller barnehage ved symptomfrihet, kontrollprøve anses ikke nødvendig. Som for yrkesrelatert smitterisiko, må det for barn i barnehage/skole og ansatte i barnehage/skole ved påvisning av EPEC som på bakteriologisk, klinisk eller epidemiologisk grunnlag mistenkes å være en EHEC som har tapt toksingenene, vurderes å følge smitteverntiltakene for EHEC.

 

Feber

Feber er rektal temperatur over 37,5 grader om morgenen og over 38 grader om kvelden. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfritt. Barn med feber skal ikke være i barnehagen.

 

Feber kan være et symptom på virus- eller bakterieinfeksjon. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hvor høy feber barnet har og hvor alvorlig infeksjonssykdommen er. Lege bør kontaktes hvis barnet har feber utover tre dager.

 

Barn som har fått febernedsettende medisiner (paracet, ibux, o.l) og som følge av dette ikke har feber, skal ikke i barnehagen.

 

Ved feber kan det forekomme at barnet er feberfri om morgenen, men at temperaturen stiger utover dagen. Dersom barnet har hatt høy feber, men våkner feberfri, anbefales det å avvente noen timer for å se om barnets temperatur stiger igjen. Dersom barnet har hatt lett feber en dag og er feberfri og i god allmenntilstand dagen etter, kan det gå i barnehagen. Ved høy feber og nedsatt allmenntilstand over tid, bør barnet tilses av lege.

 

Forkjølelse

Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen hvis allmenntilstanden er god.

 

Den fjerde barnesykdom - exanthema subitum

Inkubasjonstid: 5-10 dager

Smittemåte: Nærdråpesmitte. Antagelig smittsomt så lenge utslettet varer, det vil si ca. en uke. Rammer nesten bare barn under 3 år. Sykdommen er mest utbredt om våren.

 

Symptomer: Høy feber i 3 dager, deretter temperaturfall og utslett den 4. dagen.

 

Barnehage/skole: Barnet kan gå i barnehage ved god allmenntilstand, uansett utslett.

 

Den femte barnesykdom - erythema infectiosum

Inkubasjonstid: 1-3 uker

Smittemåte: Nærdråpesmitte. Mest smittsomt før utslett opptrer, og ikke smittsomt når utslettet har brutt ut.

 

Symptomer: Sammenflytende rødt utslett i ansikt, lett feber, etter 1-2 dager utslett også på andre deler av kroppen. Utslett varer 7-10 dager.

 

Barnehage/skole: Barnet kan gå i barnehage med utslett, så lenge allmenntilstanden er god.

 

Diare og oppkast

Kan skyldes en rekke bakterier og virus. Virusinfeksjoner er vanligst i barnehager.

Inkubasjonstid: Varierer med agens, men vanligvis kort.

 

Smittemåte: Dråpesmitte. Smitten skjer vanligvis ved at bakterier/ virus i avføring eller oppkast fra syk person overføres via hender, håndklær eller gjenstander man tar på, til munnen hos en frisk person. Det betyr at smitterisiko er stor etter toalettbesøk eller ved bleieskift.

Risikoen minker ved god håndhygiene; vasker hender ved ankomst til barnhage/skole, vasker hender etter toalettbesøk og bleieskift og før matlaging/inntak. I tillegg også håndvask da man skal gå fra barnehage og skole.

 

Symptomer: Akutt oppstått diaré eller brekninger/oppkast. Kan ledsages av feber og redusert allmenntilstand. Det er ganske vanlig at barnet kan ha litt løs avføring en tid etter gjennomgått mage- tarminfeksjon, det betyr ikke nødvendigvis at man har vedvarende diare. Mange småbarn kan ha diaré eller løs avføring i flere uker uten at det er uttrykk for infeksjon, men som et tegn på at de ennå ikke har en helt moden tarmflora.

 

Barnehage/skole: Barn med akutt oppstått diaré eller oppkast som skyldes virus eller bakteriell infeksjon bør holdes borte fra barnehagen til de har vært symptomfrie i minst 48 timer, etter siste oppkast eller diare. Ved noen bakterielle infeksjoner, gjelder egne regler. Lege bør kontaktes dersom man er i tvil.

Hos de fleste med oppkast/diare tar man ikke prøver hos lege.

 

Det kan være mange grunner til at et barn kaster opp/har løs mage, og det trenger ikke alltid være infeksjonsutløst/smittsomt. Dersom barnet har feber, redusert allmenntilstand og har kastet opp/ hatt diare flere ganger, samt om andre i nærmiljøet (barnehagen/skolen) har samme symptomer, er det stor sannsynlighet for at det dreier seg om en infeksjonssykdom og barnet skal da være hjemme i 2 døgn etter symptomfrihet.

Etter oppkast av kort varighet uten ledsagende feber og andre sykdomstegn må barnehagen/foreldre gjøre individuelle vurderinger i forhold til hvor lenge barnet skal være hjemme.

 

Barnet skal være feberfri, ha god allmenntilstand og bør ha spist 2-3 normale måltider uten å ha kastet opp, før det kan gå i barnehagen. Ved tvil om symptomene skyldes en infeksjon og ved varighet mer enn tre - fire dager eller sterkt redusert almenntilstand bør lege kontaktes.

OBS! Ved oppkast og diare må man være ekstra oppmerksom på dehydrering, særlig hos de aller yngste barna. Ved mistanke om dehydrering, (innsunkede øyne, tørr bleie, ikke tårer ved gråt, stående hudfold mm) må lege kontaktes.

 

Ved diaretilstander hvor man mistenker smitte gjennom matvarer (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.

 

Giardiasis

Barnet kan vende tilbake til barnehage/skole etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

 

Hepatitt A

Barnet kan vende tilbake til barnehage/skole 1 uke etter debut av ikterus eller andre symptomer.

 

Hodelus

Hvis det oppdages hodelus hos barn i barnehagen eller skolen, er det ikke nødvendig å sende barnet hjem. Barnet kan fortsette i barnehagen eller skolen som normalt, etter så raskt som mulig ha begynt på lusekur. Det kan være greit å sende ut informasjon til foreldre i barnehage og klassetrinnet, slik at alle foreldre får sjekket opp og evt behandlet barna sine for lus.

 

Hoste og andre luftveissymptomer

Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen/skole når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes av lege for blant annet å utelukke kikhoste. 

 

Hånd-, fot- og munnsykdom

- coxcackievirusinfeksjon

Inkubasjonstid: 1 uke

Smittemåte: Kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med nese- og halssekret (f.eks ved deling av babysmukk, flaske og glass og avføring. Muligens også nærdråpesmitte). Smitteoverføring gjennom kontaminerte næringsmidler er ikke sikkert påvist.

 

Symptomer: 90 % av infeksjonene er asymptomatiske, men det kan forekomme moderat feber, halsvondt, utslett på hender, føtter og i munnen. Sykdommen varer ca. 1 uke.

 

Barnehage/skole: Ved utbrudd i barnehage anbefales ekstra god håndhygiene og grundig vask av stellebord, leker og dørhåndtak.

Barnet kan gå i barnehage/skole såfremt allmenntilstanden tillater det.

 

Influensalignende symtomer

Influensalignende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen/skole når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensaepidemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme en lengre periode.

 

Kikhoste

Inkubasjonstid: 7 -10 dager.

Smittemåte: Nærdråpesmitte i forbindelse med hosteanfall. Kikhoste er svært smittsom, men den smitteførende perioden varer bare ca. 3 uker fra symptomdebut

 

Symptomer: Forkjølelsesliknende symptomer som hoste, feber og rennende nese. Ofte får man etter hvert en kraftig, karakteristisk hoste som kan vedvare lenge.

 

Barnehage/skole: Ved utbrudd (dvs. to eller flere tilfeller) i barnehage eller skole bør foreldre og ansatte gjennom skriv informeres om symptomer og tiltak overfor uvaksinerte og delvis vaksinerte nærkontakter under 2 år. Dessuten bør man gi tilbud om vaksinasjon til andre uvaksinerte i barnehagen eller skolen.

Ved behandling tidlig i sykdomsforløpet er pasienten vanligvis smitteførende 5 dager etter igangsatt behandling, og barn bør derfor holdes hjemme fra barnehage eller skole i denne perioden. Ved behandling senere i sykdomsforløpet vil smittsomheten være betydelig mindre, og barn kan derfor gå i barnehage eller skole dagen etter igangsatt behandling. Friske nærkontakter som settes på profylaktisk behandling trenger ikke å være hjemme fra barnehage

 

Kusma

Uvaksinerte barn med sikker diagnose kan vende tilbake til barnehagen 9 dager etter hevelsen inntrer. Dersom alle de andre barna er vaksinert, avgjør allmenntilstanden når barnet kan gå tilbake til barnehage/skole.

 

Meningokokksykdom

Barnet kan vende tilbake til barnehage/skole når sykdommen er over. Søsken av et barn med meningokokksykdom, som er i nærkontakt og blir bærerutryddet og eventuelt meningokokkvaksinert, bør regnes som mulig smittet med meningokokkbakterie og bør derfor være hjemme til observasjon noen dager etter igangsatt bærerebehandling.

 

Meslinger

Barnet kan vende tilbake til barnehage/skole tidligst 4 dager etter opptreden av utslett dersom allmenntilstanden er god.

 

MRSA-infeksjon og bærerskap

Barn med hudlesjon hvor det er påvist MRSA kan vende tilbake til barnehage/skole når hudlesjonen er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barn eller ansatte direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling.

 

Barn som har fått påvist bærerskap med MRSA kan gå i barnehage/skole som vanlig. Det er ikke anbefalt å informere barnehagen om påvist MRSA hos barnet.

 

Norovirus infeksjon

Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diare, og barn bør holdes hjemme i denne perioden. Man bør vente 48 timer etter opphør av diare og oppkast før barnet sendes i barnehage og skole. Kontrollprøve er ikke nødvendig. God håndhygiene, hyppig håndvask med såpe og vann, er viktig for å forebygge smittespredning. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er ikke en erstatning for håndvask med såpe. Ved norovirusutbrudd er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøringen med såpe og vann for å fjerne virus. Det er viktig å foreta hyppig rengjøring og desinfisering av stellebord og leker. En bør alltid bruke engangshansker ved bleieskift, og brukte hansker og bleier skal legges i lukkede plastposer før de kastes.

 

Paratyfoidfeber

Barnet kan vende tilbake til barnehage/skole ved symptomfrihet og når 5 negative kontrollprøver foreligger.

 

Pneumokokkinfeksjon med penicillinresitente stammer 
(PRNP-infeksjon)

Ved påvist bærerskap av pneumokokker med penicillinresitens hos barnehage/skole-barn må det gjøres en individuell vurdering når barnet komme tilbake. Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon.

 

Ringorm

Barnet kan vende tilbake til barnehage og skole dagen etter at behandling er igangsatt.

 

Rotavirusinfeksjon

Barnet kan vende tilbake til barnehage og skole 2 dager etter symptomfrihet.

 

Rubella - Røde hunder

Barnet kan vende tilbake til barnehagen og skole minimum 5 dager etter at utbrudd av utslett. Hvis barnet er vaksinert er det lite sannsynlig at utslettsykdommen er rubella.

 

Salmonellose

(ikke inkludert tyfoid – eller paratyfoidfeber)

Barnet kan vende tilbake til barnehage og skole 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke påkrevd. Ved påvist mulitiresistente salmonellastammer bør det gjøres en individuell vurdering om når barnet kan vende tilbake og om behovet for eventuelle kontrollprøver.

 

Shigellose

Barn som har fått påvist S. dysenteriae 1, kan vende tilbake til barnehagen og skole ved symptomfrihet og når 5 negative kontrollprøver foreligger.

Barn som har fått påvist andre typer shigelloser kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 3 negative kontrollprøver foreligger.

 

Skabb

Barnet kan vende tilbake til barnehage og skole dagen etter at behandling er igangsatt.

 

Streptokokker - gruppe A (GAS)

Barn med hudinfeksjon skal behandles og kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjoner er under kontroll (ingen ukontrollert sekresjon og lesjoner som kan tildekkes). Ved GAS-halsbetennelse eller skarlagensfeber kan barnet vende tilbake til barnehagen når det har vært på full penicillindose i minst ett døgn. I tillegg må barnet være klinisk friskt og feberfri.

 

Tuberkulose

Ved påvist tuberkulose hos et barnehagebarn eller skolebarn, må det gjøres en individuell vurdering når barnet kan gå tilbake til barnehagen. Barnelege, infeksjons-medisiner eller Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon. Barn med tuberkuløs sykdom er sjelden smitteførende.

 

Tyfoidfeber

Barnet kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 5 negative kontrollprøver foreligger.
 

Vannkopper - varicellavirus

Inkubasjonstid: 2-3 uker

Smittemåte: Fjerndråpesmitte og direkte kontakt med væske fra utslett. Det er smittsomt fra 1-2 dager før og 3-4 dager etter at utslettet bryter ut.

 

Symptomer: Lett feber, utslett med blemmer, kløe. Blemmene tørker inn og skorpe faller av.

 

Behandling: Skal normalt ikke behandles, men hvis blemmene eller de påfølgende sårene blir smertefulle, ømme, røde, hovne eller med puss skal lege kontaktes. Det samme gjelder hvis barnet får sterkt nedsatt allmenntilstand.

Hvitvask kan kjøpes uten resept på apotek og kan lindre noe.

 

Barnehage/skole: Barnet skal holdes borte til blemmene har begynt å tørke inn. Ikke alle barn får blemmer og sår. Disse kan gå i barnehagen hvis allmenntilstanden er god.

 


Yersiniose

Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

 

Ørebetennelse

Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Ofte forårsaket av virus og behandles best med smertelindrende, eks Paracet, dosering etter vekt. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.

 

Øyekatarr (konjungtivitt)

Kan skyldes virus eller bakterieinfeksjon.

Inkubasjonstid: Ved bakteriell konjunktivitt vanligvis 1-2 døgn, ved viral konjunktivitt 5–14 dager.

 

Smittemåte: Kontaktsmitte med dirket kontakt med øyesekret fra en smittet eller indirekte kontakt gjennom forurensede fingre, øyeinstrumenter, øyekosmetika eller håndklær.

 

Symptomer: Røde, hovne øyne. Gult puss, sammenklistrede øyne på morgenen. Kløe i øynene.

 

Barnehage/skole: Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehage/skolebarn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittehensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen.

 

Det må være opp til barnets foreldre å avgjøre om et barn som har symptomer på øyekatarr skal undersøkes av lege. Barnehage/skoleansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få komme tilbake, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes.

 

Anbefalinger ved kroniske blodbårne infeksjoner

 

Hepatitt B-bærerskap

Barn som har fått diagnostisert kronisk hepatitt B-bærerskap (dvs tilstedeværelse av HBsAg og/eller HBeAg)skal ikke nektes adgang til barnehage eller skole. Erfaring har vist at når et slikt barn skal ha et barnehage- eller skoletilbud, kan dette føre til uro blant ansatte og andre foreldre som har barn på aktuelle sted. Helsemyndighetene har derfor utarbeidet retningslinjer for hvordan en slik situasjon skal håndteres. Hvilke tiltak som skal igangsettes, skal baseres på barnets alder og om barnet har spesiell atferd som kan ha betydning for en evt. Smittefare. Det er smittervernlegen i kommunen som skal ta avgjørelsen om hvilke tiltak som skal igangssettes.

 

Hepatitt C

Dagens kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med HCV-infeksjon i praksis representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksenpersoner i sitt nærmiljø. HCV-smittede barn kan derfor gå i barnehage og skole på lik linje med andre barn. I samråd med barnets foreldre bør barnehage og skole ledere informeres om barnets HCV-infeksjon slik at forholdene rundt barnet kan tilrettelegges på en trygg måte. Utover dette har ingen andre behov for informasjon om barnets HCV-status.

 

HIV- infeksjon / AIDS

Dagens kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med hivinfeksjon i parksis representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksenpersoner i sitt nærmiljø. Barn med hivinfeksjon kan derfor gå i barnehage sammen med andre barn. Basert på opplysninger om helseforhold gitt av foreldrene, er barnehagen og skole, forpliktet til å tilrettelegge for å ivareta det enkeltes barn helsemessige behov. Barnets foreldre har ingen opplysningsplikt overfor barnehagen, men foreldre bør vurdere å informere styrer og ledere der barnet skal gå, slik at forholdene rundt barnet kan tilrettelegges på en trygg måte. Utover dette har ingen andre behov for informasjon om barnets hivstatus.

 

Dersom barnet har spesielle atferdsproblemer som kan medføre at andre barn kommer i kontakt med barnets blod(biting og kloring) eller at barnet har spesielle hudproblemer som kan medføre at personal eller andre barn kommer i kontakt med barnets blod, anbefales å foreta en medisinsk og pedagogisk vurdering av barnet før oppstart i barnehage og skole.

 

Medisinering i barnehagen og skole

Ved behov for medisinering i barnehage, skal dette være avklart på forhånd med foreldre/foresatte etter gjeldende retningslinjer i Nesodden Kommune.

 

Hvis et barn har kjent behandlingskrevende sykdom, som f.eks epilepsi, diabetes eller kraftig allergi, er det egne skjemaer og egne skriftlige rutiner som gjelder i kommunen. Hele personalet må kjenne disse.

 

Ved akutt nyoppstått sykdom som trenger øyeblikkelig behandling, eller alvorlige symptomer ved kjent sykdom, skal 113 eller legevakt varsles, deretter foreldre/foresatte.

 

Rutiner for å begrense smitte/sykdom

  • God håndvask (vask av hender med vann og såpe ved ankomst, før måltider, etter dobesøk og bleieskift, og før hjemreise)
  • Egne håndklær/ papirhåndklær
  • Unngå å drikke av samme glass eller flaske
  • Regelmessig vask og desinfisering av leker i skole og barnehagen
  • Skittent og vått tøy puttes i pose og sendes med hjem

 

Kommuneoverlegen

Ansvarlig Kommuneoverlegen. Sist endret 14.03.2017
Fant du det du lette etter?
Login for redigering